Hogar

Hogar betyr egentlig ildsted på spansk, men det blir brukt mest som vi bruker ordet hjem. Har du fornyet ildstedet ditt i det siste, står det i damebladene her.

Jeg skal straks ringe etter drosje. Blir interessant å se om det går bra, drosjene her er av den ustabile sorten, men jeg orker ikke stå og vente på flybussen i en time. Eller mer. Poenget er i hvert fall at det er umulig å finne ut når bussen skal være på det busstoppet.

Det er mange andre ting i dette landet jeg ikke liker. Og jeg kommer nok aldri til å bli så glad i det som Frankrike, for selv om Frankrike kan være helt vanvittig håpløst (streik, streik, streik), finnes det bare ikke bedre matland. Men Spania er langt oppe på listen. I løpet av tiden her har jeg oppdaget gleden av den fete, usunne manchego-osten. Jeg syntes først det smakte som vanlig hvitost, fett og kjedelig, men nå kan jeg med stolthet og glede si at min favoritt-manchego er en vellagret en, laget med bare geitemelk. Eller var det sauemelk? Faen. Jo, det må ha vært sau. Spania har gjort at jeg også, for første gang i livet mitt, kan si at jeg faktisk kjenner forskjell på flere typer olivenolje. Og jeg spiser grønn, enkel salat med olje og edikk på - ikke fordi det er sunt, men fordi det bare smaker så godt. Fordi salat har fått en ny mening.

Uansett, i prinsippet har jeg begynt å snakke litt spansk nå. Snakker fremdeles bedre fransk, men jeg kan helt klart mer spansk gramatikk en fransk. For et par dager siden belærte jeg Goggen over telefon om subjuntivo. Det var sært, gitt. Jeg liker språket, jeg liker landet. De er faktisk mye mer siviliserte enn franskmennene på mange måter.

Og nå skal jeg dra fra dette ildstedet til et annet. Goggen er et ildsted. Oslo er det ikke, Askim er det ikke, men Vestlandet før jul og Røssnes rett etter jul er litt ildsted. Men hjem kommer jeg vel ikke før jeg besøker Bestemor til jul. Det blir nok ikke manchego eller serrano der, men jeg skal nok ta med meg litt portvin, slik at hun kan få duppe av foran tv'en med et lite glass i år også.