onsdag, mars 04, 2009
Litt nede for tiden
pga. diverse sykdomsplager, deriblant senebetennelse, og skriver verken mye epost eller blogginnlegg. Takker for forståelse og klemmer alle.
mandag, januar 26, 2009
Oi!
Var det så lenge siden jeg hadde skrevet noe her?
Vel... Bestemor, jul, storm, storm, fly, flyplasser, storm, storm, Bodø, storm. Såh. Det var oppdatering for desember og januar.
Siste nytt... begynt på master. Nye helseplager, men har tid til å ta det med ro, noe som dessverre betyr at ingen penger kommer inn i kassen. Ingenting alvorlig, men må passe på at jeg ikke driver rovdrift på kroppen igjen. Antoine og jeg nyter stille dager med datamaskinspilling og matlaging, av og til nabobesøk av Martine og Erik med kortspilling og et slags rollespill som heter Citadels.
Antoine var fornøyd med sin tur hjemrundt nyttår, lærer mer og mer norsk men nekter å snakke offentlig uten alkohol i blodet. Siden vi har bestemt at vi ikke skal drikke alkohol før bursdagen min, blir det lite norsk-snakking på ham. Vi måtte bare besteme oss for å kutte ut all alkohol og dermed også mye sosialt liv i over en måned fordi vi ellers ikke får råd til å feire bursdagen min. Den blir delvis på dugnad og av billigste sort hjemme i leiligheten, men vi kommer til å bruke en to tusen likevel. Hege kommer på besøk da, hurra! Skal feire med 10-15 venner den 14. (blir vi over 20, flytter vi til en bar), Hege kommer 11. og blir til 15. eller 16. Åsmund kommer helt fra Svalbard, og i det hele tatt får vi samlet mange bra folk på liten plass. Antoine og jeg har nok ikke vondt av å ha en helt hvit periode, og jeg prøver å, etter helhetsterapeuten Gudruns råd, gi stakkars magen min hjelp med diverse supper og urteteer. Meeeen, det er nå lett å spise for mye og bevege seg for lite når det er den eneste luksusen man unner seg, og man liksom faller inn i en par-rytme for første gang.
Den supersjenerte Antoine har stått aktmodell en gang, og skal gjøre det minst én gang til. Han ble nødt til å søke om å ta feriedager fra Aftenposten for å få det til, men vi fant ut at det var verdt det siden han for fem timers arbeid som aktmodell får tusen kroner svart og med én gang han er ferdig. Men, vel, dette er gutten som ikke tar av seg på overkroppen om sommeren. Jeg hadde ikke trodd dette skulle funke, men han mener selv at det gikk greit.
Jeg har begynt på masteren, fått veileder jeg kjenner fra før og liker godt, begynt på forelesninger og har relativt stor hjerneaktivitet i forhold til hva jeg skal skrive om. Jeg tror jeg nå har kommet frem til at det faktisk blir om Raymond Queneaus Exercices de style, om systemet og rammene i boken og i Oulipo-bevegelsen generelt, resultatet av å bruke slike rammer og om Ragnar Hovlands overføring av rammene og oversettelsen hans av boken. Puh. Har prøvd meg på forskjellige andre ting, prøvd å tenke at jeg burde gjøre det enklere for meg selv, men det var stadig tre ting jeg kom tilbake til: Queneau, Simone de Beauvoir og sadisme. Jeg beundrer personen Beauvoir og tenkningen hennes, ikke måten hun skriver skjønnlitteratur på. Når det gjelder sadisme i fransk litteratur fra Sade til Alain Robbe-Grillet, er problemet at feltet er så enormt stort, kontroversielt og at Robbe-Grillets bok ikke er oversatt til norsk (ennå? aldri?). Så, siden alle de tre tingene jeg var motivert for å holde på med var kompliserte, falt jeg bare på den tingen jeg er mest motivert for og forelsket i. Det blir vanskelig, men jeg får i hvert fall muligheten til å drive med det jeg vil drive med. Forelesningene mine denne høsten er om å skrive masteroppgave, og hele tyve poeng om forfatteren Nerval. Skal skrive en semesteroppgave om ham også, så det blir herlig mye bøker og skriving nå. Om jeg bare kunne ha sluppet å tenke på deltidsjobb i tillegg, hadde verden vært tilnærmet perfekt. Hvorfor i svarteste, grønneste, hvasomhelsteste kan man ikke ha heltidsstudenter i dette landet? Hvorfor bare gi mer støtte til studentboliger, når det egentlige problemet er at man ikke kan leve av Lånekassen? Også folk som bor i studentboliger sitter igjen med bare ca. tre tusen per måned etter betalt husleie. Argh.
