-

Atte

tror eksamen går dritt, dessverre

var ikke meningen, men skjønner fremdeles ikke hva eksamen handler om

julebord i går. Stenhousemuir. Han jeg aldri vet hva jobber med eller heter - Maleren, Svein eller byggmesteren, eller noe helt annet - spurte om hvordan det var med oss og bosituasjon nå. Jeg begynte å legge ut og han ble trist. Eller alvorlig. Jeg hadde ikke ment det slik. Han så på meg og spurte om det ikke var på tide at det handlet litt om meg nå.

Jeg vet ikke om dette er sant. Om det er mye som handler om meg, altfor lite eller akkurat passe.

Men jeg tror jeg savner frihet. Å kunne flytte dit jeg vil, om det er til Tromsø for å studere litteratur eller til Irland for å jobbe. Hvis jeg hadde gjort det, ville jeg savnet Goggen så fryktelig igjen. Hva er vitsen. Å ha et forhold. Når man aldri lever sammen. Når man lever forskjellige liv.

Jeg ville jo aldri byttet Goggen ut. Mot frihet eller hva som helst. Dessuten tror jeg at det går an å få både i pose og sekk.

Ikke si katt, før man har den i sekken, som italienerene sier.

Vært sammen med frugud og platesjappe i det siste. Fint å være tilbake i de rutinene igjen. De er de samme. De krangler og krangler og virker likevel fullstendig avhengige av hverandre, og liker de samme tingene, ser mer og er like ut. Smeltet sammen i vaner og liv.

Jeg håper og tror de er lykkelige, til tross for kranglingen. Jeg håper og tror de er av den sorten som må krangle og kjekle for å føle seg lykkelige.

Er ikke egentlig lei meg, selv om det kanskje ser sånn ut, bare litt... alvorlig.

Men straks skal jeg reise til sentrum for å møte skotter og kjæresten min, blant annet. Og det er fint. Jeg liker mørket og vinteren og å ha varme klær på meg når det er kaldt ute.

Oslo

Det føles merkelig å være i Norge igjen, og samtidig helt normalt. Jeg har helt plutselig og uten problemer forandret språk og vaner. Mat, klær, mosjon. Jeg vet ikke om jeg er spesielt representativ, men forskjellen på meg er i hvert fall foreløpig at jeg spiser mer usunt, jeg har på meg tykkere, flere og mer kjedelige klær og jeg tar heller trikken enn å gå til sentrum, selv om det er omtrent like langt som mellom leiligheten og skolen i Alicante - og der gikk jeg jo hver eneste dag. Det er som om Norge oppfordrer til å leve usunt. Jeg, som virkelig oppdaget salatens gleder i Alicante, har nå lyst på tunge gryteretter og pinnekjøtt. Jeg klagde da det ble mindre enn tyve grader i Spania, mens det er tre grader her nå, og jeg har alle ovner på fullt og tre lag klær og skjerf på inne. Når det er så kaldt inne, har jeg i hvert fall ikke lyst til å oppholde meg ute i gatene mer enn nødvendig.

Jeg lurer på om jeg likevel skal ta frem litt viljestyrke, og gå til sentrum. Det gir meg en slags pervers glede å gjøre ting som egentlig ikke er logiske.

Lesing går dritt, men jeg har begynt, og prøver faktisk, og kanskje vil FruGud hjelpe meg litt.

Og så er jeg nyforelsket. Er rart, hvordan disse følelsene kan blaffe opp igjen, og bli ordentlig intense, selv om det i følge Strongbow nå er fire år siden vi først oppdaget hverandre.

Hogar

Hogar betyr egentlig ildsted på spansk, men det blir brukt mest som vi bruker ordet hjem. Har du fornyet ildstedet ditt i det siste, står det i damebladene her.

Jeg skal straks ringe etter drosje. Blir interessant å se om det går bra, drosjene her er av den ustabile sorten, men jeg orker ikke stå og vente på flybussen i en time. Eller mer. Poenget er i hvert fall at det er umulig å finne ut når bussen skal være på det busstoppet.

Det er mange andre ting i dette landet jeg ikke liker. Og jeg kommer nok aldri til å bli så glad i det som Frankrike, for selv om Frankrike kan være helt vanvittig håpløst (streik, streik, streik), finnes det bare ikke bedre matland. Men Spania er langt oppe på listen. I løpet av tiden her har jeg oppdaget gleden av den fete, usunne manchego-osten. Jeg syntes først det smakte som vanlig hvitost, fett og kjedelig, men nå kan jeg med stolthet og glede si at min favoritt-manchego er en vellagret en, laget med bare geitemelk. Eller var det sauemelk? Faen. Jo, det må ha vært sau. Spania har gjort at jeg også, for første gang i livet mitt, kan si at jeg faktisk kjenner forskjell på flere typer olivenolje. Og jeg spiser grønn, enkel salat med olje og edikk på - ikke fordi det er sunt, men fordi det bare smaker så godt. Fordi salat har fått en ny mening.

