Nå blir det oppdatering fra gangen. Jeg fant et usikret trådløst nettverk som funker hvis jeg sitter på en stol utenfor døren min... Håper ingen kommer forbi. Det er ikke comme il faut å stjele nett i Frankrike.
Georg reiste tilbake til Norge i går, og etterlot seg et trist tomrom. Først tenkte jeg at jeg bare skulle sitte inne og sture hele kvelden, men så ble jeg så fryktelig trist at jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg drog på en dårlig konsert med blant andre Julien A, Jeremy og Yann; gutter av den typen som ser fryktelig skumle ut, men som altså bare er snille og søte. Etterpå gikk vi på O'Donnel's, som var stambaren min her i fjor. Jeg prøver å få en ny stambar, for O'Donnel's er en irsk pub med vanvittige priser, men alle ender liksom opp der før eller siden, uansett.
Før Georg reiste, rakk han å handle masse vann og andre tunge ting til meg, reise frem og tilbake til Paris med leiebil og å skjøtte jobben. Julien A kjørte oss også ut på landet, der vi besøkte Les Caves de Rosel; et paradis av vin, sider, calvados og whisky. Etterpå kjørte vi til en kjempegammel kirke (fra 1000-tallet?) som ikke er i bruk, og ved et par enorme graver med surrealistiske inskripsjoner hadde vi en herlig piknik.
Jeg har endelig ordnet rom, elektrisitet (for det var det ikke da vi kom...) og alle slags rare, franske papirer en må ha bare man vil nyse. Nå venter jeg bare på at nettkodene til bankkortet mitt skal komme, så jeg får betalt husleien. Jeg tok forresten ut neseringen igjen da jeg møtte det eldre paret for å gå gjennom alle detaljene. Følte meg naken og... prostituert. Altså; det der med å gi opp prinsippene sine. Vel. Den er tilbake i nesen nå, og jeg har et hyggelig sted å bo.
Det er forresten plass minst et par personer på gulvet, men jeg har verken ekstraseng eller sovepose. Forresten har jeg heller ikke hybelkomfyr. Dumme SAS knuste den fine komfyren vi fikk i bryllupsgave, og den hadde to kokeplater og en liten ovn. Nå har jeg bare en enslig, sen kokeplate jeg kjøpte for tyve euro av gale, snille damen jeg bodde hos i september. Hvis det går an å få penger igjen hos SAS eller hos forsikring, skal jeg straks kjøpe noe lignende som den som ble knust, for når det tar et kvarter bare å koke et egg, er det ikke så morsomt å lage mat.
(Til pappa: Hvis en hybelkomfyr som var polstret og merket med både forsiktig og fragile ble knust med SAS, tviler jeg på at det går å sende en fra Bodø til Frankrike uskadd. Men jeg kan sikkert få kjøpt en her for de pengene det ville kostet å sende en!)
Ellers er jeg altså veldig, veldig fornøyd med hybelen min. Den er visst på tolv kvadrat, men jeg synes den virker mye større. Koselige vinduer med utsikt over byens tak, dusj på rommet, skap og skrivebord, god madrass... I det hele tatt. Og Georg var på Carrefour for meg og handlet inn både vannkoker og radio, så hittil i dag har jeg spilt Civ4, hørt på France Bleu Basse Normandie og drukket litervis med ayurvedisk te.
Dette er den siste fridagen min på en stund, så jeg tenkte jeg skulle få lov til å være lat. Mandag begynner undervisningen på mitt fakultet, og i og med at vi begynner så sent, får vi ingen høstferie. Det er litt dumt, men jeg klarer å komme meg på Stenhousemuir-turen likevel, for Julien A fortalte meg i går at 1. november alltid er en fransk helligdag - på Allehelgensdag må alle franskmenn være hjemme i husene sine og spise allehelgensmat.
Jeg har dessuten noen helt merkelige ferier etter jul; den franske påskeferien er kjempelang og lenge etter vår, mens jeg har en vinterferie som også virker merkelig raskt etter eksamenene i det første semesteret. Og, ja, eksamenene er etter jul, så det blir nok å dra med seg bøker nordover.
Som tidligere nevnt blir jeg veldig glad for besøk, enten det nå er i eller utenfor mine ferier. Jeg får litt flere forelesninger enn i Oslo, men det kunne absolutt vært verre. Klem fra FrAnnie
Viser innlegg med etiketten frankrike. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten frankrike. Vis alle innlegg
fredag, oktober 05, 2007
tirsdag, september 18, 2007
Vinaigrette
Jeg er i Norge igjen, og Georg har akkurat vært kjempeflink på Nitimen. Lørdag skal vi på fest til en venninne som fyller tretti, og alle skal ha med litt mat. Jeg lette akkurat etter noen vegetaroppskrifter, og leste oppskrift etter oppskrift med salatdressinger jeg synes virker unødvendig vanskelige og usunne. Når man synes noe ikke har blitt gjort bra nok av andre, kan man vel bare prøve å gjøre det bedre selv?
Min favorittvinaigrette har egentlig ikke en oppskrift, for den har ikke nøyaktige mål. Den avviker fra tradisjonell fransk vinaigrette ved at jeg har litt annet forhold mellom eddik og olje, og ved at det slett ikke er alle i Frankrike som bruker sjalottløk og fordi det er direkte uvanlig å bruke hvitløk. Dessuten foretrekker jeg spansk sherryeddik eller italiensk balsamico. Jeg må innrømme at jeg liker best italiensk eller spansk olje også, helst en som er rund og fruktig samtidig, men det viktigste er jo at det er en kaldpresset extra virgin. Da får man et minimum av kvalitet, og kaldpressing gir menneskekroppen den gode fettsammensetningen.
- Halvt om halvt med eddik og olje
- Finhakket hvitløk
- Finhakket sjalottløk
- Sennep
- Salt og pepper
- Evt. litt vann
Verre er det ikke. Sennepen emulgerer; gjør at blandingen smelter sammen. Jeg digger sennep, og liker å bruke fra styrkeskala fyldig til sterk, men når man har så mye eddik i, kan det fort bli for heftig med veldig sterk sennep. Jeg pleier å bruke en spiseskje til en liten skål med vinaigrette. Og så bruker jeg kanskje to skjeer med olje, og to med eddik? Eller halvannen med eddik? Tja, og jeg vil tro skålene jeg pleier å bruke tar mellom en til to desiliter væske; sånn at jeg lager ca. 1,5 dl vinaigrette hver gang. Hvis jeg er alene, pleier jeg bare å la halvparten stå i kjøleskapet; det holder seg vel en uke.
Jeg har gått bort fra den kinesiske hvitløken; jeg syntes jeg måtte bruke så mye for å få riktig smak. Jeg pleier å bruke et fedd eller to av vanlig til dressing. I tillegg kommer en medium sjalottløk, nykvernet pepper og blomstersalt og noen spiseskjeer vann hvis dressingen av en eller annen grunn har blitt altfor tykk. De gangene det skjer, tror jeg det har å gjøre med hvordan eddiken og sennepen reagerer sammen; noen ganger er jo eddiken i seg selv så tykk at den nesten er som sirup. Jeg bruker en fyldig eddik fordi jeg synes den dype smaken lenger bak på tungen er bedre en den spisse lenger frem. Jeg har forresten lest at Fedon er for all eddik; den setter i gang fordøyelsen eller gjør noe med denne GI'en. Jeg har også lest at eddik ikke er bra for tannemaljen, og at man må huske å ikke pusse tennene straks etterpå.
Franskmennene pleier ikke å bruke mørk edikk; de vil heller bruke eplesideredikk, eller lignende. Når de da ikke har hvitløk eller sjalottløk i, blir vinaigretten lys og klumpfri, mens min blir veldig mørk og klumpete.
En annen versjon man gjerne kjøper ferdiglaget på flaske både i Norge og i Frankrike, er omtrent den samme grunnoppskriften, men blandet med parmesan. Man kan helle alt i en mikser, svisje rundt og få en glatt blanding - eller man kan drysse oppi ujevne biter i en allerede ujevn dressing.
Om dette var det jeg egentlig skulle gjøre akkurat nå? Nei, men det var helt greit å få det gjort, så irriterer jeg meg litt mindre neste gang jeg leser amerikanske dressingoppskrifter med honning og peanøttsmør. Bon appétit!
Min favorittvinaigrette har egentlig ikke en oppskrift, for den har ikke nøyaktige mål. Den avviker fra tradisjonell fransk vinaigrette ved at jeg har litt annet forhold mellom eddik og olje, og ved at det slett ikke er alle i Frankrike som bruker sjalottløk og fordi det er direkte uvanlig å bruke hvitløk. Dessuten foretrekker jeg spansk sherryeddik eller italiensk balsamico. Jeg må innrømme at jeg liker best italiensk eller spansk olje også, helst en som er rund og fruktig samtidig, men det viktigste er jo at det er en kaldpresset extra virgin. Da får man et minimum av kvalitet, og kaldpressing gir menneskekroppen den gode fettsammensetningen.
- Halvt om halvt med eddik og olje
- Finhakket hvitløk
- Finhakket sjalottløk
- Sennep
- Salt og pepper
- Evt. litt vann
Verre er det ikke. Sennepen emulgerer; gjør at blandingen smelter sammen. Jeg digger sennep, og liker å bruke fra styrkeskala fyldig til sterk, men når man har så mye eddik i, kan det fort bli for heftig med veldig sterk sennep. Jeg pleier å bruke en spiseskje til en liten skål med vinaigrette. Og så bruker jeg kanskje to skjeer med olje, og to med eddik? Eller halvannen med eddik? Tja, og jeg vil tro skålene jeg pleier å bruke tar mellom en til to desiliter væske; sånn at jeg lager ca. 1,5 dl vinaigrette hver gang. Hvis jeg er alene, pleier jeg bare å la halvparten stå i kjøleskapet; det holder seg vel en uke.
Jeg har gått bort fra den kinesiske hvitløken; jeg syntes jeg måtte bruke så mye for å få riktig smak. Jeg pleier å bruke et fedd eller to av vanlig til dressing. I tillegg kommer en medium sjalottløk, nykvernet pepper og blomstersalt og noen spiseskjeer vann hvis dressingen av en eller annen grunn har blitt altfor tykk. De gangene det skjer, tror jeg det har å gjøre med hvordan eddiken og sennepen reagerer sammen; noen ganger er jo eddiken i seg selv så tykk at den nesten er som sirup. Jeg bruker en fyldig eddik fordi jeg synes den dype smaken lenger bak på tungen er bedre en den spisse lenger frem. Jeg har forresten lest at Fedon er for all eddik; den setter i gang fordøyelsen eller gjør noe med denne GI'en. Jeg har også lest at eddik ikke er bra for tannemaljen, og at man må huske å ikke pusse tennene straks etterpå.
Franskmennene pleier ikke å bruke mørk edikk; de vil heller bruke eplesideredikk, eller lignende. Når de da ikke har hvitløk eller sjalottløk i, blir vinaigretten lys og klumpfri, mens min blir veldig mørk og klumpete.
