Mer flufferubuff

Har løpt fra rom til rom med berter hengende etter meg, og nå sitter jeg på rumpa i gangen. De har slafset og fnist og hylt og til slutt, da jeg fikk et arbeidsrom for meg selv, så kom de inn dit for å spille av intervjuene sine. (I min gruppe har vi spilt av intervjuene våre hjemme. På hyblene våre. Hvorfor klarer ikke de det? Hvorfor må de absolutt være det eneste stedet det er stille? Hm? Hm?) Da jeg gikk tilbake der jeg hadde vært i begynnelsen, satt en av dem igjen og sludret i mobilen sin - og slafset tyggegummi. Med så stor og åpen munn at det så ut som hun trente på å få inn en rokkering der. Dermed gikk jeg på gangen - og hva skjedde da? Rokkeringjenta kom etter meg, slang stumpen sin ved siden av min, slafset meg opp i ansiktet og sa: - Hva gjør du da? Jeg svarte at jeg jobbet - for det gjorde jeg - og da sa hun: - Guuud! Er du på nett! Og begynte å granske det jeg holdte på med - noen Jung-tekster og en samtale på MSN med Georg som ikke funket fordi nettet bare hengte seg opp.

Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg prater drit om disse jentene, for de er egentlig fine personer på bunnen. De er bare litt... brødhodete. Den ene - som skal studere juss i Paris og faktisk egentlig er dritglup - presterte å si, her forleden, at kvinner burde slutte å syte og innse at de faktisk er dårligere ledere enn menn. At det er flere menn som er ledere fordi de er så mye flinkere. Og at alle damelederne hun hadde møtt var dårlige ledere. Og så kom hun med et eksempel: Alle damer som sitter i skrankene i hele verden er sure.

Jeg er ikke alltid like flink til å beherske meg, men da sa jeg: - Det var interessant! Nå må jeg visst gå og legge meg. God natt. Og så gikk jeg.

Som sagt er mange av dem bra folk. Men det hender altså likevel jeg blir veldig takknemlig for at jeg har funnet meg to som er litt eldre og jeg kan prate... litt annerledes med. Hilja, som er i ferd med å ta doktorgraden i matematikk (noe med kvanteregning, hun er såååå smart). Hun er 29 og fra Kirkenes. Og Silje fra Namsos, som har bodd i Toulouse i flere perioder, og som snakker ganske flytende fransk - men som skriver det veldig dårlig fordi hun nesten ikke har hatt franskundervisning. Hun er 27 og skal studere statsvitenskap. Dessverre drar Silje til Toulouse den femte september, tror jeg, og Hilja reiser til Angers i midten av september.

Har møtt Håvard, jeg. Ved en tilfeldighet. Håvard Bakke Astrup, eller i hvilken rekkefølge disse etternavnene hans er. Det viser seg at han bor her med innfødt samboer (vakker & intelligent, akkurat som Mme Baratte sa) og fin liten sønn. Snart to år og den hjerteknuseren. Var hos dem på lørdag, til lunsj. Først en liten øl. Så forretten, serranoskinke og honningmelon. Deretter hjemmelaget quiche lorraine med salat, og til dessert var det vanlijeis med ferske bær fra markedet dagen før: bringebær, blåbær og skogsbær. En mørk rosévin fulgt hele måltidet. Håvard var kokken i huset, og gutten, Aksel, ropte: "kokk!" og "øye!" med jevne mellomrom. Ikke så dumt.

Ja, vel, er fornøyd, men sliter faglig. Eri den gruppen med høyest nivå, og holder meg slik sett godt over vannet, men jeg snakker altså dårligere nå enn da jeg kom. Helt katastrofalt. Jeg håper bare denne perioden ikke varer så lenge. Eller at jeg er sterk nok psykisk til å komme meg gjennom den uten å ha det altfor kjipt.

