Rapportering fra natt til lørdag 26.

Uhuhuhu. Noe spiser fremdeles på oss. Klokken er 0431, jeg har stått opp alene. Våknet av at rumpa mi klødde noe infernalsk. Vekket mannen, for Mina lå uansett ved siden av ham og trengte litt hjelp – hun smatter og/eller vrir seg så støyende noen ganger at hun til slutt våkner av det selv, må ha en beroligende hånd og få en smokk eller bamsen Arvid Pedersen for å sovne tungt igjen. Mannen lyste i sengen vår – null insekter, som vanlig. Men kunne konstatere at både han og jeg har nye stikk i rumpeområdet. Jeg har noen svære, saftige midt på venstre rumpeball, og ett helt ved trusekanten! Vi har fått Aerius (antihistaminer), kortisonkrem til å smøre på stikkene og kortisoltabletter av legen, fordi han mente vi hadde så allergisk reaksjon. Jeg har gått rundt og tenkt at vi sikkert kan få vepsestikk nå uten at vi merker det. Der tok jeg altså feil. Og sengen er sprayet med et eget stoff kjøpt på apoteket, spesielt mot vegglus.

Jeg vil ha rumpa mi i fred!

Nå når vi skal til Norge i sommer, hvordan skal vi da gjøre det med bagasjen? Det virker som det er sånn ”én gang vegglus, alltid vegglus”, og vi kan frakte jævlene uten at vi ser dem. Kan jo ikke ta med faenskapet til Røssnes, der vil de i hvert fall få steder å gjemme seg, og der skal det jo være tre babyer i sommer.  Vi må kanskje spørre noen i Bodø om å overnatte en natt før vi drar til Røssnes, slik at vi kan fryse ned alle tingene våre. Hvem har stor nok fryser til to kofferter, tro? Hvem tør å ta oss i hus? Kan ikke spørre pappa og Henny, jeg blir så allergisk der at det er bare å glemme.

Og i går ødela jeg jobbedagen min fordi jeg kastet opp, ble bra bare utpå på kvelden, og nå når jeg sitter oppe alene midt på natten klokken 0440 skjønner jeg jo at det ikke nødvendigvis blir en bra jobbedag i morgen, heller. Kall meg Einstein! AAAAAAHHHHHH jeg er lei av å klø. Mistenker at det ikke var ueffen mat, men medisinene som lagde kvalm(e) hos meg.

Kastet opp så mye i går at det er vanskelig å svelge nå. Alt blir liksom sittende fast midt i brystet.

Har en stor frist på tirsdag, har ikke tid til dette mølet. Skulle ønske jeg var som mannen, at jeg kunne sovne igjen.  Ikke nett, får ikke logget meg på Spotify. Irriterer meg at jeg har Vanessa Paradis på alle spillelistene mine, også i Windows media player. Og jeg burde selvsagt fortalt Spotify da jeg var på nett at jeg skulle bruke Spotify uten nett. Akkurat som med Steam, for å spille Civ. Det har jeg gjort, da, kan spille både Civ og SimCity. Men vil ikke kaste bort mer tid, må jobbe mens jeg har hjerne.

Collioure er stille, bortsett fra noen som drar noe på hjul et sted et stykke unna. Hører ikke om det er noen som drar på en stor koffert eller om det er søppelfolkene som allerede har begynt på jobb. Ser ikke gekkoen som pleier å være på fasaden på andre siden av gaten. Vet ikke hvorfor, men den pleier å berolige meg.  

Madame Ramone, huseierens mor, kom innom i går. Hun gjentok det huseieren har sagt, at han er for å kaste sengen og madrassen, og kjøpe ny. Føles teit når vi ikke vet hvor insektene er. Hvorfor kaste en helt utmerket seng? Men legen mente at det helt sikkert var sengen og at bittene våre helt sikkert var fra vegglus. Jeg fortalte Madame at det på norsk heter vegglus (eller veggelus, da, med denne binde-e’en jeg ikke liker), mens det på fransk heter sengelus. De kan jo gjemme seg i hva som helst, men det er gjerne noe som er laget av tre. Jeg sa at vi i det minste må vente i åtte dager, slik det står på sprayboksen. Men nå har vi altså nye bitt, tre dager etter å ha sprayet med apotekproduktet som skal ta akkurat vegglus.

