Au revoir, Collioure

Nå er det straks slutt på denne turen. Neste tur begynner straks. Jeg har ikke lyst til å tenke på det. Vil gjerne være her lenge. Lenge, lenge, lenge.

Bortsett fra noen fysiske uhell som har satt både Marit og meg ut litt, har dette vært overordentlig deilig. Dette er så... så idyllisk.

Det er 14. juli i dag; Frankrikes nasjonaldag, og vi ble vekt av en prosesjon med flinke korpsmusikanter. Det rare var at flere av instrumentene deres hørtes ut som kazooer. Så har vi pakket, gjort ingenting og gått rundt slottet ved vannet. Vi hadde med oss to poser med gammelt brød fra hele uken, og vi skapte stor liv & røre ved å kaste biter til fisk og fugler. Vi gav bort litt brød til noen andre unger også, og alle hjertene gledet seg.

Jeg skal prøve å legge ut noen bilder herfra, men nettet går plutselig veldig tregt. Uansett. I morgen reiser vi til Montpellier. Så er det adjø til Frankrike for denne gang. Takk, Frankrike, for at du er så fint.