for første gang i år. Artig å være i et land der det snør i oktober.
Siste lesedag før to eksamener i morgen formiddag. Så Henny på middag, så helg med hele familien; blir litt av et opplegg. De to eksamenene mine er fra før jul i Caen, de siste av de jeg måtte ta via UiO pga. streiken der nede. Nervøs. Er vanskelig.
Time nå straks, med merkelige læreren jeg skrev om forrige gang. Nervøs for dét også.
Fordi jeg var flink til å lese i går, var jeg utslitt og la meg like før midnatt. Ergo våknet jeg kvart over fem med mange merkelige drømmer i hodet. Hva er det for en mekanisme som gjør at kroppen min ikke klarer å sove lengre enn fem timer når jeg legger meg før midnatt?
Det ble en vakker morgen etter hvert. Alene med kaffe, frokost og snøen som dalte dovent ned.
onsdag, oktober 29, 2008
torsdag, oktober 16, 2008
Hverdag
Hadde en fremføring i går som var helt latterlig. Læreren avbrøt meg stadig, spurte om noe, svarte på sitt eget spørsmål, sa jeg burde svart på det i oppgaven min - og det gjorde jeg jo, men hun hadde jo avbrudt meg midt i... Det gjorde hun så mange ganger at det gikk ca. tyve minutter, og jeg hadde tatt tiden på meg selv og fått syv, så sa hun at vi ikke bare kunne høre på meg, vi måtte høre på de andre også. Så jeg sluttet midt i slutten min, midt i en setning. I pausen etterpå kom en jente bort til meg og sa hun hadde grått hvis det hadde vært henne. Jeg syntes bare hele situasjonen var usedvanlig tåpelig, og vel, det er jo synd hvis jeg ikke får noen godt karakter, men herregud... dette var bare for dumt. Jeg er nødt til å sende dama en epost uansett, men lurer på om jeg bør vente litt, bør ikke sende mens jeg fremdeles er sint.
Jeg sov bare en time natten før fordi jeg jobbet med oppgaven. Jeg dro tidlig på universitetet for å bruke en ordentlig maskin. Jeg fikk en halvtime før det kom noen og stengte begge datasalene i bygget - kongeparet og den irske presidenten kom på besøk. Studentene fikk ikke jobbe, og merkelig nok ble alle oppslagstavlene strippet. Rød løper, politi, bla-bla. Så jeg fikk godt tid til å lese over oppgaven - mens jeg satt ute og frøs. Bondeknøler! Uprofesjonelle bløtsopper! Apefrø!
Jaja, det er ingen som har sagt at livet skal være rettferdig.
Apropos dét, driver jeg nå og prøver å finne ut hva jeg skal gjøre. To uker igjen til jeg skal betale en husleie jeg ikke kan betale. Jeg kan ikke la familien min støtte meg hele tiden. Jeg har ikke fått svar på om jeg får tolkejobben. Jeg kunne fått en jobb i en ferskvaredisk i en butikk, med anstendig lønn, men ville måttet slutte å studere. Jeg kan be om å få utsatt husleien litt, men det er ingen vits i hvis ikke jeg vet at jeg kan betale den senere. Selv om vi er to, og vi utsetter husleien med seks dager, vil vi, slik ståa er nå, mangle to tusen. Jeg har sett på andre steder å bo, og det er faktisk ikke så lett å finne noe billigere. Jeg regner altså flytting innad i Oslo som lite konstruktivt. Alternativene er altså... slutte på universitetet uten fullført grad og få en jobb som jeg sannsynligvis ville like, men som ikke er mentalt utfordrende og som er fysisk hard. Flytte til Bodø fordi pappa lenge har mast om at jeg skal bli lærer der. Flytte til bestemor og gå på sosialen og/eller finne en jobb der mens jeg kan passe på henne.
Eller altså håpe at kjæresten straks får full jobb eller at jeg får deltidsjobb.
Jeg skal sjekke hvordan menyen til Koskos ser ut neste gang jeg går forbi, men jeg har altså dårlig tro på den, både fordi maten kan være kjedelig og fordi mezze er en dårlig trøst for dem som faktisk vil ha tapas. Men maten er ikke dårlig, og stedet er jo hyggelig. Nja, sjekke om det egentlig er tapas, mezze eller begge deler der nå. Rust, tapasbaren på Frogner, har fått mye skryt fordi de er som "Grünerløkka på Frogner", men vin på glass bør man visst styre unna.
Hardt-arbeidende, Simone de Beauvoir-oppgaveleverende, jøbbsøkende og stabeisaktige klemmer til alle sammen
Jeg sov bare en time natten før fordi jeg jobbet med oppgaven. Jeg dro tidlig på universitetet for å bruke en ordentlig maskin. Jeg fikk en halvtime før det kom noen og stengte begge datasalene i bygget - kongeparet og den irske presidenten kom på besøk. Studentene fikk ikke jobbe, og merkelig nok ble alle oppslagstavlene strippet. Rød løper, politi, bla-bla. Så jeg fikk godt tid til å lese over oppgaven - mens jeg satt ute og frøs. Bondeknøler! Uprofesjonelle bløtsopper! Apefrø!
Jaja, det er ingen som har sagt at livet skal være rettferdig.
Apropos dét, driver jeg nå og prøver å finne ut hva jeg skal gjøre. To uker igjen til jeg skal betale en husleie jeg ikke kan betale. Jeg kan ikke la familien min støtte meg hele tiden. Jeg har ikke fått svar på om jeg får tolkejobben. Jeg kunne fått en jobb i en ferskvaredisk i en butikk, med anstendig lønn, men ville måttet slutte å studere. Jeg kan be om å få utsatt husleien litt, men det er ingen vits i hvis ikke jeg vet at jeg kan betale den senere. Selv om vi er to, og vi utsetter husleien med seks dager, vil vi, slik ståa er nå, mangle to tusen. Jeg har sett på andre steder å bo, og det er faktisk ikke så lett å finne noe billigere. Jeg regner altså flytting innad i Oslo som lite konstruktivt. Alternativene er altså... slutte på universitetet uten fullført grad og få en jobb som jeg sannsynligvis ville like, men som ikke er mentalt utfordrende og som er fysisk hard. Flytte til Bodø fordi pappa lenge har mast om at jeg skal bli lærer der. Flytte til bestemor og gå på sosialen og/eller finne en jobb der mens jeg kan passe på henne.
Eller altså håpe at kjæresten straks får full jobb eller at jeg får deltidsjobb.
Jeg skal sjekke hvordan menyen til Koskos ser ut neste gang jeg går forbi, men jeg har altså dårlig tro på den, både fordi maten kan være kjedelig og fordi mezze er en dårlig trøst for dem som faktisk vil ha tapas. Men maten er ikke dårlig, og stedet er jo hyggelig. Nja, sjekke om det egentlig er tapas, mezze eller begge deler der nå. Rust, tapasbaren på Frogner, har fått mye skryt fordi de er som "Grünerløkka på Frogner", men vin på glass bør man visst styre unna.
Hardt-arbeidende, Simone de Beauvoir-oppgaveleverende, jøbbsøkende og stabeisaktige klemmer til alle sammen
mandag, oktober 13, 2008
Teve- og matslave
Middag med Gudrun på lørdag med arabisk-indisk tema; det var veldig bra. Falaffel, ajwar, tapenade, hoummos, indiske pitabrød, en indisk gryte med røde kidneybønner, spinat og kylling, raita, auberginepuré og ristet brød med tørrstekt aubergine, blomstersalt og olivenolje. Gudrun spiser ikke kjøtt, så det var en fin unnskyldning til å lage ting med kikerter. En av de beste måtene jeg sparer matpenger på, er tørre bønner, erter og linser. En pakke tørre kidneybønner koster rundt 12 kroner, og gir i hvert fall fire ganger så mye som én boks - og da får jeg selv bestemme konsistensen. Det tar selvsagt ekstra tid, men det er blitt en koselig vane å ha bønner i bløt på benken.
Den indiske gryten var en rest fra et par dager før, og den var altså en skikkelig vinner. Raitaen bestod av et blandingskrydder, en halv boks mager kesam spedd med skummeltmelk, litt salt og en tredjedels agurk i småbiter. Gryten var altså røde kidneybønner, en pose frossen spinat (også ca. 12 kroner), tre fjerdedeler av en ferdiggrillet Rema-kylling og kraften fra den (29 kroner; rensker den, legger til side en fjerdedel til frokost eller lunsj, koker kraft på skroget med et laurbærblad i vannet), et indisk blandingskrydder med litt ekstra chilipulver og en dæsj med finhakket sjalottløk, hvitløk og olivenolje. Middagsprisen er altså lav, og normalt holder en slik porsjon til to middager for to personer - men denne ble altså så god at det bare ble igjen en liten rest etter førstegangsspising.
Middagen med Gudrun ble litt dyrere fordi jeg kjøpte en aubergine og indisk brød (totalt 18 kroner) - og fordi jeg hadde kjøpt to flasker vin. Med Gudruns medbrakte flaske og en rest dårlig brandy ble det en skikkelig helaften. Jeg hadde oliven fra før; de ble både apéro og tapenade. Et halvt glass sorte oliven, et kvart glass grønne kjempeoliven med hvitløk, olivenolje, en kvart, superfrekk chili, gresk krydderblanding og biter av en first price-hvitost er en utrolig god apetittvekker. Når hvitosten har fått trekke i denne blandingen en stund, er den ikke til å kjenne igjen.
Jeg har gitt etter, og akseptert Gudruns tilbud om hennes gamle, lille teve. Det medførte en vanvittig tevemaraton på seks timer søndag kveld, der alt fra Prison break til et merkelig program om hjemsøkte hus ble slukt, ispedd viktig informasjon om hvordan man redder foreldreløse seler i USA. Teven er nå skjult under en duk for å minske faren for konstant fordumming. Men, ja, Gudrun kom på en måte å tjene penger på - som aktmodell. Jippi. Hurra. Men her skal alt prøves, og i det minste kan man si det er for kunstens skyld.
Da sier jeg altså fra om at jeg kan ta eksamen 30. Når det gjelder restauranter i Oslo finnes det jo mye billig og bra indisk mat. Tapasbarer er gjerne gode, men absolutt dyrere - men man kan jo virkelig få en fin, uformell stemning og god mat og vin. Koskos finnes fremdeles, men nå har de visst begynt med tapas? Jeg har også prøvd en annen arabisk-inspirert restaurant som heter... Sahara eller Nomade? Jeg vet hvor den ligger, i hvert fall. Problemet med begge stedene er at det er god mat der, men når man har smakt de autentiske versjonene, kan det bli litt slapt. Vel, jeg er for alle alternativene. Jeg er veldig, veldig glad i sushi, men tror jeg er ganske alene om det i denne gjengen, og med flere rekeallergikere er det uansett et dårlig alternativ. Av samme grunn går vel thaimat ut, og rene fiskerestauranter generelt sett.
... men så en liten tanke som ikke er noen av disse tingene, og som sikkert er ganske dyr: Restauranten i den nye operaen? De har to; en skikkelig fancy, dyr en og et brasserie i foajéen. I restauranten kan man bestille fire- eller syvretters meny og på forhånd si absolutt ingen reker, for eksempel. Brasseriet har fin utsikt og à la carte-meny som er litt rimeligere, og mens restaurantens meny er absolutt franskinspirert har brasseriet både tandooriting, parmaskinke og terrine med and og foie gras. Ingen av delene oppfyller kriterier som "uformelt" eller "rimelig".
Jeg går ofte forbi en restaurant som heter Trancher . Konseptet deres er morsomt, har lest anmeldelser; man har visst bare ett valg: ei kjøttlunse av god kvalitet tilberedt lenge og sakte - smaker visstnok som fløyel - og så har man mange små grønnsaksretter å velge mellom. Jeg har alltid likt Arakatake veldig, veldig godt, men de har visst fått pålegg pga. dårlig hygiene nettopp. Restaurant Ylajali skal være drevet av de samme folkene, og ligger rett ved siden av en veldig koselig bar som heter Apotheket. Theatercaféen er ikke så dyr som man tror, men for å skape uformell stemning der, må man kunne le av folkene, konseptet og kelnerne og ta det for det det er. Noe som heter Delicatessen har også fått veldig mye skryt, men det er visstnok såpass bra kvalitet i forhold til pris at man må belage seg på venting (ingen bordbestilling) - men har altså hørt veldig mye bra om stedet, og det skårer jo både på tapas og det at det ikke er for stivt.
