De siste maaltidene

I dag er det en uke til jeg reiser. Det er kjipt. Bra at Georg kommer, bra aa se venner igjen, bra aa se bestemor i julen. Kjipt, kjipt aa reise fra Frankrike. Jeg er ferdig med all undervisningen naa, har bare eksamener igjen. Og saa mange middager for aa si ha det til forskjellige folk jeg har moett at jeg har lagd ukeplan for foerste gang siden jeg kom hit. I dag skulle jeg dratt til Tilly med Haavard og Sophie for aa moete Mme B, men Sophie fant i siste liten ut at hun ikke kunne likevel, og det er hun som kjoerer. Naa skal vi kanskje moete Mme B her i stedet, og det er ikke noe kult. Ville til gaarden. Vel. For noen dager siden var jeg paa kysten; saa blant annet en av favorittlandsbyene mine igjen - Port-en-Bessin. I kveld skal jeg foersrt ha en relativt tidlig middag - halv syv - sammen med to nordmenn og en ire. Ikke bra at det ikke er franskmenn med, for naa kommer vi ikke til aa snakke fransk, men slik maatte det bare bli. Deretter skal jeg ut med en annen norsk jente og moete en gjeng teaterfolk paa en bar. Saa i kveld blir det liksom to avskjedsfester paa én gang. Middagen jeg skal lage i kveld er med blant annet potetpuré med andefett og troeffelolje. Jeg kan lage det i Norge ogsaa, men slike ting er saa mye lettere tilgjengelig her. Det er et nydelig, klart hoestvaer her i dag. I gaar drog en kraftig storm over landet slik at en doede i Paris og en kjoerte utfor veien og ned i en elv her; i dag er alt stille og vakkert. Jeg har ikke tid til aa skrive saa altfor mye naa, og jeg gjetter paa at jeg ikke faar gjort det i tiden fremover heller. Uansett saa har jeg det altsaa bra. Saa bra at det er trist aa reise. Klem til alle