Oslo

Det føles merkelig å være i Norge igjen, og samtidig helt normalt. Jeg har helt plutselig og uten problemer forandret språk og vaner. Mat, klær, mosjon. Jeg vet ikke om jeg er spesielt representativ, men forskjellen på meg er i hvert fall foreløpig at jeg spiser mer usunt, jeg har på meg tykkere, flere og mer kjedelige klær og jeg tar heller trikken enn å gå til sentrum, selv om det er omtrent like langt som mellom leiligheten og skolen i Alicante - og der gikk jeg jo hver eneste dag. Det er som om Norge oppfordrer til å leve usunt. Jeg, som virkelig oppdaget salatens gleder i Alicante, har nå lyst på tunge gryteretter og pinnekjøtt. Jeg klagde da det ble mindre enn tyve grader i Spania, mens det er tre grader her nå, og jeg har alle ovner på fullt og tre lag klær og skjerf på inne. Når det er så kaldt inne, har jeg i hvert fall ikke lyst til å oppholde meg ute i gatene mer enn nødvendig.

Jeg lurer på om jeg likevel skal ta frem litt viljestyrke, og gå til sentrum. Det gir meg en slags pervers glede å gjøre ting som egentlig ikke er logiske.

Lesing går dritt, men jeg har begynt, og prøver faktisk, og kanskje vil FruGud hjelpe meg litt.

Og så er jeg nyforelsket. Er rart, hvordan disse følelsene kan blaffe opp igjen, og bli ordentlig intense, selv om det i følge Strongbow nå er fire år siden vi først oppdaget hverandre.