Nå er eksamenskjøret begynt. I hvert fall for de andre. Det burde ha begynt for meg også, men for å være ærlig, så er jeg altså ikke spesielt interessert i fagene. Fransken bra, historien bæsj. Heldigvis er det en annen i klassen min som er like sløv. Vi har tenkt å bruke ca. én dag på de to oppgavene som skal leveres inn i løpet av neste uke. Må stå på eksamenene, for hvis ikke blir det tøft økonomisk, men nå aksepterer jeg virkelig dårlige karakterer, altså. Jeg lærer ikke fransk av å pugge årstall, det er sikkert.
Lørdag skal jeg på Hans Petter Molvær-konsert. Er bedt på internasjonal studentfest i kveld, men vet ikke om det er tingen. Skal visst bli litt fjortisstemning. Og liker egentlig ikke å være sammen med for mange internasjonale studenter - rent fransk er best. Når noen snakker dårlig fransk til meg, blir jeg dratt med ned. Det som funker best for meg nå, er at man snakker raskt og med masse slenguttrykk. Det var nemlig dét jeg lærte som trettenåring i Tilly, og det er dét som glir kjappest inn i hjernen min. Selvsagt underlig, for det er motsatt for de andre norske, men likevel logisk. Bizarre, mais normale. Og det er altså det som funker best for språket mitt; jeg snakker ganske ok når jeg snakker sånn, men stotrer og stammer mye mer når jeg skal legge frem en mer eller mindre formell presentasjon for klassen.
Har det bra, jeg. Har savnet Georg masse siden han drog sist helg; det er nok fordi jeg vet at han ikke kommer tilbake før jeg skal dra herfra. Men bortsett fra savnet, så har jeg det virkelig bra. Kjenner meg litt som... dramatisk, men ja: Som en dødsdømt som prøver å nyte den siste tiden så intenst som mulig. Må passe på å leve godt, ikke kaste bort tiden, men nyte, nyte, nyte.
For todager siden hadde vi en fin, liten sammenkomst på rommet mitt. Vi begynte med flere norske, men til slutt var vi en franskmann (Julien A, som vi hadde timer sammen med på universitetet), en russisk-tysk dandy (Alex eller Aleksej, alt etter som om han føler seg tysk og urban eller russisk og aristokratisk) og Andreas, den hyperelegante nordmannen. Og altså den eneste gutten av de ca. 30 nordmennene her. Julien hadde med seg champagne, og jeg hadde blinier med AOC-crème fraiche, fiskeegg (lompe, vet ikke hva det heter på norsk) og skiver med sjalottløk. Etterpå hadde vi rødvin og en høstlig salat med marinerte aromasopp og spekepølse fylt med blåmuggost. På grunn av blåmuggosten lagde jeg en tradisjonell dressing med en liten vri - den vanlige dressingen med rødvinseddik, olje og sennep - men denne gangen med sennep med roquefort. Haha! Det var godt, det. Etterpå åt vi fire forskjellige typer ost, blant annet en roquefort som Alex hadde med, og så åt vi sjokoladetrøfler med calvados som Julien hadde plukket ut. Jeg er ikke glad i sjokolade, men de greiene der er faktisk u-i-mot-stå-e-lig-e. Så måtte vi jo ha en digestif, og da jeg trodde alt var slutt, sa Julien at han hadde en flaske champagne til. Jeg sa at vi jo hadde timer neste dag, men da brøt Andreas inn og sa at neida, de hadde jo blitt flyttet slik at vi skulle ha dobbelt dag neste uke... Det er fantastisk å være hedonist i Frankrike, gitt. Dette er dyre ting, men når man kjøper dem på butikk og er flere om å betale, så er det mye billigere enn et vanlig studentmåltid i Norge. Jeg kjøpte den dyreste og største salatposen, som altså var nok til tre personer, og den kostet 2,80. Altså.... 20-25 kr?
Må visst gå nå. Dum time begynner. À bientôt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar