søndag, mai 31, 2009
lørdag, mai 09, 2009
Lørdagskveld
Antoine jobber i baren, jeg skulle vært på Flygel- og bokhyllefest hos Ellisiv, men tar meg av Joany, han er utenfor og snakker i telefonen akkurat nå, vi skal spille kort når han kommer inn, så skal vi, like før stengetid, til baren der Antoine jobber. Skjønner ikke hvorfor jeg skrev dette så krøkkete. Det fløt ikke godt i det hele tatt. Javel! Jobbet som personlig assistent i går, og hadde fryktelig episode med bussen: Rampen til buss nr. 1 var ødelagt. Hun jeg jobber for ble fortvilet, bussjåføren forstod ikke alvoret, jeg tror også at han trodde hun ikke var helt god i hodet da hun ropte "diskriminering!". Hun har vanskeligheter med å snakke, pa'ene hennes må ofte oversette, men hun er like god i hodet som meg. Sikkert bedre. Buss nr. 2: samme historien. Det har vært godt vær her i det siste, men akkurat da regnet det og var bikkjekaldt. Buss nr. 3: nesten samme historie, men fikk til slutt opp rampen. Jeg var egentlig ferdig på jobb, men ble selvsagt med henne hjem. Hun sendte meg hjem da vi var kommet frem, selv om hun fremdeles hadde sko og ytterklær på. Jeg prøvde å si at det ikke gjorde noe, jeg kunne i det minste gjøre henne litt mer komfortabel før jeg gikk, men hun nektet og sa at jeg allerede hadde jobbet en halvtime overtid som jeg ikke ville få betalt for. På banen hjem tenkte jeg på at hun måtte sitte med yttertøyet på i en halvtime før neste assistent kom, uten så mye som en avis, og plutselig kom jeg på at hun ikke hadde vært på do siden klokken halv ni - og da var klokken halv fire. Ingen mennesker uten handikapp ville funnet seg i noe lignende. Vi fylte ut klageskjema på bussen og sendte det straks vi hadde gått av. Ruter har garantigreier som gjør at du kan få gratis drosje, men det hjelper ikke i forhold til rullestolbrukere - rullestoldrosje tar det minst en time å få, pluss en halvtime i telefonkø. Denne historien gikk virkelig inn på meg, selv om jeg prøvde å muntre oss opp med dårlige vitser.
Joany er fantastisk å ha på besøk. Søt, snill, hjelpsom, liker alt. Jeg takker Gud for å ha nok til husleie denne måneden - og sigaretter og seks øl en lørdagskveld. Og når vi kommer til baren der Antoine jobber, skal han spandere en personalprispils på oss hver. Jippi!
Joany er fantastisk å ha på besøk. Søt, snill, hjelpsom, liker alt. Jeg takker Gud for å ha nok til husleie denne måneden - og sigaretter og seks øl en lørdagskveld. Og når vi kommer til baren der Antoine jobber, skal han spandere en personalprispils på oss hver. Jippi!
onsdag, mai 06, 2009
Siste nytt
Siste studiepoeng: I overigår! 5 poeng unnagjort; ingen karakter, bare ikke-bestått eller bestått i kurs om å skrive masteroppgave.
Siste besøk: I går, Antoines barndomsvenn, Joany, skal være her en uke.
Siste måltid: I morges; ett bløtkokt egg, halv skive med italiensk salat, halv skive med kaviar, en kanne kaffe, skummet melk, en kopp grønn te.
Siste kulturopplevelse: Runer utstilt i aulaen i universitetets hovedbibliotek. En far gravla sønnen sin for 1500 år siden.
Siste forelesning: Privatundervisning hos biblioteksdame for å lære å søke i litteraturbaser som er gratis gjennom universitetsbiblioteket. Ble lykkelig og gira og fant straks frem til morsomme artikler om Queneau og hans Exercices de style.
