Jeg er ikke fornøyd med aleksandrinerforklaringen min. Fransk har selvsagt også stavelser; trykk inni ordene. Poenget er at systemet med verseføtter forutsetter ordsammensetninger med diverse forutbestemte trykk - for eksempel daktylos, et ord som mimer sin egen betydning: tung-tung-lett.
Jepp. Dette interesserer sannsynligvis bare meg, men nå har jeg i hvert fall sagt det. Føler meg ganske trygg på akkurat dette området, og tror fremdeles dette er et område jeg har fordeler i forhold til franske studenter. Det hjalp imidlertid ikke i dag; jeg skjønte svært lite av forelesningen. Det var herliggale M. Bauer og Questions de poésie, men det hjalp ikke. Jeg kjente meg som en alien i form av en rosa og turkis-stripete elefant midt i klasserommet. Jeg var nødt til å spørre om en ting som var helt esensiell for å gjøre en oppgave, og det var bæsj at jeg ikke hadde skjønt greia. Stoltheten min får det ikke bedre av at det er en annen Erasmus i den klassen; en tysk jente som på mysteriøst vis klarer å si hver setning i klasserommet nesten uten aksent - mens jeg har snakket litt med henne "privat", og da hang hun ikke med i svingene, og viste frem noe av den veldig karakteristiske, tyske aksenten. Jeg vet det er smålig av meg, men det irriterer meg altså at hun tydeligvis skjønte alt i dag, mens jeg var amøbe. Og læreren gjentok spørsmålet mitt, men da hadde han rettet et sted jeg hadde sagt hunkjønn til hankjønn.
Det gårt jo veldig fort i min verden, og jeg hadde en veldig fin dag i går. Mme Cannone fikk meg til å forstå Balzac, og jeg skrev elleve sider med notater på tre timer. At jeg ikke er på topp nå, kommer også av at jeg hadde en kjempesyk drøm i natt; jeg våknet av den halv fem og fikk ikke sove etterpå. Julien var i et svært hus som var delt i to og eid av noen brødre; han drev og løp og hoppet rundt omkring og sa at han kunne hjelpe meg - men ikke med hva. Så begynte han å kaste grønnsaker og normannisk grøt rundt seg; jeg fikk masse på klærne mine og ble sur fordi jeg tross alt må betale i dyre dommer hver gang jeg sleper klærne mine til vaskeriet.
Kjente allerede da jeg våknet at halsen min var litt sår, så det kan hende det er kroppen som sliter med noe. Får prøve å være ekstra snill med meg selv, så jeg ikke blir syk til fredag og Skottlandstur.
Om noen få timer skal jeg tilbake til universitetet, da for kjedelige franskundervisningen for utlendinger. Jeg er i den gruppen med høyst nivå, og alt det muntlige er så lett at jeg har trøbbel med hvor jeg skal gjøre av tankene mine - mens det grammatiske er så vanskelig at jeg ofte ikke skjønner bæra. Det har jeg forresten slått meg til ro med nå. Jeg orker ikke å prøve å sette meg inn i alle disse systemene når det er så mye som kommer intuitivt av snakking, lesing og skriving.
Ja, jeg ser at jeg må være snill med meg selv i kveld, jeg er helt klart for negativ. Det er en bra oppgave: Tenke på noe som kan skjemme meg bort. Klem fra FrAnnie
tirsdag, oktober 30, 2007
Hu-hei; hvor det går
Libellés :
aleksandrinere,
elefant,
fransk
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar