Oversiktsbilde fra Morgadinhas restaurant; det finnes ikke flere bord enn dem vi ser her.
Morgadinhas fancy fasade.
Lykken er en kald øl på et varmt tog.
Frokost ved bardisk i Lisboa.
Georg foran klosteret i Belèm.
Georg foran... et eller annet i Lisboa.
Hm? Cola light?
Da vi forlot Lisboa visste vi på forhånd hvor trasig toget kom til å være, så vi fant ut at vi skulle slukke sorgene våre med vin og mat. Vi hadde handlet inn spekeskinke og -pølse, vin, portvin, vanlig skinke, kirsebærtomater, grovt brød, tre typer ost; to av dem av geitemelk, serranoskinkepostei... og sikkert enda mer. Vi hadde reist på en fredag, med et fullt tog, der man kunne røyke overalt, til Georgs fortvilelse, og vi delte en stappfull kupé med blant annet en mor og hennes tre barn, hvorav den yngste var baby, og i gangene løp det, natten gjennom, fulle portugisere som hoiet og skrålte til klokken var omtrent fem om morgenen, for da gikk de fleste av, og etterpå var det bare allsangen til tyske og amerikanske interrailere igjen... Så viste det seg at turen f
ra Portugal ble helt annerledes; toget var bare halvfullt, og vi delte bare kupé med en stille og høflig ukrainsk-portugisisk fyr. Maten og vinen var god likevel, den.
Mosaikkart over Lisboas gamleby, bygget av maurerne.
Blomkåløret lytter etter slektninger.
Død sardin på Morgadinhas restaurant. Enkelt, blodferskt, nydelig mat.
Gate i Alfama.
Oversiktsbilde fra Morgadinhas restaurant; det finnes ikke flere bord enn dem vi ser her.
Morgadinhas fancy fasade.
Lykken er en kald øl på et varmt tog.
Frokost ved bardisk i Lisboa.
Georg foran klosteret i Belèm.
Georg foran... et eller annet i Lisboa.
Hm? Cola light?
Da vi forlot Lisboa visste vi på forhånd hvor trasig toget kom til å være, så vi fant ut at vi skulle slukke sorgene våre med vin og mat. Vi hadde handlet inn spekeskinke og -pølse, vin, portvin, vanlig skinke, kirsebærtomater, grovt brød, tre typer ost; to av dem av geitemelk, serranoskinkepostei... og sikkert enda mer. Vi hadde reist på en fredag, med et fullt tog, der man kunne røyke overalt, til Georgs fortvilelse, og vi delte en stappfull kupé med blant annet en mor og hennes tre barn, hvorav den yngste var baby, og i gangene løp det, natten gjennom, fulle portugisere som hoiet og skrålte til klokken var omtrent fem om morgenen, for da gikk de fleste av, og etterpå var det bare allsangen til tyske og amerikanske interrailere igjen... Så viste det seg at turen fra Portugal ble helt annerledes; toget var bare halvfullt, og vi delte bare kupé med en stille og høflig ukrainsk-portugisisk fyr. Maten og vinen var god likevel, den.
Mosaikkart over Lisboas gamleby, bygget av maurerne.
Blomkåløret lytter etter slektninger.
Død sardin på Morgadinhas restaurant. Enkelt, blodferskt, nydelig mat.
Gate i Alfama.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar