En søndag igjen

Tilbake fra Spania i går kveld. Rakk kampen, og Norge vant altså 3-2. Kan møte Skottland på onsdag med en smule stolthet. Men det var en ræva kamp, har ikke store forhåpninger til de norske unge menns samlede ferigheter.

Bet Georg to ganger på flyet i går. Litt for mye gin & tonic. Han syntes ikke det var hyggelig.

Karma er en fin ting. Gav bort Norge-Skottland-billetten min til Georgs førstefødte, men hadde SÅ lyst til å gå selv. Følte meg idiotisk når jeg burde følt meg flink. Så ringte Postbanken og fortalte at jeg hadde vunnet to billetter. Hæ-hæ-hæ. Tar med 1 stk bestis. Hun har bursdag i dag. Skal feire med ost og vin fra Frankrike. Vi kjørte nedover med den spanske bilen på tirsdag. En overnatting i Metz, en i Montpellier. Sistnevnte var en dyr by, men fin blanding mellom fancy-schmancy-moderne og vakkert gammeldags.

På turen trykket vi i oss gåselever i forskjellige varianter, nordfranske pølser, diverse versjoner av fransk og spansk karamellpudding, penne med fløtesaus og kamskjell, overstore calvados, landlige patéer og tynne, ekle pommes frites. Hva er det med franskmennene og fritene deres? Hvorfor er det slik at frites, det franske av det franske, er det engelskmenn som lager best? Why?