Å rekonstruere et liv

Studier satt på pause; akademia i vranghalsen. Bærbar datamaskin innkjøpt ved hjelp av mamma og franskmann; nettsted sier at den er på vei (det ble via mpx.no, for selv med fraktkost ble mpx billigst når tre års forsikring er inkludert). Franskmann fremdeles samboer, forhold fremdeles usikkert (50-50 sjanse for hvilket som helst slags utfall). Begynt frilanskarriere som tolk (muntlig) og oversetter (skriftlig) på både fransk og engelsk (ennå ikke tolket på fransk, gruer meg til dét). Kreativ blomstring; skriver på skjønnlitterært manus og lager tegneserier. Sosialt liv; besøk av franskmenn tre ganger i januar og februar, inkludert bestekompis i februar. Fortsatt litt barjobbing; en helgekveld i uken gir nok tips til å dekke røyk- og matbudsjett i et par dager (men man drikker opp mesteparten av lønnen sin der fordi man får krite øl til perspris når man går ut for å treffe venner). Språkvaskjobbing: Venninne med eget firma sender manus i slutten av måneden. Skal språkvaske 12 kapitler med fransk for begynnere, strek i regningen at manuset ble halvparten så langt som først antatt - og at pengene også blir halvert (ca. 9000 brutto) - men relativt god betaling for en ukes intensivt arbeid. Andre jobber: Søkte blant annet på en jobb på Meny - som jeg ikke fikk! Får avslag på de mest banale ting, og gjør det overraskende godt der jeg ikke egentlig føler meg godt nok kvalifisert...

Og når man rekonstruerer et liv, kan man vel like gjerne gjøre det på ordentlig? Snuser seriøst på å reise til Portugal en måned med en gammel kunstnerkompis. Etter perioden med fransk besøk, altså i mars. Språkkurs, være kreativ, forhåpentligvis ha oversetteroppdrag samtidig. Ser for meg å skrive på ny bærbar på en balkong mens kunstnervenn maler, spise sardiner, drikke vinho verde, røyke billige mentolsigaretter og kjenne lukten av hav.