Lørdagskveld

Antoine jobber i baren, jeg skulle vært på Flygel- og bokhyllefest hos Ellisiv, men tar meg av Joany, han er utenfor og snakker i telefonen akkurat nå, vi skal spille kort når han kommer inn, så skal vi, like før stengetid, til baren der Antoine jobber. Skjønner ikke hvorfor jeg skrev dette så krøkkete. Det fløt ikke godt i det hele tatt. Javel! Jobbet som personlig assistent i går, og hadde fryktelig episode med bussen: Rampen til buss nr. 1 var ødelagt. Hun jeg jobber for ble fortvilet, bussjåføren forstod ikke alvoret, jeg tror også at han trodde hun ikke var helt god i hodet da hun ropte "diskriminering!". Hun har vanskeligheter med å snakke, pa'ene hennes må ofte oversette, men hun er like god i hodet som meg. Sikkert bedre. Buss nr. 2: samme historien. Det har vært godt vær her i det siste, men akkurat da regnet det og var bikkjekaldt. Buss nr. 3: nesten samme historie, men fikk til slutt opp rampen. Jeg var egentlig ferdig på jobb, men ble selvsagt med henne hjem. Hun sendte meg hjem da vi var kommet frem, selv om hun fremdeles hadde sko og ytterklær på. Jeg prøvde å si at det ikke gjorde noe, jeg kunne i det minste gjøre henne litt mer komfortabel før jeg gikk, men hun nektet og sa at jeg allerede hadde jobbet en halvtime overtid som jeg ikke ville få betalt for. På banen hjem tenkte jeg på at hun måtte sitte med yttertøyet på i en halvtime før neste assistent kom, uten så mye som en avis, og plutselig kom jeg på at hun ikke hadde vært på do siden klokken halv ni - og da var klokken halv fire. Ingen mennesker uten handikapp ville funnet seg i noe lignende. Vi fylte ut klageskjema på bussen og sendte det straks vi hadde gått av. Ruter har garantigreier som gjør at du kan få gratis drosje, men det hjelper ikke i forhold til rullestolbrukere - rullestoldrosje tar det minst en time å få, pluss en halvtime i telefonkø. Denne historien gikk virkelig inn på meg, selv om jeg prøvde å muntre oss opp med dårlige vitser.

Joany er fantastisk å ha på besøk. Søt, snill, hjelpsom, liker alt. Jeg takker Gud for å ha nok til husleie denne måneden - og sigaretter og seks øl en lørdagskveld. Og når vi kommer til baren der Antoine jobber, skal han spandere en personalprispils på oss hver. Jippi!