Nå skal jeg straks begi meg ut i det som høres ut som en høststorm. Været her har til nå vært akkurat så uforutsigbart som det sies å være. Har drøssevis med lekser til i morgen, og i tillegg må jeg reise opp til Carrefour for å få tak i insektmiddel - jeg ble nesten spist opp i natt. Med vinduet igjen.

Håper alle der hjemme har det superduperfint.

Telefooooon

Javel! Altså, for å oppklare - eller ikke å oppklare - så vet jeg ikke sikkert om jeg betaler når noen ringer på mitt franske telefonnummer. På nettsiden til telefonoperatøren min står det at jeg betaler. Ikke så mye som om man skulle ringt til mitt norske nummer, men dog. Imidlertid! Har jeg en sånn tjeneste som gjør at jeg kan sjekke saldoen hele tiden. Og i følge den har jeg brukt veldig lite penger. Og Georg har jo ringt meg i hvert fall én gang. Ergo tenker jeg at det koster ganske lite å ringe meg på mitt franske mobiltelefonnummer. Uansett har vi altså en telefonboks ute i gangen, Georg har nummeret dit. Den er ofte opptatt, men det går an å sende meg en melding for å høre om den er ledig eller ikke.

Fransken har stoppet opp litt. Har lært ganske mye, og det fører til at jeg snakker dårligere enn før. Både fordi jeg blir mer forvirret av å tenke så det knaker mens jeg snakker, og fordi jeg er blitt redd for å prate nå. Argh!

Hadde tenkt å skrive mer, men jeg må forflytte meg. En av de yngste i klassen sitter plutselig i samme rom og SLAFSER tyggegummi.

På nett på ordentlig

Endelig er jeg på nett med egen maskin! Nå blir alt så meget bedre. Selv om jeg altså hadde det bra fra før av. For det har jeg. Nå har jeg bare vært her en liten stund, og det kan godt hende det ikke blir så lett etter hvert, men akkurat nå er det altså ok. Er bra at mange andre også har dårlig råd; vi spiser stadig salater hjemme om kveldene. Og vi går i studentkantinen hver lunsj; mange går også dit om kveldene, men det orker ikke jeg. Som Georg jo har nevnt, har jeg et lite kjøleskap, og jeg har passet på å ta med kasserolle og diverse kjøkkenutstyr. Kantinematen er mye bedre enn i Norge, men konseptet er også veldig annerledes. Man får et treretters måltid for litt under tre euro; man må først kjøpe noen billetter som man siden får betale med, for man kan ikke betale måltidene med vanlige penger. Men hvis man, som jeg erfarte den første dagen, forsyner seg med mer enn det måltidet liksom bør inneholde, må man betale ekstra - med kontanter.

Måltidet består av en forrett som gjerne er en eller annen salat, for eksempel med krabbestikker og ris. Porsjonene er ferdig danderte på store tefat; man velger seg en, så stiller man seg i kø for varmmaten. Det kan være pizza der også, men vanligvis kan man velge mellom tre-seks typer kjøtt, like mange grønnsaksvarianter (og franskmenn regner poteter og ris som en grønnsak) og en type fisk. Man får varmmaten sin, og man går til dessertdisken og velger johgurt (naturell eller frukt), sjokolademousse eller ost. (Dette er stedet man også kan gjøre feil, og velge en terning med smøreost - den koster nemlig ekstra.) Ved kassen finner man i tillegg et lite brød, og det er egne vanndispensere med filter flere steder. Og mikrobølgeovn, heldigvis, for maten min er gjerne kald når jeg får satt meg. Man kan forresten også velge både brus og vin, og så betale for det. Det merkelige er at det ikke er en kaffekopp å oppdrive i kantinen; det må man tilbake til automatene ved klasserommene for å få.

