Heia! Etter en uke eller så med masse festing og korrekturlesing, føler jeg at jeg har bena sånn ca. på jorden igjen. Altså. Hvor skal jeg begynne? Jeg tror jeg begynner med det siste. Jung forlags nettmester har akkurat sendt nytt nummer av Nordahl & eftf. til trykkeriet. Det er et knakende godt nummer! Virkelig. Temaet er intervju og samtale - høres kanskje litt kjedelig ut, men det er altså veldig, veldig bra. Både morsomt, seriøst, eksklusivt og folkelig. Lanseringsfesten er på Spasibar i Oslo fredag 24. november klokken 1830. Så nettopp over pdf'en en siste gang. Er imponert.
Og festingen. Ja, har fått meg gjeng her. Nå kjenner jeg en kelner som heter Francois og som snart skal gå tilbake til sin gamle jobb som eiendomsmegler. Han jobber på restauranten der jeg pleier å spise østers. Jeg fortalte pappa her forleden at jeg har en fast østersrestaurant, og da sa han hæh! Har du en fast østersrestaurang! Hæhæhæhæ! Og da sa jeg at jeg betaler for østersene, men ikke for champagnen. Da ropte han: Henny! Høre du! Ho har en fast østersrestaurang, men ho betale ikke før sjampanjen! Hæhæhæh! Og så hørte jeg i bakgrunnen: Ja! Tihi!
Vel. Ja. Francois jobber på en ganske shaiti restaurant egentlig, det er en kjede som finnes i hele Frankrike, men en del av menyen er alltid lokal - østers i dette tilfellet. Det er en svær restaurant, og de får østers to ganger i uken - altså er de alltid ferske. For et svært fat med tolv; tre stykk av fire forskjellige sorter, koster det under tyve euro. Litt dyrt, men til østers å være er det billig, og så gir altså Francois meg et glass champagne. Snille Francois. Har så vidt møtt ham på byen noen ganger også, men etter at jeg fikk meg en gjeng, har jeg ikke sett så mye til ham. Han er kanskje på Georgs alder, tror jeg, og gjengen min er mye yngre.
Tror de er på rundt 25, de aller fleste. De første jeg møtte, var bonden, brannmannen og dj'en. Nå har jeg også møtt elektrikeren, homsen som ikke er homo, alles eksdame, brannmannens bror og brorens dame. Alles eksdame Malika er kanskje ikke alles eksdame, men hun er i hvert fall eksen til både brannmannen og, nå nylig, elektrikeren. Etter at hun hadde dumpet ham, tok jeg med meg tre andre norske jenter og møtte elektrikeren og brannmannen på byen. Noe oppmuntring får han vel ut av det, tenkte jeg, selv om alle vi fire har type i Norge. Jeg mener, her tror de at alle skandinaver er smellvakre og sexgale, så bare det å være i nærheten av oss er litt status på byen. Men vi møtte Malika på en pub, og kvelden endte med at elektrikeren satt i et hjørne og gråt. Virkelig gråt. De har festet sammen senere, men elektrikeren har alltid gått tidlig hjem. Tror ikke det går så bra med ham. Han jobber som frilans, eller noe sånt, og etter at hun dumpet ham, har han ikke hatt noen oppdrag, og i tillegg har bilen gått i stykker. Siden han ikke har jobb nå, tør han ikke bruke penger på å reparere den.
Bonden og brannmannen kjører derimot hele tiden. Brannmannen kjører rundt og henter alle sammen, men bruker gjerne så lang tid at når alle er hentet til festen, er det så sent at man like gjerne kan begynne på nachspielet med én gang. Brannmannen er dessuten bitte liten, lavere enn meg, men kompanserer med å være supermacho og å prøve å nedlegge de aller søteste norske jentene - type hjemme eller ikke. Inkludert en utrolig vakker ballettsnelle fra Bærum som ble så sjokkert at hun ikke torde å gå ut på byen lenge etterpå. Han har vært i Irland flere ganger, men vet ikke hvem James Joyce er... Bonden er høy, i hvert fall i forhold til franskmenn flest, og lys. Han har pick-up og et konstant fårete smil. Enfoldig og gjennomsnill, så det hjelper ikke at han er ganske pen - enfoldige og snille gutter får ikke dame i dette landet. I hvert fall ikke når de kjører pick-up. Dessuten - han kjørte meg hjem fra fest en gang, og begynte å snakke babyspråk til meg. Jeg så sjokkert på ham og prøvde å skjønne hva som foregikk. - Hvorfor snakker du så rart? spurte jeg. - Hvordan så rart? spurte han, fremdeles med babyspråk og fårete smil. - Du snakker babyspråk, sa jeg. - Det gjør jeg alltid når jeg liker noen, sa han, og fortsatte å snakke sånn.
