Odeceixe? Portugal.

Husleie i Oslo i boks til mai, hvis Antoine betaler sin del. Billetter til Portugal kjøpt og betalt. Husvær der nede ikke leid eller funnet, men sett på mange ting. Fremdeles usikker på om jeg vil være på ett sted hele tiden. Foreløpig frister dette meg - men jeg skal lete etter noe enda billigere og bedre. (Homelidays er forresten et sted jeg har brukt i mange år nå, og alltid vært fornøyd med.) Foreløpig budsjett er på bare to tusen i måneden; det er altfor lite, men det burde komme inn noen lønninger fra oversettelser, språkvask og barjobb. Eller, det vet jeg jo at det gjør, men jeg vet ikke når, eller hvor mye. Vet ikke om jeg vil være på ett sted, eller reise rundt. Kommer også an på delvis reisefølge, kunstnereksen min fra tusen år tilbake skal i hvert fall være med på begynnelsen av oppholdet. (Neida, han er bare en venn. Tenk Yngve, bare eldre, tynnere, galere og flere malingsflekker.) Tur-retur er foreløpig 4. mars-6. april, men kan forandres mot en relativt liten sum. Kanskje blir jeg lei før, kanskje har jeg lyst til å bli værende? Hadde satt meg som mål å få til minst to uker med språkkurs, men det dropper jeg hvis jeg møter innfødte som gidder å høre på stotringen min. Jeg er ganske sikker på at jeg lærer best ved å kopiere andre.




Det går an å si at jeg gjør dette i stedet for å ta tak i problemene på hjemmefronten. Det går an å si at bananer bør være gule, og at agurker bør være grønne. Eller at Asterix-poteter er lilla.

Kunstnereksvenn Hallgeir gleder seg bare til å dra på ferie, jeg gleder meg til å få jobbe i fred. Jeg ser stadig for meg en balkong, en datamaskin, en bunke papirer som har ventet i flere måneder nå, grønn vin og blodferske, frityrstekte sardiner. Og kanskje noen griseører i bønner av og til. Hallgeir og jeg har snakket om at vi har forskjellige behov, og at vi ikke har samme budsjett. Vi er enige om at det ikke er noe problem hvis han leier seg en mærsche og øner avgårde, men at det vil være bra for meg å ha noen å dele leie med, for oss begge to med bra selskap og for ham med noen som kan kommunisere litt med de innfødte. Han vil i utgangspunktet ikke være der så lenge som meg, men er også åpen for å bli værende litt til hvis alt er fantastisk. Han er såpass kunstnerisk at jeg blir sliten i lengden, men veldig inspirert når jeg ikke trenger å være i nærheten av ham hele tiden.

Man må ikke være bekymret for meg. Jeg tror jeg gjør noe av det beste jeg har gjort siden tidenes morgen og Metusalems konfirmasjon.