Jaja. Fordi vi altså omtrent ikke beveger snutene utenfor døren, klarer vi oss til neste måned selv om jeg ikke jobber nå. Jeg har forresten ikke fått flere tolkeoppdrag siden juleferien, der jeg altså ikke var i Oslo og dermed ikke kunne jobbe her, men har til stadighet muligheten til å jobbe som personlig assistent - altså det verste, det fysisk og psykisk tunge. Skal søke på noen far shot-jobber, som for eksempel sekretær i den algeriske ambassaden, men foreløpig har jeg slått meg til ro med at jeg må ta bedritne jobber hvis jeg skal kunne få inn penger og studere samtidig. Ønskelisten min til bursdagen min er altså penger eller gavekort. Til bursdagen hadde det vært fint med gavekort fra polet eller en dagligvarebutikk, generelt sett ønsker jeg meg tilskudd til husleie, fortsatt tilskudd til ny datamaskin-fondet (der det allerede står 3500 fra mamma), tannlegebesøk (det er nå over ett år siden jeg akutt trengte tannlege, og jeg har fortsatt en tannreguleringsbit bak i overmunnen som konstant gir meg sår i munnen, og jeg har ikke vært hos tannlegen på fire år) og frisør (over ett år siden sist). I leiligheten har vi behov for hodeputer, dusjforheng, stoler og sofaputer. Jeg har pepperkvern! Og så har jeg et ekstravagant ønske jeg ikke regner med å få oppfyllt, men jeg prøver likevel... jeg ønsker meg tre tusen kroner for å ta med Antoine på en ordentlig bra restaurant på selve dagen min. Arakataka er relativt billig til å være en virkelig glimrende restaurant, og de har mat- og vinpakker som gjør at man kan få ca. seks retter og vin som passer til hver rett til to personer for 2500-2700 kroner. Med digéstif blir det altså tre tusen. Jeg regner ikke med at noen vil gi meg en slik sum i bursdagsgave,men jeg tenkte jeg skulle nevne det likevel. Jeg har ikke vært på en bra restaurant siden Frankrike, og selv om Georg og jeg ikke egentlig hadde felles økonomi, er det klart at jobben og reisingen med den hadde sine bortskjemmende egenskaper, og, vel, ja. Jeg savner et ordentlig bra restaurantbesøk.
Nå skal Antoine og jeg straks gå ut for å handle litt, så skal jeg begynne med kveldens middag. Yngve kommer i kveld og blir én natt, han skulle innom nå fordi han ikke kan komme på bursdagen min, tror han uansett var i nærhete i helgen pga. et kurs. Menyen blir rester fra lørdagens chili con carne (billig kjøttdeig, røde bønner, to store løk, hvitløk, flere tomatbokser fra pappas store matpakke som kom her forleder, bacon (også pappa)), rullet inn i tortillas (også pappa) og toppet med ost. Dette skal gratineres i ovnen og serveres med en grønn salat. Ikke spesielt sunt, men bra for disse to guttemennene som er småallergiske overfor grønnsaker. Og apropos dét, er det fast takst med søtsaker når Yngve er på besøk, så takk og pris for First price sine sjokoladekjeks.
Stor klem til alle sammen
Vel... Bestemor, jul, storm, storm, fly, flyplasser, storm, storm, Bodø, storm. Såh. Det var oppdatering for desember og januar.
Siste nytt... begynt på master. Nye helseplager, men har tid til å ta det med ro, noe som dessverre betyr at ingen penger kommer inn i kassen. Ingenting alvorlig, men må passe på at jeg ikke driver rovdrift på kroppen igjen. Antoine og jeg nyter stille dager med datamaskinspilling og matlaging, av og til nabobesøk av Martine og Erik med kortspilling og et slags rollespill som heter Citadels.