Siste leseropplevelse: En forelesning på fransk om kunst og nihilisme. Fikk i oppdrag å si om den kunne brukes i forhold til et tidsskrift.
Siste gode leseropplevelse: Ragnar Hovlands artikkel om Raymond Queneau i første utgave av Vinduet fra 1985.
onsdag, mars 04, 2009
Litt nede for tiden
pga. diverse sykdomsplager, deriblant senebetennelse, og skriver verken mye epost eller blogginnlegg. Takker for forståelse og klemmer alle.
mandag, januar 26, 2009
Oi!
Var det så lenge siden jeg hadde skrevet noe her?
Vel... Bestemor, jul, storm, storm, fly, flyplasser, storm, storm, Bodø, storm. Såh. Det var oppdatering for desember og januar.
Siste nytt... begynt på master. Nye helseplager, men har tid til å ta det med ro, noe som dessverre betyr at ingen penger kommer inn i kassen. Ingenting alvorlig, men må passe på at jeg ikke driver rovdrift på kroppen igjen. Antoine og jeg nyter stille dager med datamaskinspilling og matlaging, av og til nabobesøk av Martine og Erik med kortspilling og et slags rollespill som heter Citadels.
Antoine var fornøyd med sin tur hjemrundt nyttår, lærer mer og mer norsk men nekter å snakke offentlig uten alkohol i blodet. Siden vi har bestemt at vi ikke skal drikke alkohol før bursdagen min, blir det lite norsk-snakking på ham. Vi måtte bare besteme oss for å kutte ut all alkohol og dermed også mye sosialt liv i over en måned fordi vi ellers ikke får råd til å feire bursdagen min. Den blir delvis på dugnad og av billigste sort hjemme i leiligheten, men vi kommer til å bruke en to tusen likevel. Hege kommer på besøk da, hurra! Skal feire med 10-15 venner den 14. (blir vi over 20, flytter vi til en bar), Hege kommer 11. og blir til 15. eller 16. Åsmund kommer helt fra Svalbard, og i det hele tatt får vi samlet mange bra folk på liten plass. Antoine og jeg har nok ikke vondt av å ha en helt hvit periode, og jeg prøver å, etter helhetsterapeuten Gudruns råd, gi stakkars magen min hjelp med diverse supper og urteteer. Meeeen, det er nå lett å spise for mye og bevege seg for lite når det er den eneste luksusen man unner seg, og man liksom faller inn i en par-rytme for første gang.
Den supersjenerte Antoine har stått aktmodell en gang, og skal gjøre det minst én gang til. Han ble nødt til å søke om å ta feriedager fra Aftenposten for å få det til, men vi fant ut at det var verdt det siden han for fem timers arbeid som aktmodell får tusen kroner svart og med én gang han er ferdig. Men, vel, dette er gutten som ikke tar av seg på overkroppen om sommeren. Jeg hadde ikke trodd dette skulle funke, men han mener selv at det gikk greit.
Jeg har begynt på masteren, fått veileder jeg kjenner fra før og liker godt, begynt på forelesninger og har relativt stor hjerneaktivitet i forhold til hva jeg skal skrive om. Jeg tror jeg nå har kommet frem til at det faktisk blir om Raymond Queneaus Exercices de style, om systemet og rammene i boken og i Oulipo-bevegelsen generelt, resultatet av å bruke slike rammer og om Ragnar Hovlands overføring av rammene og oversettelsen hans av boken. Puh. Har prøvd meg på forskjellige andre ting, prøvd å tenke at jeg burde gjøre det enklere for meg selv, men det var stadig tre ting jeg kom tilbake til: Queneau, Simone de Beauvoir og sadisme. Jeg beundrer personen Beauvoir og tenkningen hennes, ikke måten hun skriver skjønnlitteratur på. Når det gjelder sadisme i fransk litteratur fra Sade til Alain Robbe-Grillet, er problemet at feltet er så enormt stort, kontroversielt og at Robbe-Grillets bok ikke er oversatt til norsk (ennå? aldri?). Så, siden alle de tre tingene jeg var motivert for å holde på med var kompliserte, falt jeg bare på den tingen jeg er mest motivert for og forelsket i. Det blir vanskelig, men jeg får i hvert fall muligheten til å drive med det jeg vil drive med. Forelesningene mine denne høsten er om å skrive masteroppgave, og hele tyve poeng om forfatteren Nerval. Skal skrive en semesteroppgave om ham også, så det blir herlig mye bøker og skriving nå. Om jeg bare kunne ha sluppet å tenke på deltidsjobb i tillegg, hadde verden vært tilnærmet perfekt. Hvorfor i svarteste, grønneste, hvasomhelsteste kan man ikke ha heltidsstudenter i dette landet? Hvorfor bare gi mer støtte til studentboliger, når det egentlige problemet er at man ikke kan leve av Lånekassen? Også folk som bor i studentboliger sitter igjen med bare ca. tre tusen per måned etter betalt husleie. Argh.
