Skottland

I sofaen i Alicante igjen etter tøffe fem dager i Skottland. Strongbow hadde bursdag! Det var fint. Han hadde ballonger rundt halsen og fiiiin bursdagshatt på hodet. Kampen mot East Stirlingshire endte 0-0, helt utrolig at The Warriors ikke klarte å skåre. Ellers...

Jeg er sliten og trist. Fysisk sliten etter for mye festing, psykisk fordi jeg har to uker til alene. Jeg har det veldig ofte bra her, men jeg kjenner at jeg blir ensom når jeg er sliten. Og jeg vil ikke tilbake til Norge egentlig. Jeg vil tilbake til Frugud, Platesjappe og Strongbow. (For noen syke navn!) Er veldig rart å være en del av et par, men å være alene mesteparten av tiden.

Jeg leste om Terje Nilsen. Hadde fått veldig gode kritikker, og mente selv han burde ble et "household name" nå. Gleder meg til den - og til Mira Craigs plate, som akkurat er ferdig. Den kommer ikke før 16. januar.

Jeg glemte å ringe skolen mens jeg var i Skottland, så nå vet jeg ikke når jeg begynner i morgen. Skal ha en uke med bare to timer daglig, men timene skal være med bare meg og en lærer. Blir spennende å se hvordan det er i forhold til vanlige timer med større grupper. Var litt godt å komme til flyplassen og kjenne at spansken bare datt ut av munnen. Med teit norsk aksent og sjelden korrekt - men det at det i det hele tatt kommer ganske naturlig, er jo ikke så verst.

Noe av det triveligste i Skottland var Alan og Myra igjen. Jeg vet fremdeles ikke hva Alan jobber med, men Myra og jeg snakket om feministisk litteratur denne gangen. Og de har fint hus og god kaffe. Fine, rare menneskene. Festen for å feire at det var 10 år siden Stenhousemuir vant Challenge Cup, var ikke spesielt morsom. Hørte ikke hva noen av de trege talerne sa. Mange sov. Særlig nordmenn. Ragnar sloknet så og si straks han hadde satt seg. Børnene hadde det trivelig, tror jeg, og jeg hadde det så trivelig med dem at jeg kjenner at jeg savner dem også.

Hoka hey.