Personlig assistent-vikar

er min nye tittel. Min glimrende venninne Gudrun ringte meg søndag kveld, jeg var på opplæring i går, jeg hadde første ordentlige dag i dag der jeg altså alene hadde ansvaret for en ung, handikappet studine. Forelesninger som ikke har noe med det jeg driver på med. Søt jente, men helledussan, at noe så lite kan være så tungt. Verst i går, for da måtte jeg trene på alle de forskjellige løftene og måtene å støtte på. Etter å ha vært på forelesning hele dagen. Og etter å ha vært med på første del av et forskningsprosjekt, ikke fordi jeg er en superidealist, men fordi det gir meg fem hundre kroner på kontoen, forhåpentligvis en gang før jul. Etter testen som skulle definere engelsknivået mitt (neste mandag skal de sette en artig badehette på hodet mitt og måle hvordan hjernen min jobber), fikk jeg beskjed om at nivået mitt var C1; det beste er C2. Jeg hadde imidlertid estimert at nivået mitt var C2 i begynnelsen av testen, og rådet jeg fikk ble altså å ikke tro at jeg er bedre enn det jeg er, men heller konsentrere meg om å jobbe med vanskelighetene mine. Da tenke jeg "pøh! For noen tullinger!" og fniste av meg selv. Men, altså, testen skulle ta en halvtime, jeg brukte tyve minutter. Er det virkelig noen som gidder å lese alt?

Trøbbel med husleie og strømbrudd fremdeles, venter på svar fra økonomikontoret, gikk på nett nå etter siste forelesning (denne gangen min egen) bare for å sjekke om de hadde latt høre fra seg, men nei. Konsulterte Ingvild jusstudenten søndag, hun var i Oslo i helgen og vi hadde fiiiine falafler - og Ingvild mente jeg definitivt hadde en sak. Jeg hadde dessuten ikke brukt poenget med at det koster å kaste mat som blir liggende en natt i et kjøleskap uten strøm.

Er jeg heldig, er jeg hjemme før åtte. Der venter poteter, og i vesken min er det kyllinglår til førti kroner kiloen, og de skal få følge av saus av mammas epler. Er jeg heldig, blir det penger på meg før jul. Vikariatet som personlig assistent skal bare vare i tre uker, kanskje litt lengre, men firmaet som tar seg av lønningene er nyoppstartet og må gå gjennom Oslo kommune - jeg har bare skrevet under på en taushetserklæring (jeg har lov til å si det jeg har sagt her), men ingen arbeidskontrakt, og uten de riktige skjemaene får jeg ikke gi fra meg kontonummer eller skattekort. Foreløpig skal jeg bare jobbe to eller tre dager i uken.

Og er jeg heldig, får jeg kanskje mer enn fem timers søvn i natt.

Jeg vet dette er å drive rovdrift på seg selv, spesielt nå som eksamenene nærmer seg, men jeg følte virkelig at jeg ikke hadde noe valg. Alt går bedre når de går over - hvis ikke armene faller av først, da. Klem til hele verden