En annen versjon man gjerne kjøper ferdiglaget på flaske både i Norge og i Frankrike, er omtrent den samme grunnoppskriften, men blandet med parmesan. Man kan helle alt i en mikser, svisje rundt og få en glatt blanding - eller man kan drysse oppi ujevne biter i en allerede ujevn dressing.
Om dette var det jeg egentlig skulle gjøre akkurat nå? Nei, men det var helt greit å få det gjort, så irriterer jeg meg litt mindre neste gang jeg leser amerikanske dressingoppskrifter med honning og peanøttsmør. Bon appétit!
torsdag, september 13, 2007
Fotball og husly
Endelig! Håper jeg - har jeg fått et sted å bo. Det er midt i sentrum, men såpass langt fra universitetet at det kan hende jeg må ha månedskort på trikken. At det koster 300 euro i måneden er for så vidt greit nok, men det skal en ganske stor... nå har jeg glemt hva det heter på norsk. Caution. Ikke kausjon. Jaja, det der-der. I tillegg kommer strømmen - og der må jeg jo bare beherske meg. Jeg er en kaldpinne, og strømmen her er dyr, så jeg tenker det blir mye labber, pysjamas og tykk dyne. Forresten sover jeg allerede i pysjamas her; innetemperaturen er veldig annerledes enn hjemme. Dessverre kommer bankkostnader og forsikring på toppen av det hele - og vips, så har jeg sprengt budsjettet mitt. Siden jeg er over 26, får jeg ingen billig studentordning i banken, og man må ha innboforsikring for å få lov til å leie. Bankkort og forsikring koster mer i måneden enn det jeg betaler for banken min et helt år i Norge. Veggene er så tynne at det er strengt forbudt å bråke, og jeg har ikke nevnt at mannen min skal besøke meg en uke av gangen - men det er dobbelt så stort som hyblene på studenthjemmet. Jeg har dusj (!) og vask på rommet, men deler toalett med ganske mange andre. Regner med at det går greit å ha Georg på besøk, for det er en svær bygning, og man kan umulig holde kontroll på alle som kommer og går. Det er tre minutter å gå til østersrestauranten min (men nå spørs det om det blir så mange besøk der...), og i omtrent den eneste gaten i sentrum som virkelig er stille. Og så er det kjøleskap der! Ikke vaskemaskin, så det blir det jo også ekstrautgifter av, og jeg må selv sørge for kokeplater eller ovn.
Jeg er litt engstelig fordi vi ikke fysisk har skrevet under noen kontrakt; det får vi ikke gjort før jeg har alle de hundre milliardene med papirer klare. Men det siste damen sa til meg i dag, var at hun stolte på meg, slik jeg stolte på henne. Jeg må ha en garantist, og jeg lar jo Georg være det, og de må ha lønnsslippene hans for de siste tre månedene. Er litt sliten av fransk byråkrati og i det hele tatt i dag.
I tillegg ble jeg grepet av en veldig tristesse i morges. I går reiste jeg inn til Paris for å møte Georg og flere skotter. Kampen var fantastisk - og Skottland vant jo, helt overraskende. De leder gruppen sin nå - over Italia og Frankrike. Helt sprøtt. Paris var full av kilter (Georg hadde også sin på seg) og jeg så aldri noe bråk. Jeg har tidligere også blitt overrasket over hvor siviliserte franske fotballfans er. Når de taper, trekker de på skuldrene og går videre til neste punkt i livet. Men, ja, tristessen kom da jeg reiste fra Georg i morgen, og husket hvor vanvittig kjipt det kan være noen ganger, det å bo fra hverandre. Jeg gråt som et barn den første gangen i fjor, da vi installerte meg på studenthjemmet. Etter hvert ble det enklere; alt var nytt og spennende, jeg fikk mange nye venner. Selv om ikke alt er nytt og spennende lenger, burde jeg fint klare å tenke på andre ting enn å savne kjæresten min - men akkurat i morges var det bare trist, og det har liksom blitt hengende igjen.
Jeg burde jo feire at jeg har fått tak i et sted å bo, endelig, og at Skottland vant i går, og at jeg hadde en herlig kveld med blant andre Alan, som hadde bursdag - i stedet tar jeg visst alt med negativt fortegn. Ikke bra. Må skjerpe meg. Skal jo uansett se Georg igjen på lørdag. Skjerpings!
Ok. Har fått tak i Håvard, men vet ikke om jeg rekker å se ham før lørdag. En annen bra ting er forresten raregalesnille damen min; i dag var hun skikkelig snill og hentet meg på stasjonen så jeg skulle komme tidsnok til utleiemenneskene. Hun har hjulpet meg i hele dag med papirer; har overlevert id-kort og strømregning for at ting skulle bli enklere for meg. Men nå nettopp var jeg innom kjøkkenet for å ta meg et glass vin, og glasset var så klissete at jeg måtte vaske det. Etter at jeg hadde gjort det, krøp det frem små insekter fra den andre siden av oppvaskmiddelet. Jeg har tenkt å kjøpe henne en blomsterkvast; hun har til og med tilbudt meg å installere fransk word på maskinen min, jeg har vasket klær hos henne gratis og jeg kan godt sette igjen en pose her hos henne, slik at jeg ikke får overvekt på veien hjem. I går fortalte hun forresten om at hun haiket fra Paris til Singapore i 1974, og var innom både Afghanistan og Iran.
Jaja. Ting går seg til. Nå skal jeg få rumpestumpen i gir og få meg dette oppholdets andre restaurantmåltid - også denne gangen med østers. Jeg vet jeg ikke egentlig har råd, men tyve euro for tolv øster er latterlig i forhold til norske priser, og noen ganger må man være snill med seg selv. Jeg har lyst til å være snill med meg selv.