Uansett, i prinsippet har jeg begynt å snakke litt spansk nå. Snakker fremdeles bedre fransk, men jeg kan helt klart mer spansk gramatikk en fransk. For et par dager siden belærte jeg Goggen over telefon om subjuntivo. Det var sært, gitt. Jeg liker språket, jeg liker landet. De er faktisk mye mer siviliserte enn franskmennene på mange måter.

Og nå skal jeg dra fra dette ildstedet til et annet. Goggen er et ildsted. Oslo er det ikke, Askim er det ikke, men Vestlandet før jul og Røssnes rett etter jul er litt ildsted. Men hjem kommer jeg vel ikke før jeg besøker Bestemor til jul. Det blir nok ikke manchego eller serrano der, men jeg skal nok ta med meg litt portvin, slik at hun kan få duppe av foran tv'en med et lite glass i år også.

Mista vennen sin

Heia hva?

Hva er Tufte IL? Hm? Jeg tror jeg har gått glipp av noe av det største i ny, norsk kultur. Hjelp? Noen?

TONIGHT

Previous Messages 2 of 16 Next
— Move message to folder: — Personal Folders ——————————————— Inbox Drafts Jung Sent Trash sent-mail
Subject
TONIGHT
From

Good luck and best wishes for tonight in the Ulleval..... We are right behind you!!!! The McNeills.

Denis Leary skuffer. Spiller i dårlige serier og har fått bryster, selv om han er tynn. Ooouæh.

Jeg har innbilt meg at jeg har hørt Tchaikovsky et par ganger her. Sånn helt uten videre. Jeg har sagt til meg selv at det bare har vært tull. En liten musikksnutt i hodet, underlig klart og samtidig langt borte, ja vel, det er vel noen små gnomer igjen inne i hjørnene da, har jeg tenkt.

På vei til skolen i går gikk jeg forbi barneskolen nede i gaten. Idét jeg passerte en fet, uflidd jente som glodde måpende på meg, mens de klissete hendene hennes tviholdt i sprinklene, begynte det å strømme Tchaikovsky ut av skolen. En bit av Svanesjøen. Jeg kjenner den så godt, Svanesjøen var den første klassiske CD'en jeg kjøpte, da jeg var i den nette alder av tretten år.

I dag skjedde det igjen. Jeg hadde åpnet vinduet. Svanesjøen strømmet inn, unger ble til zombier på vei inn til avguden deres. Og jeg innså at det faktisk var slik. Ingen ringeklokke. Bare Tchaikovsky hver gang det var tid for å gå inn eller ut. Så fantastisk, tenkte jeg. Før jeg husket at jeg bare har hørt Tchaikovsky. Og bare den ene, lille snutten fra, tja, ca. midt i Svanesjøen.

De ungene kommer til å hate klassisk musikk. De kommer til å bli dårlige kopier av Denis Leary.

...Øøøø...

Man reiste da ikke til Spanien for å oppleve det samme været som i Norge? Bortsett fra at det akkurat nå er verre enn i Norge, visst. I Pyrinéene og i Madrid synes de fortsatt det er flott med mye snø, men nå melder EspañaDirecto at det til og med har kommet snø i Culleras, der Store-Gugg, Mellom-Gugg. Lille-Gugg og jeg var for... halvannet år siden? To og et halvt? Uansett; gamle veiarbeidere sier det er hauger med kulde (håper det er en talemåte) der - og her i Alicante-området skal man visstnok evakuere leiligheter ved kysten. Bølger opp til tre meter og det har vært mye vind og regn i dag.

Men jeg skjønner ikke. Det virker som man bruker mer og mer tid på dette, noen ler, de fleste nervøst, men det er da ikke ille med tre meter høye bølger? Mener ikke å være Finnmark-blasert nå, altså. Det var tretten grader i dag, men det kjentes som minus tre. Hadde på ullkåpe, de varmeste støvlettene mine, skjerf, hansker - og paraply, selvsagt. Spanjolene er jo ikke kjent for å kjøre vakkert ellers, og i dag virket det som de var helt ville etter å komme seg et eller annet sted, så fort som mulig, gjerne samtidig. Så jeg ble sprutet helt ned før jeg hadde kommet halvveis til skolen. I morgen blir det hodeskallestøvler. Til skrekk og advarsel.

Schengens åpenhetspolitikk

Fikk denne i eposten i dag. Sjekk ut. Skremmende.

http://www.scrolllock.nl/passport

And all over the world it's the same

Det har blitt kaldt. Da jeg kom tilbake på søndag, var det varmt. Ganske nøyaktig ti grader mer enn i dag. Jeg gikk forbi stranden i dag, og da var det ca. fire mennesker der. Fremover blir det verre, og på spanske nyheter i dag brukte de mye tid på å fortelle at det snør i Madrid (drit i Bush, Pakistan, Frankrike og at Spania detter i fra hverandre, i flere og flere selvstendige biter og at nå, NÅ, har forskere bekreftet at valensiansk og katalansk faktisk er nøyaktig det samme språket - det snør i Madrid!). Seks-syv minutter av nyhetene ble brukt til å vise barn, reportere, kameramann og barnas foreldre i snøballkrig.

Ja.

Jeg har for sikkerhets skyld lært meg snømann-vitsen min på spansk: ¿Qué es la diferencia entre un muñeco de nieve y una muñeca de nieve? - Las pelotas.

Det hendte meg

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=109158

I Belgia, etter å ha blitt glemt igjen på en rasteplass, var det en fyr som ville kjøre etter dem med motorsykkel, men jeg ville ikke, så ble det til en situasjon som involverte fysisk vold - og slik var det jeg ødela armen min.

Stenhousemuir - East Stirlingshire 0-0

"Stenhousemuir failed to capitalise on a dominant performance as they were held at bottom club East Stirling. " - BBC og jeg er enige.

Skottland

I sofaen i Alicante igjen etter tøffe fem dager i Skottland. Strongbow hadde bursdag! Det var fint. Han hadde ballonger rundt halsen og fiiiin bursdagshatt på hodet. Kampen mot East Stirlingshire endte 0-0, helt utrolig at The Warriors ikke klarte å skåre. Ellers...

Jeg er sliten og trist. Fysisk sliten etter for mye festing, psykisk fordi jeg har to uker til alene. Jeg har det veldig ofte bra her, men jeg kjenner at jeg blir ensom når jeg er sliten. Og jeg vil ikke tilbake til Norge egentlig. Jeg vil tilbake til Frugud, Platesjappe og Strongbow. (For noen syke navn!) Er veldig rart å være en del av et par, men å være alene mesteparten av tiden.

Jeg leste om Terje Nilsen. Hadde fått veldig gode kritikker, og mente selv han burde ble et "household name" nå. Gleder meg til den - og til Mira Craigs plate, som akkurat er ferdig. Den kommer ikke før 16. januar.

Jeg glemte å ringe skolen mens jeg var i Skottland, så nå vet jeg ikke når jeg begynner i morgen. Skal ha en uke med bare to timer daglig, men timene skal være med bare meg og en lærer. Blir spennende å se hvordan det er i forhold til vanlige timer med større grupper. Var litt godt å komme til flyplassen og kjenne at spansken bare datt ut av munnen. Med teit norsk aksent og sjelden korrekt - men det at det i det hele tatt kommer ganske naturlig, er jo ikke så verst.

Noe av det triveligste i Skottland var Alan og Myra igjen. Jeg vet fremdeles ikke hva Alan jobber med, men Myra og jeg snakket om feministisk litteratur denne gangen. Og de har fint hus og god kaffe. Fine, rare menneskene. Festen for å feire at det var 10 år siden Stenhousemuir vant Challenge Cup, var ikke spesielt morsom. Hørte ikke hva noen av de trege talerne sa. Mange sov. Særlig nordmenn. Ragnar sloknet så og si straks han hadde satt seg. Børnene hadde det trivelig, tror jeg, og jeg hadde det så trivelig med dem at jeg kjenner at jeg savner dem også.

Hoka hey.

Et a propos

dette med tid - hvordan har det seg at min post om fiesta ser ut som den ble publisert før Strongbows om flytting? Er det ingenting her i verden som kan fungere sånn halvveis normalt? Hvor er det blitt av REGLENE??

Fiesta, streik, fiesta, streik, fiesta, streik, fiesta, streik-

Altså! Disse landene! I Franrkike er det alltid en streik som gjør at man ikke får gjort det man skal; og så ender man opp med å sove på kontoret til stasjonmesteren på Gare de Perpignan. Men i Spania er det alltid en fiesta. Man aner fred og ingen fare, går ut før siestaen (bare det å venne seg til at alt er stengt i flere timer midt på dagen tar jo litt tid) - men finner at alt er stengt likevel, for, ja, det er fiesta - for en eller annen St. - vanligvis - men i dag er det dagen for alle sanktene. Når de har en dag for alle sammen, kunne de ikke bare kuttet ut de dagene for hver enkelt? J-zuz.

Roseborg spiller mot Real Madrid, står det i vinduet til baren på hjørnet. Den er åpen, nemlig. Apoteket, derimot, er ikke åpent; i dag er det til og med så mye fiesta at halvparten av nød-apotekene er stengte. I ren trass nekter jeg å gå ut og se kampen. (Jeg hadde ikke giddet holde ut så mye ydmykelse i offentligheten likevel, men nå har jeg i hvert fall en grunn.)

Hvis det skulle komme rare språk-folk hit, stenger vi bare bloggen for andre enn medlemmer. Beklager ubetenksom adressesløsing. C'etait un accident.

Jævla fiesta!