Mulighetene er uendelig. Jeg må slutte å skrive verdens lengste blogginnlegg, og fortsette og jobbe. Hei!
Den indiske gryten var en rest fra et par dager før, og den var altså en skikkelig vinner. Raitaen bestod av et blandingskrydder, en halv boks mager kesam spedd med skummeltmelk, litt salt og en tredjedels agurk i småbiter. Gryten var altså røde kidneybønner, en pose frossen spinat (også ca. 12 kroner), tre fjerdedeler av en ferdiggrillet Rema-kylling og kraften fra den (29 kroner; rensker den, legger til side en fjerdedel til frokost eller lunsj, koker kraft på skroget med et laurbærblad i vannet), et indisk blandingskrydder med litt ekstra chilipulver og en dæsj med finhakket sjalottløk, hvitløk og olivenolje. Middagsprisen er altså lav, og normalt holder en slik porsjon til to middager for to personer - men denne ble altså så god at det bare ble igjen en liten rest etter førstegangsspising.
Middagen med Gudrun ble litt dyrere fordi jeg kjøpte en aubergine og indisk brød (totalt 18 kroner) - og fordi jeg hadde kjøpt to flasker vin. Med Gudruns medbrakte flaske og en rest dårlig brandy ble det en skikkelig helaften. Jeg hadde oliven fra før; de ble både apéro og tapenade. Et halvt glass sorte oliven, et kvart glass grønne kjempeoliven med hvitløk, olivenolje, en kvart, superfrekk chili, gresk krydderblanding og biter av en first price-hvitost er en utrolig god apetittvekker. Når hvitosten har fått trekke i denne blandingen en stund, er den ikke til å kjenne igjen.
Jeg har gitt etter, og akseptert Gudruns tilbud om hennes gamle, lille teve. Det medførte en vanvittig tevemaraton på seks timer søndag kveld, der alt fra Prison break til et merkelig program om hjemsøkte hus ble slukt, ispedd viktig informasjon om hvordan man redder foreldreløse seler i USA. Teven er nå skjult under en duk for å minske faren for konstant fordumming. Men, ja, Gudrun kom på en måte å tjene penger på - som aktmodell. Jippi. Hurra. Men her skal alt prøves, og i det minste kan man si det er for kunstens skyld.
Da sier jeg altså fra om at jeg kan ta eksamen 30. Når det gjelder restauranter i Oslo finnes det jo mye billig og bra indisk mat. Tapasbarer er gjerne gode, men absolutt dyrere - men man kan jo virkelig få en fin, uformell stemning og god mat og vin. Koskos finnes fremdeles, men nå har de visst begynt med tapas? Jeg har også prøvd en annen arabisk-inspirert restaurant som heter... Sahara eller Nomade? Jeg vet hvor den ligger, i hvert fall. Problemet med begge stedene er at det er god mat der, men når man har smakt de autentiske versjonene, kan det bli litt slapt. Vel, jeg er for alle alternativene. Jeg er veldig, veldig glad i sushi, men tror jeg er ganske alene om det i denne gjengen, og med flere rekeallergikere er det uansett et dårlig alternativ. Av samme grunn går vel thaimat ut, og rene fiskerestauranter generelt sett.
... men så en liten tanke som ikke er noen av disse tingene, og som sikkert er ganske dyr: Restauranten i den nye operaen? De har to; en skikkelig fancy, dyr en og et brasserie i foajéen. I restauranten kan man bestille fire- eller syvretters meny og på forhånd si absolutt ingen reker, for eksempel. Brasseriet har fin utsikt og à la carte-meny som er litt rimeligere, og mens restaurantens meny er absolutt franskinspirert har brasseriet både tandooriting, parmaskinke og terrine med and og foie gras. Ingen av delene oppfyller kriterier som "uformelt" eller "rimelig".