Det håper jeg alle andre jeg er glad i også er. Klem!
PS: Ja, jeg tok ut neseringen da jeg så på rommet i dag. Moralsk forkastelig eller veldig lurt? Kanskje litt av begge deler?
Jeg er litt engstelig fordi vi ikke fysisk har skrevet under noen kontrakt; det får vi ikke gjort før jeg har alle de hundre milliardene med papirer klare. Men det siste damen sa til meg i dag, var at hun stolte på meg, slik jeg stolte på henne. Jeg må ha en garantist, og jeg lar jo Georg være det, og de må ha lønnsslippene hans for de siste tre månedene. Er litt sliten av fransk byråkrati og i det hele tatt i dag.
I tillegg ble jeg grepet av en veldig tristesse i morges. I går reiste jeg inn til Paris for å møte Georg og flere skotter. Kampen var fantastisk - og Skottland vant jo, helt overraskende. De leder gruppen sin nå - over Italia og Frankrike. Helt sprøtt. Paris var full av kilter (Georg hadde også sin på seg) og jeg så aldri noe bråk. Jeg har tidligere også blitt overrasket over hvor siviliserte franske fotballfans er. Når de taper, trekker de på skuldrene og går videre til neste punkt i livet. Men, ja, tristessen kom da jeg reiste fra Georg i morgen, og husket hvor vanvittig kjipt det kan være noen ganger, det å bo fra hverandre. Jeg gråt som et barn den første gangen i fjor, da vi installerte meg på studenthjemmet. Etter hvert ble det enklere; alt var nytt og spennende, jeg fikk mange nye venner. Selv om ikke alt er nytt og spennende lenger, burde jeg fint klare å tenke på andre ting enn å savne kjæresten min - men akkurat i morges var det bare trist, og det har liksom blitt hengende igjen.
Jeg burde jo feire at jeg har fått tak i et sted å bo, endelig, og at Skottland vant i går, og at jeg hadde en herlig kveld med blant andre Alan, som hadde bursdag - i stedet tar jeg visst alt med negativt fortegn. Ikke bra. Må skjerpe meg. Skal jo uansett se Georg igjen på lørdag. Skjerpings!
Ok. Har fått tak i Håvard, men vet ikke om jeg rekker å se ham før lørdag. En annen bra ting er forresten raregalesnille damen min; i dag var hun skikkelig snill og hentet meg på stasjonen så jeg skulle komme tidsnok til utleiemenneskene. Hun har hjulpet meg i hele dag med papirer; har overlevert id-kort og strømregning for at ting skulle bli enklere for meg. Men nå nettopp var jeg innom kjøkkenet for å ta meg et glass vin, og glasset var så klissete at jeg måtte vaske det. Etter at jeg hadde gjort det, krøp det frem små insekter fra den andre siden av oppvaskmiddelet. Jeg har tenkt å kjøpe henne en blomsterkvast; hun har til og med tilbudt meg å installere fransk word på maskinen min, jeg har vasket klær hos henne gratis og jeg kan godt sette igjen en pose her hos henne, slik at jeg ikke får overvekt på veien hjem. I går fortalte hun forresten om at hun haiket fra Paris til Singapore i 1974, og var innom både Afghanistan og Iran.
Jaja. Ting går seg til. Nå skal jeg få rumpestumpen i gir og få meg dette oppholdets andre restaurantmåltid - også denne gangen med østers. Jeg vet jeg ikke egentlig har råd, men tyve euro for tolv øster er latterlig i forhold til norske priser, og noen ganger må man være snill med seg selv. Jeg har lyst til å være snill med meg selv.
Det håper jeg alle andre jeg er glad i også er. Klem!
PS: Ja, jeg tok ut neseringen da jeg så på rommet i dag. Moralsk forkastelig eller veldig lurt? Kanskje litt av begge deler?
tirsdag, august 21, 2007
Oppdatering, informasjon og et generelt ønske om besøk
Jeg skal snart reise til Frankrike igjen. Jeg skal være borte to semestre denne gangen, i stedet for ett, som sist. Da tenkte jeg at jeg ikke skulle reise til Norge i løpet av oppholdet, fordi jeg ikke ville forstyrre fransklæringen min; denne gangen tror jeg ikke at jeg skal bekymre meg for dét. Men! Jeg mistenker at jeg ikke vil få så mange muligheter til å reise til Norge. Det ordentlige skoleåret mitt begynner ikke før andre oktober der, og sannsynligvis har jeg bare én ferie før jul. I fjor hadde vi på det norsk-franske senteret en hel ukes ferie da, mens de fleste franske bare hadde en eller to dager midt i uken.
Jeg skal være Erasmus-student, og det virker som det kan svinge begge veier for meg. De fleste jeg gikk på forkurs sammen med sist høst, har jo vært Erasmus-studenter i løpet av året som har gått, og noen av dem sier at det er omtrent som å være på ferie hele tiden. Andre sier at det er veldig vanskelig og at de aldri har arbeidet så mye før. Det handler både om universitetet man er på, og hva man studerer (jus og statsvitensap er tungt overalt, mens historie visst er ferie), og siden jeg verken vet om noen som har vært der jeg skal gå eller studere fransk litteratur, er jeg omtrent like langt. Konklusjonen min blir at jeg er forberedt på å jobbe hardt, mye og uten særlig ferie, og at jeg blir positivt overrasket hvis det viser seg hvis jeg får litt fri. Det hadde ikke gjort noe hvis man tok hensyn til at man var utlending sånn i forhold til skriftlige oppgaver, i hvert fall.