Antoine var fornøyd med sin tur hjemrundt nyttår, lærer mer og mer norsk men nekter å snakke offentlig uten alkohol i blodet. Siden vi har bestemt at vi ikke skal drikke alkohol før bursdagen min, blir det lite norsk-snakking på ham. Vi måtte bare besteme oss for å kutte ut all alkohol og dermed også mye sosialt liv i over en måned fordi vi ellers ikke får råd til å feire bursdagen min. Den blir delvis på dugnad og av billigste sort hjemme i leiligheten, men vi kommer til å bruke en to tusen likevel. Hege kommer på besøk da, hurra! Skal feire med 10-15 venner den 14. (blir vi over 20, flytter vi til en bar), Hege kommer 11. og blir til 15. eller 16. Åsmund kommer helt fra Svalbard, og i det hele tatt får vi samlet mange bra folk på liten plass. Antoine og jeg har nok ikke vondt av å ha en helt hvit periode, og jeg prøver å, etter helhetsterapeuten Gudruns råd, gi stakkars magen min hjelp med diverse supper og urteteer. Meeeen, det er nå lett å spise for mye og bevege seg for lite når det er den eneste luksusen man unner seg, og man liksom faller inn i en par-rytme for første gang.
Den supersjenerte Antoine har stått aktmodell en gang, og skal gjøre det minst én gang til. Han ble nødt til å søke om å ta feriedager fra Aftenposten for å få det til, men vi fant ut at det var verdt det siden han for fem timers arbeid som aktmodell får tusen kroner svart og med én gang han er ferdig. Men, vel, dette er gutten som ikke tar av seg på overkroppen om sommeren. Jeg hadde ikke trodd dette skulle funke, men han mener selv at det gikk greit.
Jeg har begynt på masteren, fått veileder jeg kjenner fra før og liker godt, begynt på forelesninger og har relativt stor hjerneaktivitet i forhold til hva jeg skal skrive om. Jeg tror jeg nå har kommet frem til at det faktisk blir om Raymond Queneaus Exercices de style, om systemet og rammene i boken og i Oulipo-bevegelsen generelt, resultatet av å bruke slike rammer og om Ragnar Hovlands overføring av rammene og oversettelsen hans av boken. Puh. Har prøvd meg på forskjellige andre ting, prøvd å tenke at jeg burde gjøre det enklere for meg selv, men det var stadig tre ting jeg kom tilbake til: Queneau, Simone de Beauvoir og sadisme. Jeg beundrer personen Beauvoir og tenkningen hennes, ikke måten hun skriver skjønnlitteratur på. Når det gjelder sadisme i fransk litteratur fra Sade til Alain Robbe-Grillet, er problemet at feltet er så enormt stort, kontroversielt og at Robbe-Grillets bok ikke er oversatt til norsk (ennå? aldri?). Så, siden alle de tre tingene jeg var motivert for å holde på med var kompliserte, falt jeg bare på den tingen jeg er mest motivert for og forelsket i. Det blir vanskelig, men jeg får i hvert fall muligheten til å drive med det jeg vil drive med. Forelesningene mine denne høsten er om å skrive masteroppgave, og hele tyve poeng om forfatteren Nerval. Skal skrive en semesteroppgave om ham også, så det blir herlig mye bøker og skriving nå. Om jeg bare kunne ha sluppet å tenke på deltidsjobb i tillegg, hadde verden vært tilnærmet perfekt. Hvorfor i svarteste, grønneste, hvasomhelsteste kan man ikke ha heltidsstudenter i dette landet? Hvorfor bare gi mer støtte til studentboliger, når det egentlige problemet er at man ikke kan leve av Lånekassen? Også folk som bor i studentboliger sitter igjen med bare ca. tre tusen per måned etter betalt husleie. Argh.
