Jeg har kommet meg på plass i Sortland. Låner Sindre og Astrids leilighet midt i sentrum. Den er fin. Her er midnattssol, varm luft og kald vind. Sindre har trådløst nett, men har glemt passordet, jeg stjeler veldig variable trådløse nett av og til, men har egentlig ikke tid til å gå på nett. I natt måtte jeg bare gå og legge meg med én gang etter jobb. Eller, det vil si, jeg åt to bananer som hadde vært lunsjen min, men som jeg ikke hadde hatt tid til å spise, mens jeg konstaterte at jeg ikke hadde nett. Føttene mine skalv av smerte.
Litt mer klaging: jeg er ansatt som resepsjonist og skal jobbe som kokk til over helgen. Jeg er jo veldig glad i å lage mat, men nå har jeg altså fått én dags opplæring før jeg skal jobbe uten kokken på kjøkkenet. Det er helt vanvittig. I går skulle kokken og jeg jobbe mellom 1500 og 2300, men vi sluttet klokken 0100. Da vi skulle gå, sa hun ”oi, nå skrev jeg timer på ditt ark, ikke mitt”. Poenget var at hun bare skrev timer til midnatt. Hun pleier å være ”snill”. Det gjør også den andre ferievikaren, som skulle vært på jobb til fire men ble til syv, tror jeg. Hun sa hun skulle skrive timer til 1630, selv om hun hadde tatt det veeeldig sakte i dag. Og ferievikaren og jeg blir betalt småpenger – 130 kroner i timer uten tillegg for verken kveld eller helg. Sjefen er, etter det lille jeg har sett, en sympatisk ildsjel som strever både for å få hjulene til å gå rundt og for å ikke blir misforstått.
Jeg er nødt til å kjøpe meg fotformsko eller hva det nå enn heter. Selv etter en natt med søvn har ikke føttene mine det bra, og det blir i hvert fall ikke mindre å gjøre i dag enn i går. Jeg risikerer kanskje å gjøre sjefen min sint, og det er kanskje dumt etter nettopp å ha begynt, men jeg kommer til å fortelle henne at det er for mye jobb. Det burde være minst to andre ansatte i bedriften, helst tre. I går hadde kokken og jeg tre eller fire røykepauser, på til sammen mindre enn en halvtime, og da jeg sluttet var jeg ikke sulten en gang. Magen min hadde glemt å eksistere. Og det selv om jeg hadde vært med på å lage boknafisk med kålrabistappe og bacon, ovnsbakt, nøtteglasert steinbitfilet, røye med kremet hvitvinssaus, hvalbiff med multer, friterte klippfiskboller og fiskesuppe. Første ankepunkt er for mye jobb, andre ankepunkt er at jeg også må fungere som servitør. Jeg er ansatt som resepsjonist og må jobbe som kokk, javel, det er sprøtt og morsomt, men noen servitør er jeg, som har arvet min fars balanse og min bestemors fintfølende lynne altså ikke. Dessuten presterte jeg i går å fortelle en som nettopp hadde vært i Moseldalen på vinsmaking at Tariquet faktisk er et veldig godt kjøp og fungerer til alle fiskerettene på menyen – selv om den har skrukork.
Jeg er overbevist om at jeg hadde rett. Jeg tror likevel ikke det er den beste måten å få kunder til å komme tilbake på.
Noe av det sprøeste med restauranten er at man har glemt å føre hvite viner på menyen. Og at det i tillegg til den franske allrounderen bare var noen slanter med dårlig, søt, tysk riesling igjen. Åfyogfy. Og at det er flere ting på menyen kokken ikke har og/eller kan lage. Hvorfor ha skalldyrsuppe med tang på menyen når kokken faktisk lager en kjempegod fiskesuppe med Vesterålens fiskeboller og fløte, kjemisk fri for tang og skalldyr? Hvorfor ha råstekte poteter og pommes frites på menyen når det ikke finnes verken fryste pommes frites eller rå poteter? Jesus Maria. Hvis jeg får dette til, hvis jeg får lov til å påvirke, hvis jeg finner gode og billige nok sandaler, blir dette den morsomste sommeren siden... tja. Hvis jeg bare må jobbe hardt og gjøre ufornuftige ting, prøver jeg simpelthen å finne noe annet å gjøre her i nærheten.
Annen type oppdatering på jung.nos Annieblogg. Hoka hey.
Litt mer klaging: jeg er ansatt som resepsjonist og skal jobbe som kokk til over helgen. Jeg er jo veldig glad i å lage mat, men nå har jeg altså fått én dags opplæring før jeg skal jobbe uten kokken på kjøkkenet. Det er helt vanvittig. I går skulle kokken og jeg jobbe mellom 1500 og 2300, men vi sluttet klokken 0100. Da vi skulle gå, sa hun ”oi, nå skrev jeg timer på ditt ark, ikke mitt”. Poenget var at hun bare skrev timer til midnatt. Hun pleier å være ”snill”. Det gjør også den andre ferievikaren, som skulle vært på jobb til fire men ble til syv, tror jeg. Hun sa hun skulle skrive timer til 1630, selv om hun hadde tatt det veeeldig sakte i dag. Og ferievikaren og jeg blir betalt småpenger – 130 kroner i timer uten tillegg for verken kveld eller helg. Sjefen er, etter det lille jeg har sett, en sympatisk ildsjel som strever både for å få hjulene til å gå rundt og for å ikke blir misforstått.
Jeg er nødt til å kjøpe meg fotformsko eller hva det nå enn heter. Selv etter en natt med søvn har ikke føttene mine det bra, og det blir i hvert fall ikke mindre å gjøre i dag enn i går. Jeg risikerer kanskje å gjøre sjefen min sint, og det er kanskje dumt etter nettopp å ha begynt, men jeg kommer til å fortelle henne at det er for mye jobb. Det burde være minst to andre ansatte i bedriften, helst tre. I går hadde kokken og jeg tre eller fire røykepauser, på til sammen mindre enn en halvtime, og da jeg sluttet var jeg ikke sulten en gang. Magen min hadde glemt å eksistere. Og det selv om jeg hadde vært med på å lage boknafisk med kålrabistappe og bacon, ovnsbakt, nøtteglasert steinbitfilet, røye med kremet hvitvinssaus, hvalbiff med multer, friterte klippfiskboller og fiskesuppe. Første ankepunkt er for mye jobb, andre ankepunkt er at jeg også må fungere som servitør. Jeg er ansatt som resepsjonist og må jobbe som kokk, javel, det er sprøtt og morsomt, men noen servitør er jeg, som har arvet min fars balanse og min bestemors fintfølende lynne altså ikke. Dessuten presterte jeg i går å fortelle en som nettopp hadde vært i Moseldalen på vinsmaking at Tariquet faktisk er et veldig godt kjøp og fungerer til alle fiskerettene på menyen – selv om den har skrukork.
Jeg er overbevist om at jeg hadde rett. Jeg tror likevel ikke det er den beste måten å få kunder til å komme tilbake på.
Noe av det sprøeste med restauranten er at man har glemt å føre hvite viner på menyen. Og at det i tillegg til den franske allrounderen bare var noen slanter med dårlig, søt, tysk riesling igjen. Åfyogfy. Og at det er flere ting på menyen kokken ikke har og/eller kan lage. Hvorfor ha skalldyrsuppe med tang på menyen når kokken faktisk lager en kjempegod fiskesuppe med Vesterålens fiskeboller og fløte, kjemisk fri for tang og skalldyr? Hvorfor ha råstekte poteter og pommes frites på menyen når det ikke finnes verken fryste pommes frites eller rå poteter? Jesus Maria. Hvis jeg får dette til, hvis jeg får lov til å påvirke, hvis jeg finner gode og billige nok sandaler, blir dette den morsomste sommeren siden... tja. Hvis jeg bare må jobbe hardt og gjøre ufornuftige ting, prøver jeg simpelthen å finne noe annet å gjøre her i nærheten.
Annen type oppdatering på jung.nos Annieblogg. Hoka hey.
1 kommentar:
nå er det lenge siden oppdatering!
Legg inn en kommentar