Jeg har ikke fått noen plan, og jeg regner ikke med at jeg får det før oktober. Nå i begynnelsen av september reiser jeg ned for et to ukers språkkurs med andre Erasmus-elever, så drar jeg opp igjen til Oslo for å følge undervisning på noen andre, norske kurs. Jeg har meldt meg opp til tyve ekstra studiepoeng her, men skal passe på å melde meg av igjen hvis jeg ser at det ikke går an å kombinere med fullstudium i Fankrike. Forresten får jeg minst halvannet tusen kroner ekstra hver måned som Erasmus-student, og det er jo veldig bra. Selv om jeg må bo dyrere nå enn sist (orker ikke sopp på rommet, fellesdo og felles, kalde dusjer i et helt år til), håper jeg at jeg skal klare meg greit. Jeg har det i hvert fall for meg at jeg skal klare meg litt bedre, fordi jeg vet litt mer om hvordan ting fungerer.
De jeg skulle bo sammen med i Frankrike måtte trekke seg, dessverre. det kan hende det blir noe av et slags kollektiv etter hvert, men jeg kan ikke stole på det. Nå i september skal jeg bo hos en dame på 51 som leier ut to rom på ukes- og månedsbasis; det er ikke dyrere enn et vanlig kollektiv i sentrum, og det er med frokost (men det er likevel mye, mye dyrere enn studenthjemmet). Hun vet at Georg kommer til å besøke meg, og har ingen problemer med dét. Fordi det ikke er som en vanlig leilighet, betaler jeg ikke for de to ukene i september jeg er i Norge, og det er jo fint. Det jeg ikke liker, er at det ikke blir som et hjem. Jeg vil ha privatliv og føle meg hjemme når jeg skal være borte så lenge. Jeg får se hva jeg gjør etter september. Det er vanskelig å ikke like denne løsningen også; damen virker flott, beliggenheten er super (nøyaktig midt mellom søndagsmarkedet og universitetet; rett ved det beste restaurantstrøket) og hun er liksom... fleksibel. Ja, nettopp; hun er like fleksibel som et B&B.
Georg og jeg skal på Frankrike-Skottland i Paris rundt 12. september (jippi!), og der skal vi blant annet møte Allen fra Stenhousemuir (han andre med kilt i bryllupet vårt). I tillegg skal vi prøve å komme oss på høstturen til Skottland med de norske Stenhousemuir-supporterne i begynnelsen av november, når Georg har bursdag. Jeg skal opp til bestemor til jul om jeg så må ro, men bortsett fra i desember tør jeg altså ikke å satse på noen reise til Norge.
Det er imidlertid ingenting i veien med å få besøk; man er jo ikke på la fac 24 timer i døgnet. Hvis rommet jeg skal leie er lite å ha annet besøk enn ektemann på, finnes det flere relativt billige hoteller i sentrum. Hvis jeg skal fortsette å leie hos damen, har hun jo to rom hun leier ut; jeg tror hun tar hundre euro for ukesutleie. HRS har fin peiling på hoteller i byen (engelsk øverst til høyre); akkurat nå går de beste i sentrum til mellom 60 og 80 euro per natt.
Man kommer seg dit relativt raskt ved å ta fly til Paris, og så tog videre. Tog fra Paris tar ca. en time og 45 minutter, og man kan kjøpe billetter på SNCFs nettisder - betale med kort på nett, så skrive ut billetten på sin egen hjemmeskriver. Man kan selvsagt ta tog hele veien; fra Köln eller Amsterdam tar det ikke så lang tid med Thalys. Tog fra Norge til kontinentet, derimot, tar tid.
Det var reklamen. Jeg har veldig lyst til å ta en Norgesturné i høst, og hvis jeg får såpass mye fri at det går, skal jeg helt klart prøve å få det til å gå økonomisk også. Jeg vet det er mange, både av venner og familie, jeg burde ha besøkt mens jeg har vært her i Norge - og så har jeg aldri fått det til å klaffe, og jeg har utsatt ting for lenge.
Damen jeg skal bo hos, har trådløst nett, så jeg regner med at jeg klarer å holde dere oppdatert etter hvert. Stor klem! Eller: Bisous!
Jeg skal være Erasmus-student, og det virker som det kan svinge begge veier for meg. De fleste jeg gikk på forkurs sammen med sist høst, har jo vært Erasmus-studenter i løpet av året som har gått, og noen av dem sier at det er omtrent som å være på ferie hele tiden. Andre sier at det er veldig vanskelig og at de aldri har arbeidet så mye før. Det handler både om universitetet man er på, og hva man studerer (jus og statsvitensap er tungt overalt, mens historie visst er ferie), og siden jeg verken vet om noen som har vært der jeg skal gå eller studere fransk litteratur, er jeg omtrent like langt. Konklusjonen min blir at jeg er forberedt på å jobbe hardt, mye og uten særlig ferie, og at jeg blir positivt overrasket hvis det viser seg hvis jeg får litt fri. Det hadde ikke gjort noe hvis man tok hensyn til at man var utlending sånn i forhold til skriftlige oppgaver, i hvert fall.
Jeg har ikke fått noen plan, og jeg regner ikke med at jeg får det før oktober. Nå i begynnelsen av september reiser jeg ned for et to ukers språkkurs med andre Erasmus-elever, så drar jeg opp igjen til Oslo for å følge undervisning på noen andre, norske kurs. Jeg har meldt meg opp til tyve ekstra studiepoeng her, men skal passe på å melde meg av igjen hvis jeg ser at det ikke går an å kombinere med fullstudium i Fankrike. Forresten får jeg minst halvannet tusen kroner ekstra hver måned som Erasmus-student, og det er jo veldig bra. Selv om jeg må bo dyrere nå enn sist (orker ikke sopp på rommet, fellesdo og felles, kalde dusjer i et helt år til), håper jeg at jeg skal klare meg greit. Jeg har det i hvert fall for meg at jeg skal klare meg litt bedre, fordi jeg vet litt mer om hvordan ting fungerer.