Jeg går ofte forbi en restaurant som heter Trancher . Konseptet deres er morsomt, har lest anmeldelser; man har visst bare ett valg: ei kjøttlunse av god kvalitet tilberedt lenge og sakte - smaker visstnok som fløyel - og så har man mange små grønnsaksretter å velge mellom. Jeg har alltid likt Arakatake veldig, veldig godt, men de har visst fått pålegg pga. dårlig hygiene nettopp. Restaurant Ylajali skal være drevet av de samme folkene, og ligger rett ved siden av en veldig koselig bar som heter Apotheket. Theatercaféen er ikke så dyr som man tror, men for å skape uformell stemning der, må man kunne le av folkene, konseptet og kelnerne og ta det for det det er. Noe som heter Delicatessen har også fått veldig mye skryt, men det er visstnok såpass bra kvalitet i forhold til pris at man må belage seg på venting (ingen bordbestilling) - men har altså hørt veldig mye bra om stedet, og det skårer jo både på tapas og det at det ikke er for stivt.
Mulighetene er uendelig. Jeg må slutte å skrive verdens lengste blogginnlegg, og fortsette og jobbe. Hei!
fredag, oktober 10, 2008
Våkne opp midt på natten
er noe man gjør når man er meg og har lagt seg for tidlig. Legger jeg meg før midnatt, risikerer jeg å våkne etter bare et par-tre timer, jeg skjønner bare ikke mekanismen. Lå og prøvde å få sove igjen, men etter nesten en time fulgte jeg rådet om å stå opp når det går for lang tid. Har tatt en kopp sove-te og gjort teite ting på facebook, og når det sjålne nettet ikke har fungert (hvordan våger de!) har jeg jobbet litt med en egen, skjønnlitterær tekst jeg egentlig ikke jobber med lenger.
Var på et jobbintervju i dag, fyren var hyggelig; vi snakket om fotball og jobben virker bra - men jeg vet virkelig ikke om jeg er kvalifisert. Nå jeg sier dét, er det ikke teit kvinnetenkning, men seriøs, idealistisk tenkning - det handler om å tolke for innvandrere. "Bra" timelønn (i forhold til reiselivsbransjen...) 150 nok vanligvis, 350 hvis man tolker i sammenhenger med politi o.l. Må gå gjennom et kurs på én dag og en test før jeg eventuelt blir godkjent. Jeg har lyst på jobben. Jeg trenger en jobb, jeg har forlengst tatt ut trumf-poengene mine i kontanter og meldt meg som "mystery shopper", men denne har jeg faktisk lyst på. Jeg er imidlertid redd for at de aldri kommer til å kvalitetssikre meg i forhold til språk. Stakkars innvandrerne. Jeg trodde faktisk jeg ikke var interessant fordi jeg bare kan engelsk og fransk, men det er altså nok av invandrere fra afrikanske land der man snakker fransk, og nok av engelskspråklige lovbrytere som har krav på tolk i retten. Har gitt fra meg kontonummer og blitt mast på fordi jeg ikke har fått tak i nytt skattekort, men jeg tar alt med en klype salt. Plutselig snur foten igjen, plutselig får jeg ikke jobb på grunn av ringen i nesen, plutselig... hva som helst.
Kanskje man ikke skulle skrive blogg på nattmorgenen? Jeg er ikke egentlig nedfor, men sliten fordi jeg ikke får sove, og bekymret. Foreløpig mangler jeg fire tusen til neste husleie, og jeg vet ikke om jeg klarer å samle sammen såpass før den første i neste måned. Hvis jeg får tolkejobben, blir jeg betalt den 26. hver måned for ting jeg har gjort før den 5. Har mareritt hele tiden, men ikke sånne grusomme mareritt, mer tunge drømmer. Folk dør, jeg vet ikke hvor jeg bor og når jeg endelig har funnet ut hvor jeg bor viser det seg at leiligheten min er gangen til de andre i samme bygning. Når jeg klager over at folk stadig går gjennom min leilighet for å komme til sin egen, sier de: "Men dette visste du jo da du skrev under kontrakten!". Og det gjorde jeg jo. Jeg pleier ofte å drømme at bestemor dør, men nå drømmer jeg at andre som står meg nær, også gjør det. Og det er ofte min feil at de dør - fordi jeg er teit og overmodig. Det med leilighet er jo lett å tolke, vet ikke hva som er bakgrunnen for resten. Øhh... tjo.