Føler meg både overdramatisk og underdramatisk samtidig. For eksempel mener både mannen og legen at det er OK at vi er her med lite barn, tross vegglus. Andre venninner med barn ville funnet et annet sted å bo, men det er ikke mulig å finne et nytt sted til denne prisen, jeg brukte alt jeg hadde av kontakter for å ro i land dette. Skal vi reise tilbake til Norge og bo i mammas kjellerleilighet på grunn av insekter? Eller leie dårlig leilighet i Oslo mens vår fine leilighet er leid ut til noen andre, og få skikkelig dårlig råd? Når alt ellers her går så bra? Nei, det synes jeg ikke at vi skal. Må jo bare lære meg å leve med dette på et vis.

Og alt ellers her går faktisk veldig fint. Mannen og Mina klarer seg meget bra alene, og jeg har store oppdrag. Når dette er ferdig på tirsdag, skal jeg begynne med en ny greie på onsdag. Kjedelige greier begge oppdragene, og fra norsk til engelsk, selv om jeg helst vil jobbe til norsk. Gode oversettere oversetter bare til morsmålet sitt. Men gode penger, ja. Jeg jobber faktisk og tjener penger med dette nye lille firmaet mitt mens mannen passer Mina, akkurat som planlagt. Og vi kunne så vidt klart oss på bare mannens farspermisjon, men det er jo mye bedre at jeg får inn noe, ja. Betyr østers og vin på restaurant, det, og flere leker til Mina. Hun nyter helt klart å bli stimulert masse.

Fandens oldemor. Jeg har vært forskånet for bitt på rumpa til nå. Nå har jeg til og med mensen for første gang siden jeg ble gravid, har inspisert bindet også, ingen insekter der heller … Nei, det man ikke kan fikse, det må man lære seg å takle. Men jeg klarer ikke å sovne igjen. Så da får jeg jobbe. Det får ikke hjelpe at jeg ikke har nett, noe får jeg vel til. Det er så masse Business English at jeg slår opp hvert tredje ord når jeg jobber på Café Sola. Annie Fishydiva har kanskje ingen eksamen i oversetting, men hun har faktisk eksamener i Business English for foreigners fra Oxford!  Pass with distinction både nivå én og to. Jeg kunne tydeligvis noe en gang. Så hva om jeg bruker hjernen min nå, da, og slutter å syte?

Mannen skulle fått bankkort fem dager etter at han fikk bekreftelsen på at den franske kontoen hans var i orden. Det er mer enn en uke siden nå, tror jeg. Vi får ikke lov til å kjøpe internett uten både 1) fransk adresse, 2) fransk konto og 3) fransk bankkort eller sjekkhefte. Blir deilig når jeg bare kan sjekke eposten min hjemme, og ha sene morgener uten angst for ubesvart jobb. Må vel gå til banken og spørre om hva det er som skjer nå.

Klokken er 0513. Rumpa mi svir.

Klokken er 0612, nå har søppelfolkene begynt et annet sted i byen, langt borte-lyd. Jeg jobber og har litt panikk når jeg tenker på at jeg sikkert må sove på dagen i dag, mens jeg burde ha jobbet ordentlig på Sola, og mens babyen kommer til å være våken. Her er svære artikler jeg ikke har begynt på engang. Fuglene hyler som gale. Himmelen blir raskt lyseblå. Tok meg en røyk ut vinduet. Gekkoen var ikke der, men på det forlatte gekkohuset på andre siden av gaten satt det en katt på taket igjen. Den minner meg om Krishna, katten til pappa og Henny.  Reservert og sjeleskadet, men sikkert full av kjærlighet når man har vunnet tillit. Den stikker av når den skjønner at jeg har sett den.

Spillelistene mine er infiserte av Vanessa Paradis og Dr. Hook-ballader! Hva har jeg tenkt med?!

Der slo gatelyset seg av. Det er en eldgammel lykt som ser ut som den burde vært oljefyrt. Får elektrisitet fra en tykk ledning som gekkoen liker å gjemme seg bak. Gatelyset er av, da er det vel offisielt morgen, da.

Og der skrev jeg ”vompny” i stedet for ”company”, og ”strgh” i stedet for ”strengthen”. Man må faktisk ha hjerne for å jobbe, og for å ha hjerne må man ha søvn. For første gang på mange år lurer jeg på om jeg bør gå til doktoren igjen og spørre om sovetabletter.