De jeg skulle bo sammen med i Frankrike måtte trekke seg, dessverre. det kan hende det blir noe av et slags kollektiv etter hvert, men jeg kan ikke stole på det. Nå i september skal jeg bo hos en dame på 51 som leier ut to rom på ukes- og månedsbasis; det er ikke dyrere enn et vanlig kollektiv i sentrum, og det er med frokost (men det er likevel mye, mye dyrere enn studenthjemmet). Hun vet at Georg kommer til å besøke meg, og har ingen problemer med dét. Fordi det ikke er som en vanlig leilighet, betaler jeg ikke for de to ukene i september jeg er i Norge, og det er jo fint. Det jeg ikke liker, er at det ikke blir som et hjem. Jeg vil ha privatliv og føle meg hjemme når jeg skal være borte så lenge. Jeg får se hva jeg gjør etter september. Det er vanskelig å ikke like denne løsningen også; damen virker flott, beliggenheten er super (nøyaktig midt mellom søndagsmarkedet og universitetet; rett ved det beste restaurantstrøket) og hun er liksom... fleksibel. Ja, nettopp; hun er like fleksibel som et B&B.
Georg og jeg skal på Frankrike-Skottland i Paris rundt 12. september (jippi!), og der skal vi blant annet møte Allen fra Stenhousemuir (han andre med kilt i bryllupet vårt). I tillegg skal vi prøve å komme oss på høstturen til Skottland med de norske Stenhousemuir-supporterne i begynnelsen av november, når Georg har bursdag. Jeg skal opp til bestemor til jul om jeg så må ro, men bortsett fra i desember tør jeg altså ikke å satse på noen reise til Norge.
Det er imidlertid ingenting i veien med å få besøk; man er jo ikke på la fac 24 timer i døgnet. Hvis rommet jeg skal leie er lite å ha annet besøk enn ektemann på, finnes det flere relativt billige hoteller i sentrum. Hvis jeg skal fortsette å leie hos damen, har hun jo to rom hun leier ut; jeg tror hun tar hundre euro for ukesutleie. HRS har fin peiling på hoteller i byen (engelsk øverst til høyre); akkurat nå går de beste i sentrum til mellom 60 og 80 euro per natt.
Man kommer seg dit relativt raskt ved å ta fly til Paris, og så tog videre. Tog fra Paris tar ca. en time og 45 minutter, og man kan kjøpe billetter på SNCFs nettisder - betale med kort på nett, så skrive ut billetten på sin egen hjemmeskriver. Man kan selvsagt ta tog hele veien; fra Köln eller Amsterdam tar det ikke så lang tid med Thalys. Tog fra Norge til kontinentet, derimot, tar tid.
Det var reklamen. Jeg har veldig lyst til å ta en Norgesturné i høst, og hvis jeg får såpass mye fri at det går, skal jeg helt klart prøve å få det til å gå økonomisk også. Jeg vet det er mange, både av venner og familie, jeg burde ha besøkt mens jeg har vært her i Norge - og så har jeg aldri fått det til å klaffe, og jeg har utsatt ting for lenge.
Damen jeg skal bo hos, har trådløst nett, så jeg regner med at jeg klarer å holde dere oppdatert etter hvert. Stor klem! Eller: Bisous!
fredag, august 17, 2007
Siste del av interrailturen
Helt på slutten av turen. Svenske, åpne landskap.
Georg sover seg gjennom mesteparten av Sverige.
Her er noen fornøyd på et tysk tog! Hveteøl og kontakter til datamaskinene i bistrovognen.
Denne her ble faktisk kjøpt på tur ned, og spist opp bare timer før vi kom tilbake til samme sted - etter en rundtur i Europa. Med andre ord: Bereist søppel.
Supersliten (og skitten!) på hotell i Paris etter togmaraton fra Lisboa.
Place de la République, Paris.
Zidane ser kanskje ikke meg, men jeg ser veldig strengt på ham.
Man skal overraskes i livet. Her drikker Georg spontangjæret (hva nå enn det er for noe) epleøl på en britiskaktig pub i Halmstad i Sverige, mens jeg er i himmelen fordi jeg har funnet noe som må være et av verdens beste whiskyutvalg. Blad på blad med forskjellige whiskyer i menyen; jeg valgte til slutt en snerten, uvanlig Ardbeg. De hadde altså også mange forskjellige, rare øltyper. Stedet heter The Fox and Anchor, og anbefales. I tillegg fant vi en restaurant med østers og god husets champagne i glass. (Hah!) Tror den het noe sånt som Lilla Helfwetet.
På grunn av togstreik i Tyskland, droppet vi de to nettene i Garmisch - Georgs favorittby. Vi som hadde gledet oss så veldig til läderhosenmennesker, halve griser og verdens beste mojitos! I stedet måtte vi bare skynde oss gjennom Tyskland, slik at vi ikke ble fanget der når streiken kom. Heldigvis hadde vi såpass lang tid mellom tog i Hamburg at vi fikk gått utenfor stasjonen for å finne oss ei bayersk kneipe. Her hadde de halve griser! Servitørene hadde ikke läderhosen eller slike kjoler uten puppetøy, men maten, Paulaner-ølet og snapsen var god, den.