Det var da svært hvor trist dette ble! Tror ikke egentlig jeg var så trist. Det går seg til. Alt går seg til.
Jeg har dessverre, dessverre fått beskjed om at jeg har to muntlig-eksamener den 30. oktober. Jeg sjekket nettopp eposten min, og brevet kom i går kveld. Jeg har mulighet til å si at det ikke passer. Det er nettopp da det store familietreffet skal være, er det ikke? Aiaiai. Jeg har mulighet til å si at det ikke passer. Jeg kan si det som det er, det er alltid en god løsning, synes jeg. Problemet mitt er at dette er de to eksamenene som står igjen etter streikesemesteret i Frankrike, altså før jul, og ikke husker jeg hva pensum var, og, blah, og jeg vil gjerne ha det overstått... men fy faen! Studieveilederen min sa jo jeg skulle ha disse eksamenene i begynnelsen av september! Å, hun har jeg vanskeligheter med å forholde meg til nå, altså. Her forleden sendte jeg henne en epost. Egentlig har jeg mer poeng enn det som kreves for å ta en bachelor - hvis tre fjerdedeler av fagene mine fra Frankrike godkjennes. Dermed burde jeg kunne starte mastergraden etter jul. Jeg sendte henne en epost (hun hadde ikke svart på de tre forrige jeg sendte henne fra Frankrike om eksamenskaos) om dette, og fristen før å søke om master etter jul er 15. oktober - hun svarte at jeg kunne komme på hennes kontor etter den 20. Nå skulle hun på tjenestereise (jeg trodde det bare var bestemor som brukte det ordet). Jeg sendte et svar superfå strakser etterpå - og fikk et "out of office-reply". Ah, putain, som man ikke skal si på fransk. Det sier seg selv at hun er den eneste studieveilederen på fransk litteratur.
Eh, jeg klager igjen. Hvis jeg legger meg igjen med dette humøret, blir nok ikke drømmene noe finere. Ok, jeg sender et svar i morgen der jeg sier at jeg kan ha eksamen da, men foretrekker helgen etter, og forklarer hvorfor. Hvis jeg må ha dem da, kan jeg jo bare lese i forkant, og selv om fagene ligger gjemt i bakhodet, kan jeg dem jo. (Å, nei! Jeg har glemt å lagre bloggen i Word, og pc'en kan slå seg av når som helst!) ... Eller var det dagen etter at familien skulle komme? Må sjekke mens jeg er på universitetet og har ordentlig nett og maskin. Må ikke befatte meg med seriøse spørsmål før klokken... seks om morgenen, med sovehjerne. Må gå på Facebook igjen og gjøre tulleting for å få meg i godt humør før jeg prøver å sove litt til.
Jeg gir dere alle en tung soveklem.
Var på et jobbintervju i dag, fyren var hyggelig; vi snakket om fotball og jobben virker bra - men jeg vet virkelig ikke om jeg er kvalifisert. Nå jeg sier dét, er det ikke teit kvinnetenkning, men seriøs, idealistisk tenkning - det handler om å tolke for innvandrere. "Bra" timelønn (i forhold til reiselivsbransjen...) 150 nok vanligvis, 350 hvis man tolker i sammenhenger med politi o.l. Må gå gjennom et kurs på én dag og en test før jeg eventuelt blir godkjent. Jeg har lyst på jobben. Jeg trenger en jobb, jeg har forlengst tatt ut trumf-poengene mine i kontanter og meldt meg som "mystery shopper", men denne har jeg faktisk lyst på. Jeg er imidlertid redd for at de aldri kommer til å kvalitetssikre meg i forhold til språk. Stakkars innvandrerne. Jeg trodde faktisk jeg ikke var interessant fordi jeg bare kan engelsk og fransk, men det er altså nok av invandrere fra afrikanske land der man snakker fransk, og nok av engelskspråklige lovbrytere som har krav på tolk i retten. Har gitt fra meg kontonummer og blitt mast på fordi jeg ikke har fått tak i nytt skattekort, men jeg tar alt med en klype salt. Plutselig snur foten igjen, plutselig får jeg ikke jobb på grunn av ringen i nesen, plutselig... hva som helst.
Kanskje man ikke skulle skrive blogg på nattmorgenen? Jeg er ikke egentlig nedfor, men sliten fordi jeg ikke får sove, og bekymret. Foreløpig mangler jeg fire tusen til neste husleie, og jeg vet ikke om jeg klarer å samle sammen såpass før den første i neste måned. Hvis jeg får tolkejobben, blir jeg betalt den 26. hver måned for ting jeg har gjort før den 5. Har mareritt hele tiden, men ikke sånne grusomme mareritt, mer tunge drømmer. Folk dør, jeg vet ikke hvor jeg bor og når jeg endelig har funnet ut hvor jeg bor viser det seg at leiligheten min er gangen til de andre i samme bygning. Når jeg klager over at folk stadig går gjennom min leilighet for å komme til sin egen, sier de: "Men dette visste du jo da du skrev under kontrakten!". Og det gjorde jeg jo. Jeg pleier ofte å drømme at bestemor dør, men nå drømmer jeg at andre som står meg nær, også gjør det. Og det er ofte min feil at de dør - fordi jeg er teit og overmodig. Det med leilighet er jo lett å tolke, vet ikke hva som er bakgrunnen for resten. Øhh... tjo.
Det var da svært hvor trist dette ble! Tror ikke egentlig jeg var så trist. Det går seg til. Alt går seg til.
Jeg har dessverre, dessverre fått beskjed om at jeg har to muntlig-eksamener den 30. oktober. Jeg sjekket nettopp eposten min, og brevet kom i går kveld. Jeg har mulighet til å si at det ikke passer. Det er nettopp da det store familietreffet skal være, er det ikke? Aiaiai. Jeg har mulighet til å si at det ikke passer. Jeg kan si det som det er, det er alltid en god løsning, synes jeg. Problemet mitt er at dette er de to eksamenene som står igjen etter streikesemesteret i Frankrike, altså før jul, og ikke husker jeg hva pensum var, og, blah, og jeg vil gjerne ha det overstått... men fy faen! Studieveilederen min sa jo jeg skulle ha disse eksamenene i begynnelsen av september! Å, hun har jeg vanskeligheter med å forholde meg til nå, altså. Her forleden sendte jeg henne en epost. Egentlig har jeg mer poeng enn det som kreves for å ta en bachelor - hvis tre fjerdedeler av fagene mine fra Frankrike godkjennes. Dermed burde jeg kunne starte mastergraden etter jul. Jeg sendte henne en epost (hun hadde ikke svart på de tre forrige jeg sendte henne fra Frankrike om eksamenskaos) om dette, og fristen før å søke om master etter jul er 15. oktober - hun svarte at jeg kunne komme på hennes kontor etter den 20. Nå skulle hun på tjenestereise (jeg trodde det bare var bestemor som brukte det ordet). Jeg sendte et svar superfå strakser etterpå - og fikk et "out of office-reply". Ah, putain, som man ikke skal si på fransk. Det sier seg selv at hun er den eneste studieveilederen på fransk litteratur.
Eh, jeg klager igjen. Hvis jeg legger meg igjen med dette humøret, blir nok ikke drømmene noe finere. Ok, jeg sender et svar i morgen der jeg sier at jeg kan ha eksamen da, men foretrekker helgen etter, og forklarer hvorfor. Hvis jeg må ha dem da, kan jeg jo bare lese i forkant, og selv om fagene ligger gjemt i bakhodet, kan jeg dem jo. (Å, nei! Jeg har glemt å lagre bloggen i Word, og pc'en kan slå seg av når som helst!) ... Eller var det dagen etter at familien skulle komme? Må sjekke mens jeg er på universitetet og har ordentlig nett og maskin. Må ikke befatte meg med seriøse spørsmål før klokken... seks om morgenen, med sovehjerne. Må gå på Facebook igjen og gjøre tulleting for å få meg i godt humør før jeg prøver å sove litt til.
Jeg gir dere alle en tung soveklem.
søndag, oktober 05, 2008
Hihi
Jeg harblitt venn med Marit, Håvards søster, på Facebook. Hun var fem da jeg var tretten i Tilly, og vi mimrer og har helt forskjellige minner. Hun virker kjempesøt,og er gravid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