Jaja. Fordi vi altså omtrent ikke beveger snutene utenfor døren, klarer vi oss til neste måned selv om jeg ikke jobber nå. Jeg har forresten ikke fått flere tolkeoppdrag siden juleferien, der jeg altså ikke var i Oslo og dermed ikke kunne jobbe her, men har til stadighet muligheten til å jobbe som personlig assistent - altså det verste, det fysisk og psykisk tunge. Skal søke på noen far shot-jobber, som for eksempel sekretær i den algeriske ambassaden, men foreløpig har jeg slått meg til ro med at jeg må ta bedritne jobber hvis jeg skal kunne få inn penger og studere samtidig. Ønskelisten min til bursdagen min er altså penger eller gavekort. Til bursdagen hadde det vært fint med gavekort fra polet eller en dagligvarebutikk, generelt sett ønsker jeg meg tilskudd til husleie, fortsatt tilskudd til ny datamaskin-fondet (der det allerede står 3500 fra mamma), tannlegebesøk (det er nå over ett år siden jeg akutt trengte tannlege, og jeg har fortsatt en tannreguleringsbit bak i overmunnen som konstant gir meg sår i munnen, og jeg har ikke vært hos tannlegen på fire år) og frisør (over ett år siden sist). I leiligheten har vi behov for hodeputer, dusjforheng, stoler og sofaputer. Jeg har pepperkvern! Og så har jeg et ekstravagant ønske jeg ikke regner med å få oppfyllt, men jeg prøver likevel... jeg ønsker meg tre tusen kroner for å ta med Antoine på en ordentlig bra restaurant på selve dagen min. Arakataka er relativt billig til å være en virkelig glimrende restaurant, og de har mat- og vinpakker som gjør at man kan få ca. seks retter og vin som passer til hver rett til to personer for 2500-2700 kroner. Med digéstif blir det altså tre tusen. Jeg regner ikke med at noen vil gi meg en slik sum i bursdagsgave,men jeg tenkte jeg skulle nevne det likevel. Jeg har ikke vært på en bra restaurant siden Frankrike, og selv om Georg og jeg ikke egentlig hadde felles økonomi, er det klart at jobben og reisingen med den hadde sine bortskjemmende egenskaper, og, vel, ja. Jeg savner et ordentlig bra restaurantbesøk.
Nå skal Antoine og jeg straks gå ut for å handle litt, så skal jeg begynne med kveldens middag. Yngve kommer i kveld og blir én natt, han skulle innom nå fordi han ikke kan komme på bursdagen min, tror han uansett var i nærhete i helgen pga. et kurs. Menyen blir rester fra lørdagens chili con carne (billig kjøttdeig, røde bønner, to store løk, hvitløk, flere tomatbokser fra pappas store matpakke som kom her forleder, bacon (også pappa)), rullet inn i tortillas (også pappa) og toppet med ost. Dette skal gratineres i ovnen og serveres med en grønn salat. Ikke spesielt sunt, men bra for disse to guttemennene som er småallergiske overfor grønnsaker. Og apropos dét, er det fast takst med søtsaker når Yngve er på besøk, så takk og pris for First price sine sjokoladekjeks.