Jaja. DJ'en er nok den jeg liker best å prate med. Intelligent, morsom, og selv om vi ikke har lik musikksmak, så lager han musikk - vi har en felles forståelse av det å være kreative. Minuset hans er at han alltid blir så full at han okkuperer toalettet på fest for å rope etter elgen. Det heter sikkert ikke det her, forresten. Lurer på hva de roper etter? Må huske å spørre. Men brannmannen er nok den jeg kommer til å ha kontakt med senere, likevel; bak den macho masken er han oppriktig interessert i mennesker og lei seg fordi han ikke har noen utdannelse og alltid må være brannmann eller ha annen fysisk jobb. Malika er den eneste intellektuelle alibiet. Hun holder på med masteroppgaven sin, men jeg vet ikke hva den handler om. Poenget med alle disse er at de er en sammensveiset gjeng som har holdt sammen siden de var barn, likevel har de liksom tatt imot meg. Jeg er alltid velkommen, selv om jeg snakker dårlig fransk. Alle norske venninner jeg måtte ha med, er til enhver tid også velkomne. Jeg mener, de vil liksom hjelpe oss. De holder ut i time etter time mens vi stavrer oss frem med gebrokkent språk. De er liksom... snille. Jeg ser dem allerede som venner.
Har også blitt kjent med noen til; Julien fra universitetet som er supermorsom, men som digger Norge på grunn av alle death metal-bandene vi har (kjenner hele historien til Varg Vikernes, blant annet). Hadde ham på middag i går på hybelen; vi var syv stykker og presset oss så inn at ingen kunne gå på do under måltidet, og alle måtte reise seg samtidig. Han kom i de sorte klærne sine og med det glattbarberte hodet - og en veldig god rødvin og en skikkelig eksklusiv sjokolade. Og et par en annen venninne og jeg ble kjent med tilfeldig på en restaurant her forleden; hun er førtidspensjonert, han er mattelærer på ungdomsskolen. Vi skal til dem på middag i morgen - for øvrig samme dag som hele Frankrike eksploderer fordi det er Beaujoulais-slipp.
Og skolen? Tjæh. Har en lærer som gjør meg sprø. Det er ikke så bra. Så er det jo tross alt historie jeg tar her, altså et fag som interesserer meg på ryggen en plass. (L'histoire mon cul!) Skal straks skjerpe meg, for vi har en eksamen snart. Men først kommer Georg. Kjæresten min kommer! Siste gang før jeg skal dra herfra, men det vil jeg ikke tenke på. Verken at det skal gå fire uker før jeg se ham igjen, eller at det bare er fire uker til jeg må dra herfra.
Har en plan. Få en deltidsjobb i Oslo og prøve å legge opp penger. Prøve å få til et Erasmus-år; helst allerede fra høsten av. Og slår Lånekassen hånden av meg da - noe jeg ærlig talt ikke helt skjønner hvorfor de ikke har gjort allerede - kan jeg ha deltidsjobbpengene i bakhånd. Det er i hvert fall en slags plan.
Tildigere har jeg ikke villet studere litteratur i Frankrike, av den enkle grunn at jeg ikke har kunnet fransk godt nok til at det har vært moro å lese. Nå har jeg begynt på Raymond Queneau på fransk, som jo også er en av favorittene mine på norsk - oversatt av Ragnar Hovland. Jeg tror jeg kan bli ganske flink i dette språket, selv om jeg ikke er fornøyd med progresjonen min. Jeg er en av de flinkeste her, men jeg synes det er så svære svigninger hos meg. Én dag snakker jeg veldig godt, en annen dag er jeg helt nybegynner. Er for tiden i min tredje dårlige fase. Vel. Det bæsjer jeg i. Jeg skal bli flink i fransk.
Dessuten skinner solen! Kaldt om natten, men femten grader om dagen. Lite regn. Mye lykke. Klem til dere alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar