Antoine kom tilbake i går

- så enkelt, og så komplisert. Vi har kommet frem til at vi prøver litt til og ser hvordan det går. Om alt er ødelagt. Han sier presset og stresset om penger og jobb og et annet land bare ble for mye for ham. Han er veldig snill og oppmerksom og lei seg, som jo bare skulle mangle. Det spørs om det er noe vits i for min del, at jeg ble for såret. Men jeg var altså ikke kar om å si nei.

Jeg ble sykemeldt i går, og tok ingen eksamen i dag. Jeg vet ikke hva som skjer videre med eksamenen. Selv om det var tydelig at jeg var syk fordi jeg hadde det vondt psykisk, var legen og jeg enige om at jeg ikke var gal nok til å bli sperret inne noe sted. Jeg har i stedet for gått med på å ta noen sovemedisiner i noen få dager, og å drikke en ernæringsdrikk. Å spise og sove så lite gjorde til slutt at jeg kastet opp det jeg prøvde å spise, mistet fokus når jeg prøvde å lese og mistet tre kilo på noen dager. I tillegg skal jeg begynne å snakke med en eller annen hodekrymper igjen. Hvor nødvendig dét er, er jeg ikke sikker på, men jeg har ikke noe mot det. Jeg måtte først å fremst ha hjelp for magen. Jeg vil ikke ha antidepressiva. Det som feiler meg er at jeg blir fysisk syk når jeg har vondt i hjertet. Det er bra jeg ikke er født i et århundre man kunne dø av kjærlighet.

Jeg skal prøve å være snill med meg selv. Jeg har prøvd å bare ta det med ro i dag. I tillegg til disse ernæringsdrikkene har jeg spist et kokt egg og en og en halv brødskive, og beholdt alt sammen.

I morgen tidlig har jeg et jobbintervju hos Color Line, fikk jeg beskjed om i morges. En av Jons kontakter ringte i dag og sa jeg kan få komme dit og jobbe hovedsaklig på Jernia, men det er usikkert hvor mye jobb de har til meg. Jeg var ærlig og sa at jeg satte veldig pris på tjenesten, men at jeg jeg skulle på jobbintervju for en jobb som passer bedre i forhold til utdanningen min, og jeg får lov til å ringe Jon-kontakten igjen i morgen, etter møtet. Hvis Color Line-intervjuet går bra, blir det sikkerhetskurs om en uke et sted i Vestfold. Kurset er betalt, men transport og overnatting må man betale selv. Visstnok til reduserte priser, men jeg vet ikke hvor mye det dreier seg om. Damen jeg snakket med i dag, visste ikke om hun helst ville bruke meg som forpleiningsassistent eller kokk. Det første vet jeg ikke engang hva er, men det var visstnok dét jeg hadde søkt på her i halvørska før helgen.

Jeg er usikker på hva jeg kommer til å gjøre. Jeg har lært på nytt noe jeg visste veldig godt før, nemlig at man ikke skal stole på en mann og alltid ha en back up-plan. Men det føles usigelig trist og litt bittert å ha måttet lære det igjen.

Jeg har ikke sjekket eposten min ennå, om jeg har fått noen andre svar. Kvalmen sitter ennå kraftig i, og alt som ikke innebærer å ligge på sofaen og høre på radioen tar litt tid. Neste prosjekt er å dusje, så må jeg handle og sjekke epost. Antoine er på jobb til to eller tre i natt. Jeg regner med at jeg tar den jobben som gir mest penger over lengst tid, og som koster minst å begynne i - uansett hvor i landet den er.

Legen jeg snakket med meg i går, spurte etter at vi var ferdige om han fikk lov til å ringe og høre hvordan det gikk - og det gjorde han i dag. Det kan hende det er det mest overraskende og medmenneskelige jeg har støtt på i helsevesenet vårt.