Stor klem til alle sammen
Vel... Bestemor, jul, storm, storm, fly, flyplasser, storm, storm, Bodø, storm. Såh. Det var oppdatering for desember og januar.
Siste nytt... begynt på master. Nye helseplager, men har tid til å ta det med ro, noe som dessverre betyr at ingen penger kommer inn i kassen. Ingenting alvorlig, men må passe på at jeg ikke driver rovdrift på kroppen igjen. Antoine og jeg nyter stille dager med datamaskinspilling og matlaging, av og til nabobesøk av Martine og Erik med kortspilling og et slags rollespill som heter Citadels.
Antoine var fornøyd med sin tur hjemrundt nyttår, lærer mer og mer norsk men nekter å snakke offentlig uten alkohol i blodet. Siden vi har bestemt at vi ikke skal drikke alkohol før bursdagen min, blir det lite norsk-snakking på ham. Vi måtte bare besteme oss for å kutte ut all alkohol og dermed også mye sosialt liv i over en måned fordi vi ellers ikke får råd til å feire bursdagen min. Den blir delvis på dugnad og av billigste sort hjemme i leiligheten, men vi kommer til å bruke en to tusen likevel. Hege kommer på besøk da, hurra! Skal feire med 10-15 venner den 14. (blir vi over 20, flytter vi til en bar), Hege kommer 11. og blir til 15. eller 16. Åsmund kommer helt fra Svalbard, og i det hele tatt får vi samlet mange bra folk på liten plass. Antoine og jeg har nok ikke vondt av å ha en helt hvit periode, og jeg prøver å, etter helhetsterapeuten Gudruns råd, gi stakkars magen min hjelp med diverse supper og urteteer. Meeeen, det er nå lett å spise for mye og bevege seg for lite når det er den eneste luksusen man unner seg, og man liksom faller inn i en par-rytme for første gang.
Den supersjenerte Antoine har stått aktmodell en gang, og skal gjøre det minst én gang til. Han ble nødt til å søke om å ta feriedager fra Aftenposten for å få det til, men vi fant ut at det var verdt det siden han for fem timers arbeid som aktmodell får tusen kroner svart og med én gang han er ferdig. Men, vel, dette er gutten som ikke tar av seg på overkroppen om sommeren. Jeg hadde ikke trodd dette skulle funke, men han mener selv at det gikk greit.
Jeg har begynt på masteren, fått veileder jeg kjenner fra før og liker godt, begynt på forelesninger og har relativt stor hjerneaktivitet i forhold til hva jeg skal skrive om. Jeg tror jeg nå har kommet frem til at det faktisk blir om Raymond Queneaus Exercices de style, om systemet og rammene i boken og i Oulipo-bevegelsen generelt, resultatet av å bruke slike rammer og om Ragnar Hovlands overføring av rammene og oversettelsen hans av boken. Puh. Har prøvd meg på forskjellige andre ting, prøvd å tenke at jeg burde gjøre det enklere for meg selv, men det var stadig tre ting jeg kom tilbake til: Queneau, Simone de Beauvoir og sadisme. Jeg beundrer personen Beauvoir og tenkningen hennes, ikke måten hun skriver skjønnlitteratur på. Når det gjelder sadisme i fransk litteratur fra Sade til Alain Robbe-Grillet, er problemet at feltet er så enormt stort, kontroversielt og at Robbe-Grillets bok ikke er oversatt til norsk (ennå? aldri?). Så, siden alle de tre tingene jeg var motivert for å holde på med var kompliserte, falt jeg bare på den tingen jeg er mest motivert for og forelsket i. Det blir vanskelig, men jeg får i hvert fall muligheten til å drive med det jeg vil drive med. Forelesningene mine denne høsten er om å skrive masteroppgave, og hele tyve poeng om forfatteren Nerval. Skal skrive en semesteroppgave om ham også, så det blir herlig mye bøker og skriving nå. Om jeg bare kunne ha sluppet å tenke på deltidsjobb i tillegg, hadde verden vært tilnærmet perfekt. Hvorfor i svarteste, grønneste, hvasomhelsteste kan man ikke ha heltidsstudenter i dette landet? Hvorfor bare gi mer støtte til studentboliger, når det egentlige problemet er at man ikke kan leve av Lånekassen? Også folk som bor i studentboliger sitter igjen med bare ca. tre tusen per måned etter betalt husleie. Argh.
