Så i dag at bestis Hege har akseptert å bli invitert til bloggen, men ikke sett snurten av at bestis Hege faktisk har skrevet i bloggen. Bah.
Ble for mye calva i går. Booooombe. En rar bartender la sin elsk på meg, tror jeg, eller så var han bare dritings, kanskje begge deler, hvem vet, i hvert fall ville ha stadig toppe glasset mitt. Jeg fikk aldri drukket det tomt, han helte stadig på mer. Til slutt fikk jeg så mye gratiscalva at jeg fikk dårlig samvittighet, for mannen var litt gammel og hadde hvitt skjegg. (Logikk.) Dermed helte jeg kjapt i meg en drøy drink, slik at jeg kunne si: Kan jeg være så snill å få kjøpe en ny? Hvorpå han så forundret på meg, og gav meg en ny. J-zuz.
Ikke så dårlig i dag, men litt sliten. Denne byen er for vakker til å være fyllesyk, og når jeg får for mye å drikke, kommer jeg meg ingen steder. Kastet bort dagen på å ligge i sengen og lese britisk Cosmopolitan og noe rart som heter Easy living. Har bare to bøker igjen nå, og dem må jeg spare på. Cervantes' Dialogue of the dogs og Ulysses på engelsk. Skjønner ikke at det ikke er engelsk bokhandel, det tyter jo ut engelskmenn overalt her.
Kom meg endelig ut på apoteket, vakkert vær og faktisk svært varmt. Hadde vært så lenge inne at siestaen var over - har gått forbi apoteket mange ganger før, men det har alltid vært stengt. Nå måtte jeg dit, for jeg har nesten ikke astmaspray igjen og ville ikke fått ny før jeg skal møte Strongbow i Nederland. Altså. Foruroligende enkelt - jeg viste damen astmasprayen min, hun sa at hun hadde akkurat maken, jeg fikk den - og hun skulle ha 67 euro. Jeg gadd ikke engang å late som jeg ikke var sjokkert. Hallo, dagsbudsjettet mitt er på 25 euro. Jeg hadde heldigvis med meg 70 euro og noen småpenger nettopp fordi jeg skulle på apoteket, men jeg hadde ikke drømt om at det kunne bli så dyrt. Jeg prøvde meg med e111-kortet, men det kunne jeg bare glemme, sa hun, dte virker ikke her (!). Kunne ha gått til legen, sa hun, og spurt om han kunne gjort det billigere, men det ville kostet mye bare å gå til legen - og det ville tatt lang tid. Så jeg betalte, fikk kvittering og skal ta dette opp med MYNDIGHETENE når jeg kommer til Norge igjen. Hva faen er vitsen med et e111-kort som ikke virker i utlandet? Jai ikke forstå.
Men så, etterpå gikk jeg på den hyggelige, lille matsjappa rett ved apoteket, som jeg hadde planlagt, for jeg skulle være fornuftig og handle inn slik at jeg kan spise billig mat inne. Møtte den gale, syngende kokken (som faktisk sang inne på butikken også). Handlet bifteck, mild løk, kjøttfond, vann, vin og litt luksus: mørk sjokolade med mintfyll. Kom til kassen og innså at jeg ikke hadde nok penger. Apotekdamen hadde jo pengene mine. Hadde så mye smått at jeg trodde det akkurat ville gå - men endte opp med å mangle akkurat en euro. Det er jo typisk mareritt, og bak meg kom en middelaldrende dame, men - på en eller annen rar måte - var det ikke så ille. Tror det har med å bli eldre å gjøre. At det ikke gjør så mye å dumme seg ut. Damen i kassen sa jeg bare kunne ta varene, og stikke innom med den siste euroene en gang jeg gikk forbi. Jeg hadde tilbudt meg å løpe hjem og hente penger, og la varene stå, men det var slett ikke nødvendig. Jah. Jeg gikk sporenstreks hjem, med varer (passerte selvsagt 1 stk syngende kokk) og hentet mer kontanter, og løp rett tilbake på butikken.
Men! Jeg har astmaspray og bifteck som venter på meg. Det er fortsatt sol ute, fuglene hyler hysterisk på kveldssangen sin, jeg skal bevilge meg en engelsk avis - og så skal jeg sette meg på promenaden nedenfor det gamle klosteret og lese og høre på havet.
