Begivenhetsrik tid

Jeg har klart å få og bli kvitt nyrebekkenbetennelse, levert inn oppgave om Mme de Lafayettes Princesse de Clèves og Molières Le Misanthrope, vært på Fett-lansering og sett Lindkvist lose Marit Eikemo, Vigdis Hjorth, Gerd Brantenberg og Margaret Olin gjennom feministiske farvann på Mono i Oslo, vært på Jung-redaksjonsmøte på Kunstnernes Hus og ikke ropt at vi er den nye vinen, men gått videre til den nye, herlige restauranten ved det gamle SAS-hotellet som heter Chocolat og blant annet inntatt tallerken med spekemat og oster fra landene ved Middelhavet (og slått fast at de har veldig mye god mat, faktisk er ganske billige og sårt trenger flere kelnere), reist til Tromsø for å være med på årsmøte og festmiddag i anledning Nordnorsk forfatterlags 35 års-jubileum, blitt frastjålet kombinert lommebok og filofax under opplesning av blant annet tekster om en viss bestemor på Magerøya, møtt Hilja, Ingvild, Yngve og mange bra forfatterfolk, selvfølgelig blant annet Marry, men også John Gustavsen, som i løpet av kvelden begynte å fortelle om barndomsminner der min far var en av hovedpersonene, fly ned igjen til Oslo og møte kjæresten min på flyplassen, for han hadde vært i Stavanger og vi drog sammen derfra til Svein, Guro og Solveig, og selv om sistnevnte hadde lagt seg og slett ikke utsøtte noen ubehagelige brøl, ble det en svært behagelig aften med blant annet hjemmelagd pizza med både spekeskinke, geitost og mozzarella, og takk og pris for at kjæresten min og jeg hadde en lang søndagsformiddag sammen, med brønsj med posjerte egg og oppskåret frukt, for ellers hadde vi nok ikke klart å fortsette med å hente husets yngste hos hennes mor tidligere enn vanlig på søndagene; vi skulle nemlig inn til Oslo for å overvære en konsert, men først måtte vi jo ha mer mat, og da gikk vi på en herlig restaurant med japansk og koreansk mat som heter Nam Kang og ligger i Torggata (for øvrig ikke langt fra der Rød Ungdom holdt til i min spede ungdom for tre tusen år siden) og fikk den ene herlige retten etter den andre (anbefales virkelig, både for dem som liker rå og stekt mat - absolutt en av de beste hovedstadske restaurantene jeg har vært på; ikke spesielt dyr, men såpass ofte full at det lønner seg å bestille bord) før vi gikk videre til Oslo Spektrum og lot oss underholde av den libanesisk-kolumbianske artisten Shakira. Og, jada, hun fremførte Underneath your clothes.