Champagne. Huitres. Un temps gris.

Coucou! Her er det ikke varmt aa vaere. Skyene loeper rundt paa himmelen som om de skulle vaert ADHD-unger som utelukkende har blitt foret med sukker og kunstige tilsetningsstoffer i tre uker. I det ene oeyeblikket er det litt blaa himmel, men iskald vind. I neste oeyeblikk er det regn og varm bris. Jeg kler av og paa meg fortere enn ADHD-foreldre klarer aa loepe etter ungene sine.

Kom for tre dager siden, og hadde det ikke goey da Georg drog. Naar sjelevennen min er borte, ser jeg virkelig hvor rare alle andre er. Hvorfor snakker ingen om mat? Hvor er trangen til aa diskutere hva man aat til frokost? Hvorfor synes de jeg er rar som har med kjoeleskap? Hvorfor vet de ikke hva ting betyr paa franske menyer, hvorfor gaar de paa pizzarestauranter og bestiller spagetti? Og hvorfor har ikke de historier aa fortelle om den gangen de reiste paa bryllupsreise til Sokotra? Jeg bare spoer.

Det er mange okeie her, og vi har ikke hatt saa mye tid til aa bli kjent, saa det blir nok bedre. Skulle det mot formodning ikke bli det, byttes mesteparten av klassen ut om to uker uansett.

Foreloepig er vi fire fra Nord-Norge her, forresten. Ho Tysfjord, Ho Kirkenes; Ho Andoeya og jeg. Jeg liker Ho Kirkenes veldig godt, hun skal videre et eller annet sted for aa studere matte. Jeg har tenkt aa be henne paa restarant, kino eller begge deler i helgen. Jeg har tenkt aa bevilge meg oesters og sjampanje, nemlig. Hater dubbede filmer, men man maa jo laere, og det gaar to tegnefilmer her for tiden. Dubbing blir liksom bedre paa tegnefilm.

Jeg hadde ikke trengt aa bekymre meg for nivaaet, jeg har ingen vanskeligheter med aa foelge med. Faktisk har jeg nesten kjedet meg litt, men det slipper jeg nok naar vi begynner med gramatikken.

Har ikke noe kamera eller fon med kamera, saa det blir ingen bilder med det foerste. Savner alle sammen allerede, jeg. Men det gaar sikkert oever straks jeg faar oesters og sjampanje-

Reiseblues

I dag drar jeg fra gamlelandet, og blir borte i fire måneder.

Er melankolsk.

Gleder meg, men er smertelig klar over hvor mye jeg kommer til å savne kjæresten min. Verst er det at han ikke kan besøke meg så mye som da jeg var i Spania. Det kommer sannsynligvis til å ta mer enn en måned før vi for se hverandre igjen etter i morgen, og den tanken river og sliter i hjerterøttene mine.

Låvefesten var veldig vellykket, selv om Trine, Hege og jeg ble sittende til mer enn soloppgang, og jeg dermed gikk glipp av mine foreldres avreise neste morgen. Mange hyggelige mennesker, natt-dart, alle mulige slags gode drikkevarer og beundring av oppussingsarbeidet fra tdligere på dagen.

Jeg kommer til å få nytt tlfnr i Frankrike, skal sende det rundt når jeg får det. Vil sette veldig pris på både sneglebrev og eposter; adresse kommer etter hvert.

Norge er grått i dag. Like greit.

Låvefest! Frankrike!

Oki!

I dag er det dagen før låvefest. Men allerede i kveld skal flere av oss samles, jeg er så heldig at jeg får tre av mine fire flotte foreldre der, og Georg skal lage sin sinnsyyyykt gode risotto. (Alle bryllupsgjestene som gav oss penger i gave, er ansvarlige for Georgs risotto-evner. Vi brukte nemlig halvparten av pengene til kokkekurs i Firenze på forsommeren. Skal bruke andre halvparten på kokkekurs i Frankrike, men det blir det kanskje et år til.) I morgen blir det hønsesuppe, kokt av meg, og jeg skammer meg ikke for å si at jeg gleder meg mest til maten i kveld.

Jeg reiser til Frankrike kort tid etter helgen. Har vært litt hemmelighetsfull i forhold til denne reisingen, men det var fordi jeg ikke hadde lyst til å si det var sikkert før hver eneste sten hadde blitt snudd. Jeg har, som ventet, kommet borti noen problemer som gjorde at jeg nesten ikke kunne reise, men problemene er løst nå, og jeg blir altså i Frankrike frem til jul. Der skal jeg studere språk, kultur og historie. Forhåpentigvis synes det norske universitetet at det er greit at jeg gjør det i et semester, og at jeg kan komme tilbake til Norge etter jul for å studere litteratur videre. Hvorfor gjøre det enkelt, når man kan gjøre det vanskelig?

Misunner kjæresten min sitt opphold på Sildajazzen, men gudene skal vite at det er ham vel unt å kose seg. Den mannen fortjener bare det beste.

Vi innså i går at det er veldig greit med disse bildene på bloggen, men jeg har verken kamera eksternt eller på mobilen. Vi får se hva vi for til. Det hadde vært morsomt å kunne gi litt visuelt livstegn fra meg de neste fire månedene, også.

Fikk et nydelig brev fra Marry i går, sånn a propos ingenting. For dem som måtte være i Tromsø-området i januar: Hun skal utstille bildene sine på G. Nøyaktig dato ikke satt, men altså en gang i begynnelsen av måneden.

Nå skal jeg straks vekke The sleeping beauty, og så skal vi ta oss tid til en rolig frokost før vi haster videre i verden. Hoka hey!

Sundsvall

Sundsvall har delvis overskyet himmel og ca tyve grader, og jeg har verdens beste kjæreste.

Hytta i Vika

Jeg er sammen med bestemoren min! Seige, fine dama ser godt ut, men været her er grått. I dag skal vi inn til Vika. Juhu!