Siste dag i nord

I dag bærer det sørover, i morgen mot vest. Her i Bodø har de to søte små, Georg og jeg vært samtidig, og det var jo unormalt, uventet og veldig fint.
Jeg er fryktelig bekymret for studiene mine i Frankrike nå. Jeg jobbet som en tulling i går, og skrev en side. Har vel omtrent syv igjen, og oppgaven skal leveres om fem dager. Har mobilisert franske venner og kjenner jo stoffet godt, problemet er bare den franske formen. Det formelle er ikke likt de norske systemene, og det formelle er viktigere enn selve tankene. Husker veldig godt den gangen jeg var tretten i Tilly og ikke engang fikk vurdert en oppgave jeg hadde gjort fordi "ce n'est pas propre"; jeg hadde ikke det formelle riktig, og dessuten hadde jeg brukt viskelæret feil, slik at det var grå streker på arket. Skandale.
Jeg skal gjøre mitt beste og spørre professoren min om jeg får gjøre det på nytt hvis det ikke blir godkjent. Problemet er bare at før eksamenene i februar, har jeg syv slike oppgaver.
Nyttårsaften var fin, som vanlig. Pappa lagde en usedvanlig god reinsteik, Georg var kvissmester og folk var snille med hverandre.
Vel. Jeg er ikke helt på plass i meg selv. Gjennom hele ferien har jeg faktisk villet tilbake til Frankrike for å få begynt med studiene igjen, og jeg har vært bekymret nesten hele tiden. Jeg liker ikke å være bekymret. Jeg trenger å finne en løsning som gjør at jeg klarer å være skjerpet og å jobbe samtidig som jeg ikke er bekymret.
Det har likevel vært veldig bra å feire jul med bestemor, selvsagt, og hyggelig at pappa kom. Hurtigruten er selvsagt bra, jeg vet ikke om jeg vet om noen bedre reise.
Godt nyttår til alle sammen. Bonne année-

Middag i Porsangergata 4

Juletur

Oppdatering fra Hiljas fine leilighet: Alt vel!

Ble forsinket med mer enn fire timer i går, og ble mer eller mindre sur for dét. Heldigvis hadde jeg altså ikke bestilt båt før i dag, for hadde jeg bestilt til i går, ville jeg ikke rukket den. I går møtte jeg også flere gamle forfatterstudiekompiser, i dag blir det Yngve og hans italienske søsterfamilie før jeg legger ut på de nordnorske bølgene. Gleder meg veldig, veldig, veldig til å være på et hav igjen.

Nå har Hilja lagd havregrøt og satt frem salami, gresskarkjerner og kaffe. Bra service! Forresten fant vi ut i går at vi begge gikk rundt med en Dostojevskij-bok i vesken. Artig.

Julegaver og forkjoelelse

Advent her er solfyllt, gitt. Er merkelig. Men natten er superjulete, med glorete lysdekorasjoner overalt, og jeg begynner nok aa bli litt fransk, for jeg synes det er fint. Jeg er fullstendig nedsyltet, vaaknet av det klokken fire paa nattmorgenen. Har et kjempestort hode, tusen liter snoerr i kroppen og en hoste som hoeres ut som en doeende gris.

Naa er alle billetter i forbindelse med julen bestilt, unntatt 3-5, men da tror jeg det blir bil. I den forbindelse kom jeg paa den vanvittige summen jeg maatte betale for overvekt i fjor; til tross for at mange hadde sendt gaver direkte til bestemor hadde jeg med meg altfor mye. Siden det var snakk om gaver til oss begge, blir det jo lett mye, og jeg hadde ogsaa med noen franske godsaker. Saa vil jeg altsaa minne venner og familie om at jeg er en fattig student som helst vil ha eventuelle julegaver sendt direkte til bestemor, og/eller be om at de er veldig lette.

Jeg gleder meg veldig til hurtigruten. Jeg gleder meg saa til det aa bare sitte ved et vindu og stirre i sort hav.

Naa skal jeg gaa paa Monoprix og kjoepe troestemat. Skulle egentlig paa restaurant med noen finske venner i kveld, men det har jeg avlyst. Takk og lov for at det kom en pakke fra Georg med norske aviser i dag, og mormors labber kom i gaar, saa jeg kan stelle pent med meg selv. God bedring fra meg til meg.

