-

Atte

tror eksamen går dritt, dessverre

var ikke meningen, men skjønner fremdeles ikke hva eksamen handler om

julebord i går. Stenhousemuir. Han jeg aldri vet hva jobber med eller heter - Maleren, Svein eller byggmesteren, eller noe helt annet - spurte om hvordan det var med oss og bosituasjon nå. Jeg begynte å legge ut og han ble trist. Eller alvorlig. Jeg hadde ikke ment det slik. Han så på meg og spurte om det ikke var på tide at det handlet litt om meg nå.

Jeg vet ikke om dette er sant. Om det er mye som handler om meg, altfor lite eller akkurat passe.

Men jeg tror jeg savner frihet. Å kunne flytte dit jeg vil, om det er til Tromsø for å studere litteratur eller til Irland for å jobbe. Hvis jeg hadde gjort det, ville jeg savnet Goggen så fryktelig igjen. Hva er vitsen. Å ha et forhold. Når man aldri lever sammen. Når man lever forskjellige liv.

Jeg ville jo aldri byttet Goggen ut. Mot frihet eller hva som helst. Dessuten tror jeg at det går an å få både i pose og sekk.

Ikke si katt, før man har den i sekken, som italienerene sier.

Vært sammen med frugud og platesjappe i det siste. Fint å være tilbake i de rutinene igjen. De er de samme. De krangler og krangler og virker likevel fullstendig avhengige av hverandre, og liker de samme tingene, ser mer og er like ut. Smeltet sammen i vaner og liv.

Jeg håper og tror de er lykkelige, til tross for kranglingen. Jeg håper og tror de er av den sorten som må krangle og kjekle for å føle seg lykkelige.

Er ikke egentlig lei meg, selv om det kanskje ser sånn ut, bare litt... alvorlig.

Men straks skal jeg reise til sentrum for å møte skotter og kjæresten min, blant annet. Og det er fint. Jeg liker mørket og vinteren og å ha varme klær på meg når det er kaldt ute.