Vi skulle ta tog til København og reise derfra til Odense, men rett før Ringsted hørte vi noen si over en høyttaler at det var tog derfra til Odense. Vi snudde kupéen på hodet for å få med oss alt, og hadde fire minutter på oss etterpå til å skifte spor og komme oss på riktig tog. Det klarte vi, og sparte halvannen time. Dermed fikk vi tid til å dra ut på byen der jeg spilte biljard med noen hyggelige fyrer, mens Georg ble sjekket opp av en full homsepressefotograf som la meg for hat. Merkelig! Dagen etter var vi litt reduserte, og brukte litt tid på hotellets gratisnett før vi drog videre.
Bildet er tatt på den nest siste strekningen, fra Halmstad til Gøteborg. Deretter drog vi til Tanum, der bilen var ferdig på verksted. Sukk. Vi var slitne da vi kom hjem, men jeg tror begge to egentlig kunne tenke seg å fortsette å farte rundt med tog en stund til. Vi hadde en skikkelig bra tur.
fredag, mai 18, 2007
Nytt Frankrike-opphold!
...fikk epost fra universitetet i dag om at jeg er akseptert!
Altså ett år i Frankrike denne gangen, og som Erasmus-student. Blir fransk litteratur, som jeg holder på med i Norge også, men selve emnene er usikre ennå.
Gleder meg veldig. Blir annet bo-opplegg med kjæresten nå; det blir bra. Håper og tror at et helt år gjør at jeg virkelig får spikret fransken. Gleder meg så til å kunne gå ut og spise østers hver dag hvis jeg vil! Mange utropstegn her nå, ser jeg, men jeg ble visst litt oppspilt.
Jeg har lyst til å komme tilbake derfra med masse bra viten om bra literatur, og med et fransk som er like godt som engelsken min. (Et fransk, en engelsk? Interessant.) Med masse matminner, flere bra vennekvelder og mer reising rundt i området, blant annet til der jeg bodde da jeg var tretten. Oh. Jeg gleder meg så.
søndag, februar 11, 2007
Bursdagsblogg
Feiringen i går ikke så bra, og dagen i dag, selve dagen, er preget av vondt i ryggen. Likevel er jeg faktisk skikkelig fornøyd. Føler meg fornøyd fordi jeg har blitt åtte og tyve år gammel. Det er da ikke verst det, egentlig? Jeg vet mange har gjort det før meg - men kan man ikke si det er en bragd? Jeg har lyst til å si at det er en bragd.
Hvis jeg sminker meg og rynker pannen etter jeg har tatt på underlagskremen, men før jeg har tatt på pudderet, får jeg skikkelige rynker i pannen. Ellers må jeg si kropp og hud og sånt holder seg kjempebra. På gode dager føler jeg meg slank, pen og sunn.
Jeg er veldig, veldig glad for at mammaen min har morsdag i dag, akkurat som hun hadde for åtte og tyve år siden. Jeg er glad for at jeg har en nydelig kjæreste, herlige stebarn, mor og far og to bestemødre i live; fantastiske innigftede slektninger og så mange andre, herlige folk i familien - som min eneste kjødelige tante. Jeg har bestevenninne og amnge andre gode venner og blant annet en eks som hver eneste jul og bursdag sender meg minst to plater: en han vet jeg har lyst på, og en han synes jeg burde ha lyst på. Jeg er så priviligert og heldig i dette livet at noen ganger kan jeg nesten ikke tro det.
Platen Yngve visste jeg hadde lyst på, var en Chet Baker-plate jeg har hatt før, og mistet. Det var deilig å høre den igjen, Platen han syntes jeg burde ha lyst på, var en med Martha Wainright. Får gå ut i fra Rufus er broren? Hører på den nå; den er flott.
Kjæresten min gav meg blant annet en tur til Frankrike, så jeg får dra nedover igjen ganske snart, i seks dager. Jeg vet at alt aldri kan bli som det var, at vennene mine sikkert har funnet en annen artig utlending og/eller at man aldri kan reise tilbake noen steder og forvente at alt blir like bra som det har vært. Og fordi jeg har så lave forventninger, så kommer det jo til å bli kjempebra... Jeg prøver å fokusere på at jeg skal ha med meg gåselever, patéer, kompotter, crème fraiche, smør, camembert, chèvre, saucisson sec, sider og calvados-sjokolade.
Jeg har lest siste utgave av den kreftrammede damens dagbok også. Det er tyve minutter igjen av bursdagen min, og jeg skal passe på å nyte den intenst. Jeg skal høre på Martha Wainright, drikke det siste glasset med champagne, spise en sjokoladetrøffel og lese Sunday Times og Le Monde weekend fra i går. Og jeg skal tenke på at jeg er så heldig som kan gjøre det.
Hvis jeg sminker meg og rynker pannen etter jeg har tatt på underlagskremen, men før jeg har tatt på pudderet, får jeg skikkelige rynker i pannen. Ellers må jeg si kropp og hud og sånt holder seg kjempebra. På gode dager føler jeg meg slank, pen og sunn.
Jeg er veldig, veldig glad for at mammaen min har morsdag i dag, akkurat som hun hadde for åtte og tyve år siden. Jeg er glad for at jeg har en nydelig kjæreste, herlige stebarn, mor og far og to bestemødre i live; fantastiske innigftede slektninger og så mange andre, herlige folk i familien - som min eneste kjødelige tante. Jeg har bestevenninne og amnge andre gode venner og blant annet en eks som hver eneste jul og bursdag sender meg minst to plater: en han vet jeg har lyst på, og en han synes jeg burde ha lyst på. Jeg er så priviligert og heldig i dette livet at noen ganger kan jeg nesten ikke tro det.
