Figueras, baby

Vi har hatt det veldig slitsomt med disse insektene. Huseieren har kjøpt ny seng og madrass til oss, og vi har gjort svære tiltak som har kostet oss mye i både penger og energi. Da vi begynte å bli bitt igjen på ordentlig etter å ha fått ny madrass, vel, da ble det nok, og vi sa at vi måtte flytte hvis han ikke fikk inn skadedyrutryddere.

Skadedyrfirmaet Rentokil kommer i morgen. Vi hadde en inspektør derfra på befaring i forrige uke, og halv ni i morgen tidlig kommer det folk som skal rote rundt med gift overalt i leiligheten vår. Vanligvis råder de folk til å bli borte i ett døgn; fordi vi har en liten baby bør vi bli borte i minst to døgn. Vi har bestilt hotell i Figueras, Dalìs fødeby, der favorittmuseet mitt ligger. Det er ikke langt herfra, rett på den andre siden av grensen - spansk Katalonia.

 Ikke rart jeg kalte det "Eggsentralen" da jeg var liten

Men fy faen så slitsomt alt dette er. Jørn har vasket og tørket alt av tekstiler på vaskeriet i dag. Vet ikke hvor mange søppelsekker det var - fem? Alt av klær, puter, pledd, kluter, bamser - virkelig alt. Tror det er femte gangen han har slept med seg alt vi har av tekstiler ut i heten, bare for å jobbe hardt med vasking i vaskeriet, der det er enda varmere. Jeg har passet Mina og vasket ting og laget mat og - ja, det å passe Mina er virkelig en heldagsjobb. Hun er så nydelig som en baby kan få blitt, men jeg får enda mer respekt for mannen når jeg er alene med henne en hel dag, som nå. Jeg er ikke laget for å holde på med baby hele tiden, spesielt ikke når jeg samtidig skal renske leiligheten, vaske, lage middag og jobbe ++. Ja, for jeg hadde glemt at jeg måtte ta korrektur på noe i dag, men jeg fikk aldri tid til å dusje - man har lite lyst til å gå ut i boksershorts og singlett med gulp på og gårsdagens sminke og fett hår ... men vi har internett hjemme, så jeg fikk fikset alt fra kjøkkenbordet! Hurra! Det går ikke an å jobbe sånn med store oppdrag, men det å ha nett hjemme er perfekt til slike halvtimesting.

Så, ja, vi skal til Figueras. Vi har fått beskjed fra forsikringsselskapet at de ikke dekker hotell for oss. :( Må spørre huseier, og siden han ikke har nevnt det, dekker sikkert ikke hans forsikring våre tvungne hotellopphold, heller. :( Er lei av å kommunisere med huseier. Vet at jeg må gjøre det, for behandlingen skal gjentas tre ganger, i tre uker. Vi har altså til sammen seks netter med hotell og å spise ute - vips, så er det seks hundre euro, altså en måneds husleie ... vi har jo ikke råd til det. Gah.

Jeg har jobbet såpass at jeg faktisk tjener litt penger, men revisorfirmaet spiser opp det meste. Jeg tjente såpass mye i fjor at jeg burde ha meldt over fra en ting til noe annet, og det gjorde jeg ikke, og plutselig er firmaet mitt, mitt lille tullefirma! satt i en slags karantene der revisorene må sende inn en mini-selvangivelse for meg hvert kvartal. Jeg ville aldri ha eget firma, jeg, jeg har jo ikke peiling på disse tingene i det hele tatt, men jeg måtte ha det, siden kundene mine ble flere og flere - og utenlandske. Jeg prøvde i det lengste å klare meg med å bare sende kopi av skattekortet mitt rundt. Jørn sier at det første året er verst økonomisk sett, det kommer til å bli bedre etter hvert. Jeg håper det. Jeg tjener ikke nok til å gi revisorene 4500 i kvartalet, eller hva det nå er. Og elleve tusen som førstegangsbetaling. Og baby koster penger. Det koster penger å bli kvitt insekter, og å vaske alt vi har av tekstiler igjen og igjen. Det koster i hvert fall penger å reise bort på en ferie man aldri ville ha tatt seg råd til under normale omstendigheter. 

Greia er at huseieren nylig hadde pusset opp leiligheten, og han ville leie den ut etter hvert, umøblert, over lengre tid. Da jeg tok kontakt med huseierens mor og var litt despo, sa hun "men min sønn har jo en leilighet! Den er imidlertid umøblert - jeg skal se hva jeg kan gjøre med det" - og så møblerte de leiligheten vår med brukte møbler, inkludert stellebord og seng til Mina. De er dritsnille, det er det som er vanskelig når man skal sette hardt mot hardt. Og det er sannsynligvis i de brukte møblene at problemet ligger. Hvis insektene opprinnelig bare var i den gamle sengen, vel, så har de spredd seg nå. Uansett om det er vegglus eller hva som helst (vi har fortsatt ikke sett det som biter oss, men Rentokil har forsikret oss om at uansett hva det er, så dør det nå, og både inspektøren og legen vår har sagt at slike bitt er det bare vegglus som lager). Det koster sannsynligvis huseieren en formue å spraye leiligheten. Fordi moren hans ville være snill med oss og satte en masse møbler inn her. Og jeg er så glad i moren hans, og jeg vet at det er snakk om en forretningsavtale og - og - og - det er litt vanskelig, ja. Don't mix business and pleasure.

De eneste insektene vi faktisk har sett er noen trespisere. De heter vrillettes på fransk, vet ikke hva det er på norsk. Det er ikke termitter, men det ligner. De liker ikke menneskeblod, de spiser bare tre, men de faller fra bordet og stolene og er et klart tegn på at disse møblene ikke er helt - ja. Uh, jeg tror aldri jeg kommer til å kjøpe brukte møbler igjen. I hele resten av mitt liv. Vi har minst ti slike trespisere i en tett boks nå, vi skulle vise dem til skadedyrinspektøren (det var han som bekreftet at det var trespisere, men vi hadde allerede skjønt at det ikke var det som bet oss, for trespiserne beveger seg sakte, og de er store, og vi har funnet alle bortsett fra én i stua - det som spiser på oss må være lite, kjapt og blodsugende), og jeg har sendt epost til huseierens foreldre om dem. For hva om de har lagret bordet og stolene sammen med andre ting hjemme hos seg selv? Uansett om vi hadde blitt bitt av disse mystiske usynlige dyrene eller ikke, så hadde de hatt behov for hjelp til å ta knekken på disse trespiserne. Stolene våre er fulle av hull. De skal jo ha leieboere etter oss, også.

Vi har brukt to måneder på å prøve å finne føttene våre. Jeg har jobbet for mye, hatt mye magevondt, insektbittene har vært ubeskrivelig (faktisk) plagsomme, banken brukte to måneder på å gi oss et kort slik at vi kunne kjøpe nettdings - men nå har vi kort og nett, og det kommer folk som skal fikse insektproblemet. Og Mina har fått vaksine og legen hennes her mener at hun har det kjempebra. Da er det bare å håpe at resten av oppholdet blir litt lettere.

Om ikke annet skal vi ha to netter på et hotell med boblebad på rommet nå, og besøke yndlingsmuseet mitt. Det vil helt sikkert gjøre oss godt. Det er faktisk litt fint å vite at det ikke er noen vits i å spise på hotellets gourmetrestaurant - Mina vil nok ikke sette pris på det - og jeg vil heller ligge på sengen og se på BBC News og spise spekepølse, faktisk, og ikke våkne av at det klør sinnsykt fordi noe har mumset på meg i løpet av natten igjen. Åh, det kommer til å bli så bra.