Bursdagsblogg

Feiringen i går ikke så bra, og dagen i dag, selve dagen, er preget av vondt i ryggen. Likevel er jeg faktisk skikkelig fornøyd. Føler meg fornøyd fordi jeg har blitt åtte og tyve år gammel. Det er da ikke verst det, egentlig? Jeg vet mange har gjort det før meg - men kan man ikke si det er en bragd? Jeg har lyst til å si at det er en bragd.

Hvis jeg sminker meg og rynker pannen etter jeg har tatt på underlagskremen, men før jeg har tatt på pudderet, får jeg skikkelige rynker i pannen. Ellers må jeg si kropp og hud og sånt holder seg kjempebra. På gode dager føler jeg meg slank, pen og sunn.

Jeg er veldig, veldig glad for at mammaen min har morsdag i dag, akkurat som hun hadde for åtte og tyve år siden. Jeg er glad for at jeg har en nydelig kjæreste, herlige stebarn, mor og far og to bestemødre i live; fantastiske innigftede slektninger og så mange andre, herlige folk i familien - som min eneste kjødelige tante. Jeg har bestevenninne og amnge andre gode venner og blant annet en eks som hver eneste jul og bursdag sender meg minst to plater: en han vet jeg har lyst på, og en han synes jeg burde ha lyst på. Jeg er så priviligert og heldig i dette livet at noen ganger kan jeg nesten ikke tro det.

Platen Yngve visste jeg hadde lyst på, var en Chet Baker-plate jeg har hatt før, og mistet. Det var deilig å høre den igjen, Platen han syntes jeg burde ha lyst på, var en med Martha Wainright. Får gå ut i fra Rufus er broren? Hører på den nå; den er flott.

Kjæresten min gav meg blant annet en tur til Frankrike, så jeg får dra nedover igjen ganske snart, i seks dager. Jeg vet at alt aldri kan bli som det var, at vennene mine sikkert har funnet en annen artig utlending og/eller at man aldri kan reise tilbake noen steder og forvente at alt blir like bra som det har vært. Og fordi jeg har så lave forventninger, så kommer det jo til å bli kjempebra... Jeg prøver å fokusere på at jeg skal ha med meg gåselever, patéer, kompotter, crème fraiche, smør, camembert, chèvre, saucisson sec, sider og calvados-sjokolade.

Jeg har lest siste utgave av den kreftrammede damens dagbok også. Det er tyve minutter igjen av bursdagen min, og jeg skal passe på å nyte den intenst. Jeg skal høre på Martha Wainright, drikke det siste glasset med champagne, spise en sjokoladetrøffel og lese Sunday Times og Le Monde weekend fra i går. Og jeg skal tenke på at jeg er så heldig som kan gjøre det.