I dag åt eg det beste kantinemåltidet til nå: Skate i smørsaus med stekt squash. Forreten var et tefat med småmakrell, og desserten var et tefat med to kraftige stykker ost: En camembert og en... ja, hva heter nå den osten igjen? Det har jeg visst glemt. Men god, det er den. Jeg ble faktisk så mett i dag at det var helt sprøtt. Jeg kunne virkelig betalt på ordentlig for det måltidet, jeg mener, ute på byen. I stedet kostet det noe sånt som... 2,70, tror jeg det er. Heh. Utrolig.

Jeg legger ut et bilde jeg har funnet på nett av der jeg bor. Eller? Neida. Det ville ikke han internett la meg gjøre. Jaja, det er vel for mye forlangt å klare alt på én gang.

Håper alle i gamlelandet har det bra. Jeg har bare vært borte i kort tid, kortere enn jeg gjerne pleier, men jeg er så veldig klar over at jeg skal bli her så lenge. Så jeg savner dere, alle sammen. *Klem*

Bordell!

Flinke Georg har lagt ut bilde. Til glede baade for meg og for andre; haaper jeg.

Har det bra; savner folk, men naa er det saa travelt at jeg ikke har tid til surmuling. Har laert kjempemye fransk allerede; blir glad naar jeg kjenner hvor flink jeg er, og molefunken naar min nye venninne Silje fra Namsos demonstrerer at det finnes noen flinkere. Silje, soesteren hennes, en fransk kompis de hadde garvd opp et eller annet sted og jeg var paa en restaurant her forleden - der Georg og jeg ogsaa var. Vi maatte vente i flere timer paa maten! Jeg har aldri opplevd et saant bordell foer (fransk for "fryktelig rot", som ordboken min sier). Har dessverre ikke tid til aa vaare lenge paa nettet av gangen, men; vel, jeg lever altsaa, og jeg propper hodet mitt fullt av kunnskap, og magen full av mat. Tata-

Fan for fon

Glemte aa si at jeg har faatt fransk fonkort som jeg kan motta samtaler paa. Og meldinger; saaklart. Goggen har nummeret.

Champagne. Huitres. Un temps gris.

Coucou! Her er det ikke varmt aa vaere. Skyene loeper rundt paa himmelen som om de skulle vaert ADHD-unger som utelukkende har blitt foret med sukker og kunstige tilsetningsstoffer i tre uker. I det ene oeyeblikket er det litt blaa himmel, men iskald vind. I neste oeyeblikk er det regn og varm bris. Jeg kler av og paa meg fortere enn ADHD-foreldre klarer aa loepe etter ungene sine.

Kom for tre dager siden, og hadde det ikke goey da Georg drog. Naar sjelevennen min er borte, ser jeg virkelig hvor rare alle andre er. Hvorfor snakker ingen om mat? Hvor er trangen til aa diskutere hva man aat til frokost? Hvorfor synes de jeg er rar som har med kjoeleskap? Hvorfor vet de ikke hva ting betyr paa franske menyer, hvorfor gaar de paa pizzarestauranter og bestiller spagetti? Og hvorfor har ikke de historier aa fortelle om den gangen de reiste paa bryllupsreise til Sokotra? Jeg bare spoer.

Det er mange okeie her, og vi har ikke hatt saa mye tid til aa bli kjent, saa det blir nok bedre. Skulle det mot formodning ikke bli det, byttes mesteparten av klassen ut om to uker uansett.

Foreloepig er vi fire fra Nord-Norge her, forresten. Ho Tysfjord, Ho Kirkenes; Ho Andoeya og jeg. Jeg liker Ho Kirkenes veldig godt, hun skal videre et eller annet sted for aa studere matte. Jeg har tenkt aa be henne paa restarant, kino eller begge deler i helgen. Jeg har tenkt aa bevilge meg oesters og sjampanje, nemlig. Hater dubbede filmer, men man maa jo laere, og det gaar to tegnefilmer her for tiden. Dubbing blir liksom bedre paa tegnefilm.

Jeg hadde ikke trengt aa bekymre meg for nivaaet, jeg har ingen vanskeligheter med aa foelge med. Faktisk har jeg nesten kjedet meg litt, men det slipper jeg nok naar vi begynner med gramatikken.

Har ikke noe kamera eller fon med kamera, saa det blir ingen bilder med det foerste. Savner alle sammen allerede, jeg. Men det gaar sikkert oever straks jeg faar oesters og sjampanje-

Reiseblues

I dag drar jeg fra gamlelandet, og blir borte i fire måneder.

Er melankolsk.

Gleder meg, men er smertelig klar over hvor mye jeg kommer til å savne kjæresten min. Verst er det at han ikke kan besøke meg så mye som da jeg var i Spania. Det kommer sannsynligvis til å ta mer enn en måned før vi for se hverandre igjen etter i morgen, og den tanken river og sliter i hjerterøttene mine.

Låvefesten var veldig vellykket, selv om Trine, Hege og jeg ble sittende til mer enn soloppgang, og jeg dermed gikk glipp av mine foreldres avreise neste morgen. Mange hyggelige mennesker, natt-dart, alle mulige slags gode drikkevarer og beundring av oppussingsarbeidet fra tdligere på dagen.

Jeg kommer til å få nytt tlfnr i Frankrike, skal sende det rundt når jeg får det. Vil sette veldig pris på både sneglebrev og eposter; adresse kommer etter hvert.

Norge er grått i dag. Like greit.

Låvefest! Frankrike!

Oki!

I dag er det dagen før låvefest. Men allerede i kveld skal flere av oss samles, jeg er så heldig at jeg får tre av mine fire flotte foreldre der, og Georg skal lage sin sinnsyyyykt gode risotto. (Alle bryllupsgjestene som gav oss penger i gave, er ansvarlige for Georgs risotto-evner. Vi brukte nemlig halvparten av pengene til kokkekurs i Firenze på forsommeren. Skal bruke andre halvparten på kokkekurs i Frankrike, men det blir det kanskje et år til.) I morgen blir det hønsesuppe, kokt av meg, og jeg skammer meg ikke for å si at jeg gleder meg mest til maten i kveld.

Jeg reiser til Frankrike kort tid etter helgen. Har vært litt hemmelighetsfull i forhold til denne reisingen, men det var fordi jeg ikke hadde lyst til å si det var sikkert før hver eneste sten hadde blitt snudd. Jeg har, som ventet, kommet borti noen problemer som gjorde at jeg nesten ikke kunne reise, men problemene er løst nå, og jeg blir altså i Frankrike frem til jul. Der skal jeg studere språk, kultur og historie. Forhåpentigvis synes det norske universitetet at det er greit at jeg gjør det i et semester, og at jeg kan komme tilbake til Norge etter jul for å studere litteratur videre. Hvorfor gjøre det enkelt, når man kan gjøre det vanskelig?

Misunner kjæresten min sitt opphold på Sildajazzen, men gudene skal vite at det er ham vel unt å kose seg. Den mannen fortjener bare det beste.

Vi innså i går at det er veldig greit med disse bildene på bloggen, men jeg har verken kamera eksternt eller på mobilen. Vi får se hva vi for til. Det hadde vært morsomt å kunne gi litt visuelt livstegn fra meg de neste fire månedene, også.

Fikk et nydelig brev fra Marry i går, sånn a propos ingenting. For dem som måtte være i Tromsø-området i januar: Hun skal utstille bildene sine på G. Nøyaktig dato ikke satt, men altså en gang i begynnelsen av måneden.

Nå skal jeg straks vekke The sleeping beauty, og så skal vi ta oss tid til en rolig frokost før vi haster videre i verden. Hoka hey!

Sundsvall

Sundsvall har delvis overskyet himmel og ca tyve grader, og jeg har verdens beste kjæreste.

Hytta i Vika

Jeg er sammen med bestemoren min! Seige, fine dama ser godt ut, men været her er grått. I dag skal vi inn til Vika. Juhu!