Våkne opp midt på natten

er noe man gjør når man er meg og har lagt seg for tidlig. Legger jeg meg før midnatt, risikerer jeg å våkne etter bare et par-tre timer, jeg skjønner bare ikke mekanismen. Lå og prøvde å få sove igjen, men etter nesten en time fulgte jeg rådet om å stå opp når det går for lang tid. Har tatt en kopp sove-te og gjort teite ting på facebook, og når det sjålne nettet ikke har fungert (hvordan våger de!) har jeg jobbet litt med en egen, skjønnlitterær tekst jeg egentlig ikke jobber med lenger.

Var på et jobbintervju i dag, fyren var hyggelig; vi snakket om fotball og jobben virker bra - men jeg vet virkelig ikke om jeg er kvalifisert. Nå jeg sier dét, er det ikke teit kvinnetenkning, men seriøs, idealistisk tenkning - det handler om å tolke for innvandrere. "Bra" timelønn (i forhold til reiselivsbransjen...) 150 nok vanligvis, 350 hvis man tolker i sammenhenger med politi o.l. Må gå gjennom et kurs på én dag og en test før jeg eventuelt blir godkjent. Jeg har lyst på jobben. Jeg trenger en jobb, jeg har forlengst tatt ut trumf-poengene mine i kontanter og meldt meg som "mystery shopper", men denne har jeg faktisk lyst på. Jeg er imidlertid redd for at de aldri kommer til å kvalitetssikre meg i forhold til språk. Stakkars innvandrerne. Jeg trodde faktisk jeg ikke var interessant fordi jeg bare kan engelsk og fransk, men det er altså nok av invandrere fra afrikanske land der man snakker fransk, og nok av engelskspråklige lovbrytere som har krav på tolk i retten. Har gitt fra meg kontonummer og blitt mast på fordi jeg ikke har fått tak i nytt skattekort, men jeg tar alt med en klype salt. Plutselig snur foten igjen, plutselig får jeg ikke jobb på grunn av ringen i nesen, plutselig... hva som helst.

Kanskje man ikke skulle skrive blogg på nattmorgenen? Jeg er ikke egentlig nedfor, men sliten fordi jeg ikke får sove, og bekymret. Foreløpig mangler jeg fire tusen til neste husleie, og jeg vet ikke om jeg klarer å samle sammen såpass før den første i neste måned. Hvis jeg får tolkejobben, blir jeg betalt den 26. hver måned for ting jeg har gjort før den 5. Har mareritt hele tiden, men ikke sånne grusomme mareritt, mer tunge drømmer. Folk dør, jeg vet ikke hvor jeg bor og når jeg endelig har funnet ut hvor jeg bor viser det seg at leiligheten min er gangen til de andre i samme bygning. Når jeg klager over at folk stadig går gjennom min leilighet for å komme til sin egen, sier de: "Men dette visste du jo da du skrev under kontrakten!". Og det gjorde jeg jo. Jeg pleier ofte å drømme at bestemor dør, men nå drømmer jeg at andre som står meg nær, også gjør det. Og det er ofte min feil at de dør - fordi jeg er teit og overmodig. Det med leilighet er jo lett å tolke, vet ikke hva som er bakgrunnen for resten. Øhh... tjo.

Det var da svært hvor trist dette ble! Tror ikke egentlig jeg var så trist. Det går seg til. Alt går seg til.

Jeg har dessverre, dessverre fått beskjed om at jeg har to muntlig-eksamener den 30. oktober. Jeg sjekket nettopp eposten min, og brevet kom i går kveld. Jeg har mulighet til å si at det ikke passer. Det er nettopp da det store familietreffet skal være, er det ikke? Aiaiai. Jeg har mulighet til å si at det ikke passer. Jeg kan si det som det er, det er alltid en god løsning, synes jeg. Problemet mitt er at dette er de to eksamenene som står igjen etter streikesemesteret i Frankrike, altså før jul, og ikke husker jeg hva pensum var, og, blah, og jeg vil gjerne ha det overstått... men fy faen! Studieveilederen min sa jo jeg skulle ha disse eksamenene i begynnelsen av september! Å, hun har jeg vanskeligheter med å forholde meg til nå, altså. Her forleden sendte jeg henne en epost. Egentlig har jeg mer poeng enn det som kreves for å ta en bachelor - hvis tre fjerdedeler av fagene mine fra Frankrike godkjennes. Dermed burde jeg kunne starte mastergraden etter jul. Jeg sendte henne en epost (hun hadde ikke svart på de tre forrige jeg sendte henne fra Frankrike om eksamenskaos) om dette, og fristen før å søke om master etter jul er 15. oktober - hun svarte at jeg kunne komme på hennes kontor etter den 20. Nå skulle hun på tjenestereise (jeg trodde det bare var bestemor som brukte det ordet). Jeg sendte et svar superfå strakser etterpå - og fikk et "out of office-reply". Ah, putain, som man ikke skal si på fransk. Det sier seg selv at hun er den eneste studieveilederen på fransk litteratur.

Eh, jeg klager igjen. Hvis jeg legger meg igjen med dette humøret, blir nok ikke drømmene noe finere. Ok, jeg sender et svar i morgen der jeg sier at jeg kan ha eksamen da, men foretrekker helgen etter, og forklarer hvorfor. Hvis jeg må ha dem da, kan jeg jo bare lese i forkant, og selv om fagene ligger gjemt i bakhodet, kan jeg dem jo. (Å, nei! Jeg har glemt å lagre bloggen i Word, og pc'en kan slå seg av når som helst!) ... Eller var det dagen etter at familien skulle komme? Må sjekke mens jeg er på universitetet og har ordentlig nett og maskin. Må ikke befatte meg med seriøse spørsmål før klokken... seks om morgenen, med sovehjerne. Må gå på Facebook igjen og gjøre tulleting for å få meg i godt humør før jeg prøver å sove litt til.

Jeg gir dere alle en tung soveklem.