Platen Yngve visste jeg hadde lyst på, var en Chet Baker-plate jeg har hatt før, og mistet. Det var deilig å høre den igjen, Platen han syntes jeg burde ha lyst på, var en med Martha Wainright. Får gå ut i fra Rufus er broren? Hører på den nå; den er flott.
Kjæresten min gav meg blant annet en tur til Frankrike, så jeg får dra nedover igjen ganske snart, i seks dager. Jeg vet at alt aldri kan bli som det var, at vennene mine sikkert har funnet en annen artig utlending og/eller at man aldri kan reise tilbake noen steder og forvente at alt blir like bra som det har vært. Og fordi jeg har så lave forventninger, så kommer det jo til å bli kjempebra... Jeg prøver å fokusere på at jeg skal ha med meg gåselever, patéer, kompotter, crème fraiche, smør, camembert, chèvre, saucisson sec, sider og calvados-sjokolade.
Jeg har lest siste utgave av den kreftrammede damens dagbok også. Det er tyve minutter igjen av bursdagen min, og jeg skal passe på å nyte den intenst. Jeg skal høre på Martha Wainright, drikke det siste glasset med champagne, spise en sjokoladetrøffel og lese Sunday Times og Le Monde weekend fra i går. Og jeg skal tenke på at jeg er så heldig som kan gjøre det.
torsdag, februar 01, 2007
Morphologie mon cul
Sitter på universitetet og flikker på oppgaven jeg skal levere i morgen. Tror det blir ok, kanskje til og med bra; er om Williams Carlos Williams' "This is just to say". Det motiverer meg ikke å skrive slike ikke-kreative ting, men jeg har jo et godt hode, og det er utrolig hva man får til når man er fra Finnmark.
Jeg har tatt den siste eksamenen fra Frankrike, og snakket meg til en "solid B". Det er for så vidt ikke så bra - det fine var at karakteren var en sammenlagtkarakter, med en skriftlig C fra Frankrike. Fikk skryt for uttalen min og beskjed om at jeg burde fortsette med franskstudier. Gikk på skyer, som det heter, fra eksamenslokalet.
Holder på med artige og sære emner; mye gammel, fransk litteratur. Selv om jeg altså ikke liker oppgaveskriving, liker jeg å nærlese. Fransk grammatikk, derimot, går det tungt med. Trodde det ville bli det enkleste emnet, men skjemaer liker meg ikke. Jeg kan alle svarene automatisk; de ligger inne i hjerne- eller hjertebarken, men det er ikke morsomt med alle begrepene som må læres. Morphologie mon cul.
Har også fått en liten jobb og varme i huset etter en meget ubehagelig periode da det var tyve minus ute og innen elektrisitet inne.
Skal feire bursdagen min den tiende og ikke den ellevte, siden ellevte er en søndag. Blir på det vanlige stedet, går jeg ut i fra. - Hoka hey -
Jeg har tatt den siste eksamenen fra Frankrike, og snakket meg til en "solid B". Det er for så vidt ikke så bra - det fine var at karakteren var en sammenlagtkarakter, med en skriftlig C fra Frankrike. Fikk skryt for uttalen min og beskjed om at jeg burde fortsette med franskstudier. Gikk på skyer, som det heter, fra eksamenslokalet.
Holder på med artige og sære emner; mye gammel, fransk litteratur. Selv om jeg altså ikke liker oppgaveskriving, liker jeg å nærlese. Fransk grammatikk, derimot, går det tungt med. Trodde det ville bli det enkleste emnet, men skjemaer liker meg ikke. Jeg kan alle svarene automatisk; de ligger inne i hjerne- eller hjertebarken, men det er ikke morsomt med alle begrepene som må læres. Morphologie mon cul.
Har også fått en liten jobb og varme i huset etter en meget ubehagelig periode da det var tyve minus ute og innen elektrisitet inne.
Skal feire bursdagen min den tiende og ikke den ellevte, siden ellevte er en søndag. Blir på det vanlige stedet, går jeg ut i fra. - Hoka hey -
mandag, januar 22, 2007
Større perspektiver
http://www.kirstio.com/Mazerolles/index19.htm
Det er ikke sikkert dere har verken lyst eller ork til å lese dette, men denne damen har i hvert fall gjort helt enormt inntrykk på meg. Jeg kom over sidene hennes i høst; jeg lette etter noe informasjon om Frankrike på norsk før en eksamen.
I stedet for å lese til eksamen, leste jeg bare bloggen hennes, og satt med tårer i øynene på det fransk-norske senteret mens jeg sendte henne en kommentar om hvor sterkt det var. Jeg fikk svar fra henne rundt nyttår om at hun var glad for kommentaren. Jeg var innom sidene hennes akkurat nå, og tenkte bare jeg skulle dele med noen; dette... dette som får meg til å bli så uendelig takknemlig for at jeg lever det livet jeg lever; for at jeg har de menneskene rundt meg som jeg er så glad i.
Det er ikke sikkert dere har verken lyst eller ork til å lese dette, men denne damen har i hvert fall gjort helt enormt inntrykk på meg. Jeg kom over sidene hennes i høst; jeg lette etter noe informasjon om Frankrike på norsk før en eksamen.
I stedet for å lese til eksamen, leste jeg bare bloggen hennes, og satt med tårer i øynene på det fransk-norske senteret mens jeg sendte henne en kommentar om hvor sterkt det var. Jeg fikk svar fra henne rundt nyttår om at hun var glad for kommentaren. Jeg var innom sidene hennes akkurat nå, og tenkte bare jeg skulle dele med noen; dette... dette som får meg til å bli så uendelig takknemlig for at jeg lever det livet jeg lever; for at jeg har de menneskene rundt meg som jeg er så glad i.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
