Hverdag

Hadde en fremføring i går som var helt latterlig. Læreren avbrøt meg stadig, spurte om noe, svarte på sitt eget spørsmål, sa jeg burde svart på det i oppgaven min - og det gjorde jeg jo, men hun hadde jo avbrudt meg midt i... Det gjorde hun så mange ganger at det gikk ca. tyve minutter, og jeg hadde tatt tiden på meg selv og fått syv, så sa hun at vi ikke bare kunne høre på meg, vi måtte høre på de andre også. Så jeg sluttet midt i slutten min, midt i en setning. I pausen etterpå kom en jente bort til meg og sa hun hadde grått hvis det hadde vært henne. Jeg syntes bare hele situasjonen var usedvanlig tåpelig, og vel, det er jo synd hvis jeg ikke får noen godt karakter, men herregud... dette var bare for dumt. Jeg er nødt til å sende dama en epost uansett, men lurer på om jeg bør vente litt, bør ikke sende mens jeg fremdeles er sint.

Jeg sov bare en time natten før fordi jeg jobbet med oppgaven. Jeg dro tidlig på universitetet for å bruke en ordentlig maskin. Jeg fikk en halvtime før det kom noen og stengte begge datasalene i bygget - kongeparet og den irske presidenten kom på besøk. Studentene fikk ikke jobbe, og merkelig nok ble alle oppslagstavlene strippet. Rød løper, politi, bla-bla. Så jeg fikk godt tid til å lese over oppgaven - mens jeg satt ute og frøs. Bondeknøler! Uprofesjonelle bløtsopper! Apefrø!

Jaja, det er ingen som har sagt at livet skal være rettferdig.
Apropos dét, driver jeg nå og prøver å finne ut hva jeg skal gjøre. To uker igjen til jeg skal betale en husleie jeg ikke kan betale. Jeg kan ikke la familien min støtte meg hele tiden. Jeg har ikke fått svar på om jeg får tolkejobben. Jeg kunne fått en jobb i en ferskvaredisk i en butikk, med anstendig lønn, men ville måttet slutte å studere. Jeg kan be om å få utsatt husleien litt, men det er ingen vits i hvis ikke jeg vet at jeg kan betale den senere. Selv om vi er to, og vi utsetter husleien med seks dager, vil vi, slik ståa er nå, mangle to tusen. Jeg har sett på andre steder å bo, og det er faktisk ikke så lett å finne noe billigere. Jeg regner altså flytting innad i Oslo som lite konstruktivt. Alternativene er altså... slutte på universitetet uten fullført grad og få en jobb som jeg sannsynligvis ville like, men som ikke er mentalt utfordrende og som er fysisk hard. Flytte til Bodø fordi pappa lenge har mast om at jeg skal bli lærer der. Flytte til bestemor og gå på sosialen og/eller finne en jobb der mens jeg kan passe på henne.
Eller altså håpe at kjæresten straks får full jobb eller at jeg får deltidsjobb.

Jeg skal sjekke hvordan menyen til Koskos ser ut neste gang jeg går forbi, men jeg har altså dårlig tro på den, både fordi maten kan være kjedelig og fordi mezze er en dårlig trøst for dem som faktisk vil ha tapas. Men maten er ikke dårlig, og stedet er jo hyggelig. Nja, sjekke om det egentlig er tapas, mezze eller begge deler der nå. Rust, tapasbaren på Frogner, har fått mye skryt fordi de er som "Grünerløkka på Frogner", men vin på glass bør man visst styre unna.

Hardt-arbeidende, Simone de Beauvoir-oppgaveleverende, jøbbsøkende og stabeisaktige klemmer til alle sammen