L'Eglise St. Pierre sous la pluie

Jeg ser det er en nesten maaned siden jeg har skrevet her - det er vel like lenge som streiken paa universitetet mitt har vart. I ettermiddag hadde jeg med datamaskinen Marit har vaert saa snill aa laane meg mens min repareres i Norge for aa gaa paa nett i den eneste bygningen som ikke er blokkert - og den vakre, rosa Skype-telefonen min mor har gitt meg. Fremme og pesende etter bratte trapper, oppdaget jeg at jeg hadde glemt kortet som gir traadloest nett, saa da var jeg jo like langt. Gikk ned i byen igjen, men kaster bort penger paa en nettcafé fordi tanken paa aa bruke tre kvarter paa aa gaa frem og tilbake i regnet er uttholdelig. Tenkte bare jeg skulle si fra at jeg har det bra og saann.

Er sliten i dag; har hatt en herlig helg med en masse vinprodusenter - men det tar paa. Georg reiste fredag, og da trengte jeg intenst aa tenke paa noe annet. Kristina, en av jentene i den norske laererklassen, og jeg gikk paa messe for noe de kaller vins naturels - mer ekstreme enn oekologiske. For fem euro fikk vi smake paa 2-300 viner, og i begynnelsen var vi veldig serioese - paa slutten var alt bare hurra-meg-rundt. Vi ble kjent med flere folk (kan det ha noe med at vi var de to eneste blonde, norske jentene der aa gjoere?) og Kristina var veldig lei seg da hun maatte dra fordi hun hadde en annen avtale. Jeg ble invitert til aa bli for aa spise middag, og det ble en kjempeopplevelse. Hele arrangementet foregikk i en kirke, og etter aa ha lukket doerene for publikum (men ikke for hun blonde, norske), lagde man langbord og serverte tre retter tilberedt av flere av regionens mest kjente kokker. Det var ikke vondt - og at vinen floet, er vel unoedvendig aa si.

Jeg orket ikke dra til kirken paa nytt i gaar, men jeg moette igjen flere av mine nye vinvenner paa stambaren min om kvelden. Saa bar det avgaarde for aa spise igjen, men denne gangen var det en restaurant, og alle betalte. 25 euro var billig for et storslaatt maaltid, men for mye naar man har trang studentoekonomi. Da var det jo heldig at all vinen var gratis, for restauranten hadde tillatt at produsentene hadde med seg egne flasker. For en gjeng. De kom fra hele landet; jeg foretrakk en hvitvin fra Languedoc-Rousillon og en fra Jura, og jeg er invitert til aa tilbringe en uke paa vingaard i baade Jura og Alsace naar jeg vil.

Saa i dag er jeg sliten, men er veldig fornoeyd med helgen og byen. Selv om det regnet da jeg gikk ned fra universitetet naa nettopp, var det vakkert aa gaa gjennom det moerke slottsomraadet og sa taarnet til St. Pierre-kirken lyse opp.

Alle paa mitt fakultet var bedt om aa moete foreleserne sine i dag paa grunn av streiken. De hadde faatt forhandlet seg frem til aa bruke et amfi som var altfor lite til flere hundre studenter, men beskjedene vi fikk var likevel klare. Et semester maa ha minst 8 undervisningsuker. Foreloepig har ikke streiken vart saa lenge at det er noe problem. Vi skal begynne aa jobbe med ekstraoppgaver med noen av foreleserne via epost, men ikke alle foreleserne vil jobbe saann. Jeg har sett paa en av oppgavene, og jeg faar helt klart troebbel med aa foelge med. Jeg har kontinuerlig kontakt med studieveilederen min i Oslo, og orker ikke bekymre meg saa veldig. Har franskforelesninger for utlendinger, vinkurs og matlagingskurs. Foreloepig har jeg absolutt ikke noe problem med aa faa tiden til aa gaa, i hvert fall.

Naa skal de faktisk stenge her, for oppussing. Det var dumt, jeg skulle bestille billetter i kveld. Jaja. Dere vet at jeg lever og har det bra. Je vous embrasse.