Jaja. Fordi vi altså omtrent ikke beveger snutene utenfor døren, klarer vi oss til neste måned selv om jeg ikke jobber nå. Jeg har forresten ikke fått flere tolkeoppdrag siden juleferien, der jeg altså ikke var i Oslo og dermed ikke kunne jobbe her, men har til stadighet muligheten til å jobbe som personlig assistent - altså det verste, det fysisk og psykisk tunge. Skal søke på noen far shot-jobber, som for eksempel sekretær i den algeriske ambassaden, men foreløpig har jeg slått meg til ro med at jeg må ta bedritne jobber hvis jeg skal kunne få inn penger og studere samtidig. Ønskelisten min til bursdagen min er altså penger eller gavekort. Til bursdagen hadde det vært fint med gavekort fra polet eller en dagligvarebutikk, generelt sett ønsker jeg meg tilskudd til husleie, fortsatt tilskudd til ny datamaskin-fondet (der det allerede står 3500 fra mamma), tannlegebesøk (det er nå over ett år siden jeg akutt trengte tannlege, og jeg har fortsatt en tannreguleringsbit bak i overmunnen som konstant gir meg sår i munnen, og jeg har ikke vært hos tannlegen på fire år) og frisør (over ett år siden sist). I leiligheten har vi behov for hodeputer, dusjforheng, stoler og sofaputer. Jeg har pepperkvern! Og så har jeg et ekstravagant ønske jeg ikke regner med å få oppfyllt, men jeg prøver likevel... jeg ønsker meg tre tusen kroner for å ta med Antoine på en ordentlig bra restaurant på selve dagen min. Arakataka er relativt billig til å være en virkelig glimrende restaurant, og de har mat- og vinpakker som gjør at man kan få ca. seks retter og vin som passer til hver rett til to personer for 2500-2700 kroner. Med digéstif blir det altså tre tusen. Jeg regner ikke med at noen vil gi meg en slik sum i bursdagsgave,men jeg tenkte jeg skulle nevne det likevel. Jeg har ikke vært på en bra restaurant siden Frankrike, og selv om Georg og jeg ikke egentlig hadde felles økonomi, er det klart at jobben og reisingen med den hadde sine bortskjemmende egenskaper, og, vel, ja. Jeg savner et ordentlig bra restaurantbesøk.
Nå skal Antoine og jeg straks gå ut for å handle litt, så skal jeg begynne med kveldens middag. Yngve kommer i kveld og blir én natt, han skulle innom nå fordi han ikke kan komme på bursdagen min, tror han uansett var i nærhete i helgen pga. et kurs. Menyen blir rester fra lørdagens chili con carne (billig kjøttdeig, røde bønner, to store løk, hvitløk, flere tomatbokser fra pappas store matpakke som kom her forleder, bacon (også pappa)), rullet inn i tortillas (også pappa) og toppet med ost. Dette skal gratineres i ovnen og serveres med en grønn salat. Ikke spesielt sunt, men bra for disse to guttemennene som er småallergiske overfor grønnsaker. Og apropos dét, er det fast takst med søtsaker når Yngve er på besøk, så takk og pris for First price sine sjokoladekjeks.
Stor klem til alle sammen
onsdag, desember 10, 2008
Lister
Negativt
- Halvparten av det jeg trodde jeg ville få i lønn etter å ha vært personlig assistent (skal studere lønnsslippen og se hva som foregår)
- Antoine sliter, tjener ca. seks tusen i måneden og prøver stadig å få tak i mer jobb
- Ingen tid til egenpleie, for ikke å snakke om skriving
Positivt
- Bestått eksamen i forferdelige faget med rarelæreren, en respektabel C
- Godkjent tolk i fransk og engelsk
Selv om den negative listen er lengre enn den positive, veier den positive tyngst. Så dét, så.
torsdag, desember 04, 2008
Desemberfølelse
Jobb: Jobbkurs i går med test for å bli tolk; både engelsk og fransk. Svar i slutten av neste uke. I dag bekreftet at jeg er godkjent som mystery shopper og får betaling neste måned - hele 200 svenske kroner, men det er bare etter én jobb som tok en halvtime. Hadde vært veldig fint hvis disse to tingene lot seg kombinere; ingen av jobbene har fast arbeidstid og begge kan ha greie timelønner - fint for en student hvis man for lov til og klarer å jobbe nok. (Jeg er engstelig for fransken min, men får beskjed hjemme om at det går bra og at jeg skal slutte og tulle.)
