Har løpt fra rom til rom med berter hengende etter meg, og nå sitter jeg på rumpa i gangen. De har slafset og fnist og hylt og til slutt, da jeg fikk et arbeidsrom for meg selv, så kom de inn dit for å spille av intervjuene sine. (I min gruppe har vi spilt av intervjuene våre hjemme. På hyblene våre. Hvorfor klarer ikke de det? Hvorfor må de absolutt være det eneste stedet det er stille? Hm? Hm?) Da jeg gikk tilbake der jeg hadde vært i begynnelsen, satt en av dem igjen og sludret i mobilen sin - og slafset tyggegummi. Med så stor og åpen munn at det så ut som hun trente på å få inn en rokkering der. Dermed gikk jeg på gangen - og hva skjedde da? Rokkeringjenta kom etter meg, slang stumpen sin ved siden av min, slafset meg opp i ansiktet og sa: - Hva gjør du da? Jeg svarte at jeg jobbet - for det gjorde jeg - og da sa hun: - Guuud! Er du på nett! Og begynte å granske det jeg holdte på med - noen Jung-tekster og en samtale på MSN med Georg som ikke funket fordi nettet bare hengte seg opp.
Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg prater drit om disse jentene, for de er egentlig fine personer på bunnen. De er bare litt... brødhodete. Den ene - som skal studere juss i Paris og faktisk egentlig er dritglup - presterte å si, her forleden, at kvinner burde slutte å syte og innse at de faktisk er dårligere ledere enn menn. At det er flere menn som er ledere fordi de er så mye flinkere. Og at alle damelederne hun hadde møtt var dårlige ledere. Og så kom hun med et eksempel: Alle damer som sitter i skrankene i hele verden er sure.
Jeg er ikke alltid like flink til å beherske meg, men da sa jeg: - Det var interessant! Nå må jeg visst gå og legge meg. God natt. Og så gikk jeg.
Som sagt er mange av dem bra folk. Men det hender altså likevel jeg blir veldig takknemlig for at jeg har funnet meg to som er litt eldre og jeg kan prate... litt annerledes med. Hilja, som er i ferd med å ta doktorgraden i matematikk (noe med kvanteregning, hun er såååå smart). Hun er 29 og fra Kirkenes. Og Silje fra Namsos, som har bodd i Toulouse i flere perioder, og som snakker ganske flytende fransk - men som skriver det veldig dårlig fordi hun nesten ikke har hatt franskundervisning. Hun er 27 og skal studere statsvitenskap. Dessverre drar Silje til Toulouse den femte september, tror jeg, og Hilja reiser til Angers i midten av september.
Har møtt Håvard, jeg. Ved en tilfeldighet. Håvard Bakke Astrup, eller i hvilken rekkefølge disse etternavnene hans er. Det viser seg at han bor her med innfødt samboer (vakker & intelligent, akkurat som Mme Baratte sa) og fin liten sønn. Snart to år og den hjerteknuseren. Var hos dem på lørdag, til lunsj. Først en liten øl. Så forretten, serranoskinke og honningmelon. Deretter hjemmelaget quiche lorraine med salat, og til dessert var det vanlijeis med ferske bær fra markedet dagen før: bringebær, blåbær og skogsbær. En mørk rosévin fulgt hele måltidet. Håvard var kokken i huset, og gutten, Aksel, ropte: "kokk!" og "øye!" med jevne mellomrom. Ikke så dumt.
Ja, vel, er fornøyd, men sliter faglig. Eri den gruppen med høyest nivå, og holder meg slik sett godt over vannet, men jeg snakker altså dårligere nå enn da jeg kom. Helt katastrofalt. Jeg håper bare denne perioden ikke varer så lenge. Eller at jeg er sterk nok psykisk til å komme meg gjennom den uten å ha det altfor kjipt.
Nå skal jeg straks begi meg ut i det som høres ut som en høststorm. Været her har til nå vært akkurat så uforutsigbart som det sies å være. Har drøssevis med lekser til i morgen, og i tillegg må jeg reise opp til Carrefour for å få tak i insektmiddel - jeg ble nesten spist opp i natt. Med vinduet igjen.
Håper alle der hjemme har det superduperfint.
Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg prater drit om disse jentene, for de er egentlig fine personer på bunnen. De er bare litt... brødhodete. Den ene - som skal studere juss i Paris og faktisk egentlig er dritglup - presterte å si, her forleden, at kvinner burde slutte å syte og innse at de faktisk er dårligere ledere enn menn. At det er flere menn som er ledere fordi de er så mye flinkere. Og at alle damelederne hun hadde møtt var dårlige ledere. Og så kom hun med et eksempel: Alle damer som sitter i skrankene i hele verden er sure.
Jeg er ikke alltid like flink til å beherske meg, men da sa jeg: - Det var interessant! Nå må jeg visst gå og legge meg. God natt. Og så gikk jeg.
Som sagt er mange av dem bra folk. Men det hender altså likevel jeg blir veldig takknemlig for at jeg har funnet meg to som er litt eldre og jeg kan prate... litt annerledes med. Hilja, som er i ferd med å ta doktorgraden i matematikk (noe med kvanteregning, hun er såååå smart). Hun er 29 og fra Kirkenes. Og Silje fra Namsos, som har bodd i Toulouse i flere perioder, og som snakker ganske flytende fransk - men som skriver det veldig dårlig fordi hun nesten ikke har hatt franskundervisning. Hun er 27 og skal studere statsvitenskap. Dessverre drar Silje til Toulouse den femte september, tror jeg, og Hilja reiser til Angers i midten av september.
Har møtt Håvard, jeg. Ved en tilfeldighet. Håvard Bakke Astrup, eller i hvilken rekkefølge disse etternavnene hans er. Det viser seg at han bor her med innfødt samboer (vakker & intelligent, akkurat som Mme Baratte sa) og fin liten sønn. Snart to år og den hjerteknuseren. Var hos dem på lørdag, til lunsj. Først en liten øl. Så forretten, serranoskinke og honningmelon. Deretter hjemmelaget quiche lorraine med salat, og til dessert var det vanlijeis med ferske bær fra markedet dagen før: bringebær, blåbær og skogsbær. En mørk rosévin fulgt hele måltidet. Håvard var kokken i huset, og gutten, Aksel, ropte: "kokk!" og "øye!" med jevne mellomrom. Ikke så dumt.
Ja, vel, er fornøyd, men sliter faglig. Eri den gruppen med høyest nivå, og holder meg slik sett godt over vannet, men jeg snakker altså dårligere nå enn da jeg kom. Helt katastrofalt. Jeg håper bare denne perioden ikke varer så lenge. Eller at jeg er sterk nok psykisk til å komme meg gjennom den uten å ha det altfor kjipt.
Nå skal jeg straks begi meg ut i det som høres ut som en høststorm. Været her har til nå vært akkurat så uforutsigbart som det sies å være. Har drøssevis med lekser til i morgen, og i tillegg må jeg reise opp til Carrefour for å få tak i insektmiddel - jeg ble nesten spist opp i natt. Med vinduet igjen.
Håper alle der hjemme har det superduperfint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar