Oppdatering fra natt til fredag 25. mai

I kveld spiste vi middag på et dyrt sted. Casa Leon har fersk tunfiskbiff. De har byttet kokk siden jeg var der sist, og serveringen var litt sen - tallerkenen hadde nok stått litt for lenge før den kom ut. Den var fortsatt varm, og grønnsakene var varme og hadde skikkelig tyggemotstand – mot normalt her i dette landet. Man er like flinke til å koke i hjel grønnsakene her som vi er i Norge, minst. Men tunfiskbiffen hadde hvilt såpass at det var bare en fjerdedel av den som fortsatt var rå; det skal være bare en liten stripe oppe og nede som har stekeflate, ellers skal det være sashimistruktur. Grønnsakene var ferske og lokale, og de hadde til og med lagt en kjempereke og noen blåskjell på asjetten min. 

Det gjorde ikke så mye at maten hadde ventet litt før den kom ut. Mina var snill i vognen ved siden av, mannen åt godt andebryst med Banyuls-saus, Raiko fra Le Petit Café kom stadig og sjekket at alt var bra med oss, vi drakk en fin lokal rosévin.

Vi spiste ute fordi jeg ikke har kapasitet til å lage to måltider om dagen når jeg jobber så mye som nå. Hadde laget lunsj hjemme, og noen ganger kan sikkert mannen lage middag, men han måtte ta ny runde med insektspray nå i kveld, og så måtte vi lufte etter spraying, så da måtte vi gå ut uansett.

Har en kjedelig og litt stor jobb akkurat nå. Er lei før jeg har kommet ordentlig i gang. Men det er OK betalt. I morgen skal jeg slite meg opp tidlig og passe på at jeg får en god økt på Café Sola før lunsjgjestene kommer, så hjem og lage lunsj og sove lunsjlur, så tilbake til Sola igjen og gi seg kanskje i åttetiden. Det er bare om å gjøre at jeg får sove om natten … Det er ikke det at jeg ser eller kjenner insekter, det er det at jeg tror jeg gjør det. Så spretter jeg opp og slår på nattbordslyset og inspiserer madrassen, mannen våkner helt, Mina våkner nesten, jeg finner ingen insekter denne gangen heller – det har vi jo aldri gjort her, til tross for bittene legen sier helt sikkert er fra veggdyr – men jeg ligger på ank helt til jeg er så dødstrøtt at jeg nesten svimer av. Så snorker jeg i tre-fire timer før Mina våkner, og da er jeg så sliten at jeg er sur. Det er ikke kult, jeg er sånn som pleier å våkne glad.

Insektene og søvnen er det eneste problemet nå, ellers har vi det veldig fint. Jeg skjønner ikke hvordan mannen kan sovne så lett, jeg. Ja, og så har Mina varmeutslett rundt nakken og i albuene, men det hadde hun i Norge også, tror ikke man kan si at vi gjør noe ekstra galt her. Vi er veldig obs på alt hun kanskje kan komme til å reagere negativt på. Etter i kveld har hun kanskje fått myggstikk, da, men som mannen sier, så må hun jo utsettes litt for det andre folk opplever, hun kan jo ikke leve i et helt sterilt miljø.

Hvis familie kommer ned hit, så bør vi reservere plasser på forhånd, uansett hvilken restaurant vi skal gå på. Det er allerede masse folk her, og vi hadde Raiko som fikset plasser til oss – den gamle, fulle mannen som driver nabokafeen. Kjent ham i noen år nå, og kom nærmere ham da vår felles venn Feri døde. Min hovedrett i dag kostet 23 euro og var i det øvre sjiktet, og Casa Leon er blant de dyreste stedene. Tror de har hele menyer med tre retter til femtini eller noe. Men min hovedrett var enorm, min lokalt fiskede tunfiskbiff var minst dobbelt så stor som en vanlig kubiff. Jeg kunne også tenke meg å servere mat her hjemme hos oss, i hvert fall for et par måltider. Det er noe eget med å kjøpe og tilberede mat man finner på markedet, for eksempel. Vi har stoler til seks personer, og bordet har klaffer vi kan slå ut. Og så er det ekstra greit når Minas seng, stellebord, vippestol og lekematte er rett i nærheten.

Nå kom jeg på at en viss tante er allergisk mot skalldyr! Oioioi. Da er det i hvert fall viktig å reservere bord på forhånd og si at det ikke må komme noen skalldyr i nærheten av maten! Den ferske kjempereken og de blåskjellene jeg fikk på tunfiskbiffen min stod ikke på menyen i dag, de var bare en bonus, liksom, men slikt er jo ikke en bonus for alle.

Ja, nå er det fire minutter til selvbestemt leggetid. En røyk ut vinduet, så hop! til sengs. Ersch, gruer meg litt til jobben i morgen. Er så bortskjemt med morsomme jobber som det er moro å oversette. Disse tekstene bryr jeg meg ikke om. Og så er Mina så søt når jeg drar, og så sitter mannen der i bar overkropp og pusler Taj Mahal … jaja, det var dette jeg skrev under på!