Ble for mye calva i går. Booooombe. En rar bartender la sin elsk på meg, tror jeg, eller så var han bare dritings, kanskje begge deler, hvem vet, i hvert fall ville ha stadig toppe glasset mitt. Jeg fikk aldri drukket det tomt, han helte stadig på mer. Til slutt fikk jeg så mye gratiscalva at jeg fikk dårlig samvittighet, for mannen var litt gammel og hadde hvitt skjegg. (Logikk.) Dermed helte jeg kjapt i meg en drøy drink, slik at jeg kunne si: Kan jeg være så snill å få kjøpe en ny? Hvorpå han så forundret på meg, og gav meg en ny. J-zuz.
Ikke så dårlig i dag, men litt sliten. Denne byen er for vakker til å være fyllesyk, og når jeg får for mye å drikke, kommer jeg meg ingen steder. Kastet bort dagen på å ligge i sengen og lese britisk Cosmopolitan og noe rart som heter Easy living. Har bare to bøker igjen nå, og dem må jeg spare på. Cervantes' Dialogue of the dogs og Ulysses på engelsk. Skjønner ikke at det ikke er engelsk bokhandel, det tyter jo ut engelskmenn overalt her.
Kom meg endelig ut på apoteket, vakkert vær og faktisk svært varmt. Hadde vært så lenge inne at siestaen var over - har gått forbi apoteket mange ganger før, men det har alltid vært stengt. Nå måtte jeg dit, for jeg har nesten ikke astmaspray igjen og ville ikke fått ny før jeg skal møte Strongbow i Nederland. Altså. Foruroligende enkelt - jeg viste damen astmasprayen min, hun sa at hun hadde akkurat maken, jeg fikk den - og hun skulle ha 67 euro. Jeg gadd ikke engang å late som jeg ikke var sjokkert. Hallo, dagsbudsjettet mitt er på 25 euro. Jeg hadde heldigvis med meg 70 euro og noen småpenger nettopp fordi jeg skulle på apoteket, men jeg hadde ikke drømt om at det kunne bli så dyrt. Jeg prøvde meg med e111-kortet, men det kunne jeg bare glemme, sa hun, dte virker ikke her (!). Kunne ha gått til legen, sa hun, og spurt om han kunne gjort det billigere, men det ville kostet mye bare å gå til legen - og det ville tatt lang tid. Så jeg betalte, fikk kvittering og skal ta dette opp med MYNDIGHETENE når jeg kommer til Norge igjen. Hva faen er vitsen med et e111-kort som ikke virker i utlandet? Jai ikke forstå.
Men så, etterpå gikk jeg på den hyggelige, lille matsjappa rett ved apoteket, som jeg hadde planlagt, for jeg skulle være fornuftig og handle inn slik at jeg kan spise billig mat inne. Møtte den gale, syngende kokken (som faktisk sang inne på butikken også). Handlet bifteck, mild løk, kjøttfond, vann, vin og litt luksus: mørk sjokolade med mintfyll. Kom til kassen og innså at jeg ikke hadde nok penger. Apotekdamen hadde jo pengene mine. Hadde så mye smått at jeg trodde det akkurat ville gå - men endte opp med å mangle akkurat en euro. Det er jo typisk mareritt, og bak meg kom en middelaldrende dame, men - på en eller annen rar måte - var det ikke så ille. Tror det har med å bli eldre å gjøre. At det ikke gjør så mye å dumme seg ut. Damen i kassen sa jeg bare kunne ta varene, og stikke innom med den siste euroene en gang jeg gikk forbi. Jeg hadde tilbudt meg å løpe hjem og hente penger, og la varene stå, men det var slett ikke nødvendig. Jah. Jeg gikk sporenstreks hjem, med varer (passerte selvsagt 1 stk syngende kokk) og hentet mer kontanter, og løp rett tilbake på butikken.
Men! Jeg har astmaspray og bifteck som venter på meg. Det er fortsatt sol ute, fuglene hyler hysterisk på kveldssangen sin, jeg skal bevilge meg en engelsk avis - og så skal jeg sette meg på promenaden nedenfor det gamle klosteret og lese og høre på havet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar