Ny uke, nye muligheter

Har hatt det kjipt den siste uken, jeg har ikke blitt kvitt Georg-savnet. Alt har vært mye tyngre enn jeg trodde; jeg har til og med skulket skolen en dag med obligatorisk undervsining. Så nå er jeg lei av meg selv, skal ta meg i nakkeskinnet og bare bite tennene sammen. Det føles som jeg blir dratt mellom kjærligheten til Frankrike og kjærligheten til Georg. Hvis jeg ikke tar meg sammen nå, må jeg jo dra tilbake til Norge, og få en forferdelig økonomisk smell. Og når Georg kommer på besøk, får jeg jo tross alt begge deler.

Det positive er at jeg virkelig er blitt mye flinkere i fransk; allerede nå, etter såpass kort tid. Jeg har holdt på med et manuskript på norsk, som jeg nå har begynt å oversette til fransk, bare for min egen skyld. Julien hjelper meg med skrivefeil og grammatikk. I går hadde jeg en dårlig språkdag, og likevel snakket jeg relativt godt fransk. Mitt dårligste nivå nå er bedre enn det beste nivået jeg hadde da jeg kom hit i fjor.

Dessuten har jeg funnet en ny, finurlig måte å plassere datamaskinen på inne på rommet mitt slik at jeg har litt nett. Blir slitsomt å stå på kne foran en stol i lengden, men det er nå greit å få slettet noe av søppelet i epostboksen av og til. Og en annen positiv ting er jo dette huset i H-våg. Det hadde vært fantastisk, det. Klem til alle kjente og kjære fra ta-seg-sammen-nå-jenta.