Studier: Gah! til de eksamenene som står igjen. Hurra for bestått exphil. Jeg er så lei av å høre "hva, har du ikke tatt det før?" og "åh! det som er så morsomt!". Fnaskeblustrespludrefag. Faget med rareskumle læreren gjør meg engstelig, for dama skal jo være eksaminator og jeg kjenner ikke sensoren. Sensoren kommer til å plukke opp merkelige vibber, være på lag med kollegaen sin, sparke meg på rumpa ut i slapset og la meg ligge der og grine til jeg forstår at mitt eneste kall er å jobbe i Rimi. I fransk kulturkunnskap vil mannen være skuffet fordi jeg har vært så lite på forelesningene hans (nedprioritert til fordel for jobb eller avslapping fordi de ikke var obligatoriske), sur på meg fordi jeg ikke klarer å huske årstall og enda mer skuffet fordi jeg jo var så flink med Normandies historie og jeg hadde sikkert vært flinkere hadde jeg vært mer på forelesningene hans.
Faget med den dumme læreren bekymrer meg mest. Jeg risikerer å stryke, selv om jeg ikke gjør annet enn å stormlese frem til eksamen. Faget er vanskelig, jeg liker det ikke og dama liker ikke meg. Puh.
Middag: I går: Hjemmelagede falafler og hoummos (ca. nok 10), mislykkede hjemmelagede naanbrød (ca. nok 3), indiskaktig gryte med halv blokk frossentorsk, løk, en punjabimasala og røde bønner (ca. 15), rester av en baba ghanouj-boks (ca. nok 1) og rester av naturris med en liten neve agurk og raitakrydder i (nok 2). Har funnet en butikk som har enda større poser med tørkede kikerter og røde bønner for 9,90; brukte halvparten av hver i går. I dag: 4 stekte egg (nok 6), en mager kjøttpølse (nok 2,50), en boks bønner i tomat (nok 7), en kvart boks First Price-sjampinjong (nok 1,25) og en rest bacon (ca. nok 4) og kanskje noen brødskiver, hvis det er noen igjen når jeg kommer hjem.
Dette er mitt liv - men fredag eller lørdag får Antoine lønn, og jeg har månedskort frem til jeg får lønn. Dessuten har vi marsipan og konditorfarge i huset, som kombinert med Nat King Coles julesvisker, julekalendre og røde lys gir bra desemberfølelse.
Studier: Gah! til de eksamenene som står igjen. Hurra for bestått exphil. Jeg er så lei av å høre "hva, har du ikke tatt det før?" og "åh! det som er så morsomt!". Fnaskeblustrespludrefag. Faget med rareskumle læreren gjør meg engstelig, for dama skal jo være eksaminator og jeg kjenner ikke sensoren. Sensoren kommer til å plukke opp merkelige vibber, være på lag med kollegaen sin, sparke meg på rumpa ut i slapset og la meg ligge der og grine til jeg forstår at mitt eneste kall er å jobbe i Rimi. I fransk kulturkunnskap vil mannen være skuffet fordi jeg har vært så lite på forelesningene hans (nedprioritert til fordel for jobb eller avslapping fordi de ikke var obligatoriske), sur på meg fordi jeg ikke klarer å huske årstall og enda mer skuffet fordi jeg jo var så flink med Normandies historie og jeg hadde sikkert vært flinkere hadde jeg vært mer på forelesningene hans.
Faget med den dumme læreren bekymrer meg mest. Jeg risikerer å stryke, selv om jeg ikke gjør annet enn å stormlese frem til eksamen. Faget er vanskelig, jeg liker det ikke og dama liker ikke meg. Puh.
Middag: I går: Hjemmelagede falafler og hoummos (ca. nok 10), mislykkede hjemmelagede naanbrød (ca. nok 3), indiskaktig gryte med halv blokk frossentorsk, løk, en punjabimasala og røde bønner (ca. 15), rester av en baba ghanouj-boks (ca. nok 1) og rester av naturris med en liten neve agurk og raitakrydder i (nok 2). Har funnet en butikk som har enda større poser med tørkede kikerter og røde bønner for 9,90; brukte halvparten av hver i går. I dag: 4 stekte egg (nok 6), en mager kjøttpølse (nok 2,50), en boks bønner i tomat (nok 7), en kvart boks First Price-sjampinjong (nok 1,25) og en rest bacon (ca. nok 4) og kanskje noen brødskiver, hvis det er noen igjen når jeg kommer hjem.
Dette er mitt liv - men fredag eller lørdag får Antoine lønn, og jeg har månedskort frem til jeg får lønn. Dessuten har vi marsipan og konditorfarge i huset, som kombinert med Nat King Coles julesvisker, julekalendre og røde lys gir bra desemberfølelse.
søndag, november 30, 2008
På skolen en søndag
Ting går litt bedre nå som jeg ikke jobber, men nå innhenter de forsømte studiene meg med full kraft. Skal straks hjem og skrive om Mitterrand og lese til en dum prøve; begge delene skal termineres i morgen. Billett til bestemor er nå kjøpt - med mormors hjelp. Jeg sa at det ville gå bra uansett, jeg måtte bare vente til lønningen kom, men, vel, mormor er mormor. Jeg tror bestemor vil bli glad og imponert når hun får vite det. Og håpet mitt er at jeg kan så smått begynne å betale ned noen av de hundre vennelånene jeg har pådratt meg nå som jeg slipper unna billettpenger - nesten, i hvert fall. Blir ikke sjøveien i år (snufs!), det ble bare altfor dyrt, og i stedet må jeg ta buss den siste biten. Får ikke kjøpt bussbilletten på forhånd og det var så få billetter igjen at jeg ikke kommer frem før på lille julaften; alt annet var hårreisende - i åtte tusen kroners-klassen. Men jeg klager ikke. Jeg får se bestemor denne julen også, pappa kommer og er med på noen romjulsdager, og han betaler reisen tilbake sørover, med stopp i Bodø.
Jeg skal være med på kurs for tolker på onsdag, det overrasket meg. Jeg trodde de hadde glemt meg, eventuelt at jeg ikke var bra nok likevel, men det var visst bare at de måtte vente på å kunne holde kurs. Der blir det en test som skal avgjøre om man er kvalifisert, og jeg håper den er kjempebra. Jeg er redd for å bli godkjent på feil grunnlag; noen dager er fransken min veldig dårlig og det hender jeg bruker franske ord når jeg snakker engelsk. Det vil si at fransken fremdeles ikke er flytende nok til at jeg kan skifte mellom tre språk uten å tulle et av dem til.
Ellers er jeg litt engstelig for alt jeg har gått glipp av mens jeg har jobbet, men jeg vet at det ikke er noe annet å gjøre enn å ta seg sammen og begynne å sette meg inn i studiene igjen. Bekymrer meg litt for de som skal feire julen i Thailand, forresten! Situasjonen kan jo ikke fortsette på grunn av turistnæringen, men jeg synes allerede den har vart merkelig lenge.
Søndagskvelden blir forhåpentligvis hyggelig med purresuppe og svinekotelett og ikke altfor mye sen jobbing. Og så kan man begynne på adventskalenderen! *Klemmer*
Jeg skal være med på kurs for tolker på onsdag, det overrasket meg. Jeg trodde de hadde glemt meg, eventuelt at jeg ikke var bra nok likevel, men det var visst bare at de måtte vente på å kunne holde kurs. Der blir det en test som skal avgjøre om man er kvalifisert, og jeg håper den er kjempebra. Jeg er redd for å bli godkjent på feil grunnlag; noen dager er fransken min veldig dårlig og det hender jeg bruker franske ord når jeg snakker engelsk. Det vil si at fransken fremdeles ikke er flytende nok til at jeg kan skifte mellom tre språk uten å tulle et av dem til.
Ellers er jeg litt engstelig for alt jeg har gått glipp av mens jeg har jobbet, men jeg vet at det ikke er noe annet å gjøre enn å ta seg sammen og begynne å sette meg inn i studiene igjen. Bekymrer meg litt for de som skal feire julen i Thailand, forresten! Situasjonen kan jo ikke fortsette på grunn av turistnæringen, men jeg synes allerede den har vart merkelig lenge.
Søndagskvelden blir forhåpentligvis hyggelig med purresuppe og svinekotelett og ikke altfor mye sen jobbing. Og så kan man begynne på adventskalenderen! *Klemmer*
Abonner på:
Innlegg (Atom)