Jaja. Fordi vi altså omtrent ikke beveger snutene utenfor døren, klarer vi oss til neste måned selv om jeg ikke jobber nå. Jeg har forresten ikke fått flere tolkeoppdrag siden juleferien, der jeg altså ikke var i Oslo og dermed ikke kunne jobbe her, men har til stadighet muligheten til å jobbe som personlig assistent - altså det verste, det fysisk og psykisk tunge. Skal søke på noen far shot-jobber, som for eksempel sekretær i den algeriske ambassaden, men foreløpig har jeg slått meg til ro med at jeg må ta bedritne jobber hvis jeg skal kunne få inn penger og studere samtidig. Ønskelisten min til bursdagen min er altså penger eller gavekort. Til bursdagen hadde det vært fint med gavekort fra polet eller en dagligvarebutikk, generelt sett ønsker jeg meg tilskudd til husleie, fortsatt tilskudd til ny datamaskin-fondet (der det allerede står 3500 fra mamma), tannlegebesøk (det er nå over ett år siden jeg akutt trengte tannlege, og jeg har fortsatt en tannreguleringsbit bak i overmunnen som konstant gir meg sår i munnen, og jeg har ikke vært hos tannlegen på fire år) og frisør (over ett år siden sist). I leiligheten har vi behov for hodeputer, dusjforheng, stoler og sofaputer. Jeg har pepperkvern! Og så har jeg et ekstravagant ønske jeg ikke regner med å få oppfyllt, men jeg prøver likevel... jeg ønsker meg tre tusen kroner for å ta med Antoine på en ordentlig bra restaurant på selve dagen min. Arakataka er relativt billig til å være en virkelig glimrende restaurant, og de har mat- og vinpakker som gjør at man kan få ca. seks retter og vin som passer til hver rett til to personer for 2500-2700 kroner. Med digéstif blir det altså tre tusen. Jeg regner ikke med at noen vil gi meg en slik sum i bursdagsgave,men jeg tenkte jeg skulle nevne det likevel. Jeg har ikke vært på en bra restaurant siden Frankrike, og selv om Georg og jeg ikke egentlig hadde felles økonomi, er det klart at jobben og reisingen med den hadde sine bortskjemmende egenskaper, og, vel, ja. Jeg savner et ordentlig bra restaurantbesøk.
Nå skal Antoine og jeg straks gå ut for å handle litt, så skal jeg begynne med kveldens middag. Yngve kommer i kveld og blir én natt, han skulle innom nå fordi han ikke kan komme på bursdagen min, tror han uansett var i nærhete i helgen pga. et kurs. Menyen blir rester fra lørdagens chili con carne (billig kjøttdeig, røde bønner, to store løk, hvitløk, flere tomatbokser fra pappas store matpakke som kom her forleder, bacon (også pappa)), rullet inn i tortillas (også pappa) og toppet med ost. Dette skal gratineres i ovnen og serveres med en grønn salat. Ikke spesielt sunt, men bra for disse to guttemennene som er småallergiske overfor grønnsaker. Og apropos dét, er det fast takst med søtsaker når Yngve er på besøk, så takk og pris for First price sine sjokoladekjeks.
Stor klem til alle sammen
Abonner på:
Innlegg (Atom)
