Les vacances. Le douleur.

Nå sitter jeg på det fransk-norske kontoret og venter på resultatet av den siste eksamenen min. Den nest-siste gikk skikkelig, skikkelig dritt, men jeg stod. Til gjengjeld har jeg fått bra resultater i fag jeg ikke har skjønt noe særlig av - men den eksamenen som gikk dårlig, var i det eneste faget jeg er flink. Sånn kan det gå.

Maratonfesting og sosiale ting i en hel uke nå. Har ordnet alt med studiene etter jul, så vidt jeg forstår; nå står det bare igjen å ordne reisen sørover etter jul. Kjæresten min har allerede reist for å hente meg. Skal bli godt å komme inn i armene hans igjen. En hel måned siden sist.

Og i dag skal jeg på Carrefour, vaske klær, pakke, vaske rom, ha apéro hos meg med de åpnede flaskene vi har og ikke kan ta med oss hjem, så ut på fest med noen av de siste vi ennå ikke har sagt ha det til. I morgen er det skikkelig fest; den franske gjengen med arbeidere jeg har møtt har avskjedsfest for meg og bursdagsfest for brannmannen samtidig. Og Georg kommer tidlig lørdags morgen, så det blir nok mye soving i bilen for meg. Like greit. Ellers tror jeg at jeg vil storgrine når vi krysser grensen.

Det blir fint å se folk igjen. Men. Ja. Dette landet, altså. Jeg digger det. Til tross for at sjefen her er en slem dame som synes jeg er en idiot. Plein de gros bisous à tout le monde-