Første rapportering fra seks måneder i Frankrike med Minababy

Sol, sol og sol. Hadde tenkt på så mye for Minababyen med krem med solfaktor 50 og badedrakt og solhatt og bæresele-UV-telt og vognsolskjerm og og og diverse, men glemt å ta det ut av kofferten før avreise, og hadde ikke i det hele tatt tenkt på sånn solbeskyttelse for bilvinduet! Endte opp med å kjøpe et stort forkle med ”I love Provence” på en bensinstasjon, klemte overdelen fast over vinduet og lukket bilvinduet over.

Hyggelige Mme Ramone, huseierens mor, som jeg har leid hos flere ganger før, reagerer på vårt minste vink. Ser ut som en pensjonert barneskolelærer som er litt for grei for eget vel. Hun er i hvert fall pensjonert lærer, det vet jeg. Har hatt en lang dag i teit supermarked for å kjøpe hermetikk og andre husholdningsgreier (oppvaskbørste i stedet for svamp, takk, andelever på boks til trangere tider, søppelbøtter, svære beholdere med vaskemiddel, eksotiske ting som kokosmelk, som man ikke får i landsbybutikker – etc!) for et halvt år fremover. Baby som hostet og nøs mye etter masse temperaturforskjeller, uff-uff. Jeg tenker på pustestopp hver gang hun har vanskeligheter med å svelge unna.

Kveld nummer tre med utemiddag og babyen i vogn ved siden av: Det var sytten grader da vi begynte å spise i nitiden, sikkert litt mindre da vi sluttet, men vi spiste i hvert fall utemiddag! (J: Katalansk spekemat til forrett, helstekt dorade à la planxa til hovedrett, cerma catalana til dessert. A: Grillet kanin med aïoli.) Har ikke hatt tid til å handle ordentlige ferskvarer, men lunsjer hjemme i et hattfokk med artisjokkhjerter og andemager fra nytt hermetikklager gjør ikke vondt. Har imidlertid hatt så mye bilspising at vi faktisk har prestert å spise oss lei på eksklusiv pølse og skinke. Landsbyen vakker, selvsagt, det er så mye at man ikke kan begynne å beskrive det. Har ennå ikke hatt tid til å se oss ordentlig rundt! Mannen utrolig flink til å spørre og gjenta når han ser franske ord og uttrykk han er i nærheten av å forstå, og det føles nesten som han vokser like kjapt som babyen.

Babyen bedre allerede etter hosting og nysing. Hun finner stadig nye lyder med stemmeregisteret og er fremdeles like superblid på stellebordet. Mme Ramone har lånt oss et barnebarns badekar og vippestol; han bor i Amsterdam og kommer bare tilbake samme periode som vi skal dra til Norge for bryllup, så vi får sannsynligvis låne hans greier alle de seks månedene vi er her. Mina virker faktisk mer bekvem i Mme Ramones billige liggestol enn vår superliggestol til nesten to tusen kroner, hm!

Gremmer meg over at jeg glemte å legge inn autosvar på jobb-eposten før avreise. Sure kontakter som forventer at jeg alltid er tilgjengelig. Og det må jeg jo være, ellers får jeg jo ikke jobb. Og normale mennesker reiser jo ikke på ferie uten å legge inn autosvar. Sett inn mislike seg selv-fjes her. Og at vi ødela barnevognen rett etter at vi hadde kjøpt Prampack. Veldig redd for pengene! Blir lite på nett til og med onsdag; torsdag begynner jeg på jobb igjen. Da har vi forhåpentligvis besøkt Dalì-museet, kjøpt helfigurspeil, vifte og knagger, levert tilbake bilen, funnet lange stearinlys, en lenestol … altså gjort leiligheten mer vår. Og da skal vi igjen prøve å få det til å fungere, dette med at jeg faktisk skal jobbe på dagtid, ikke bare bruke dagen på å presse pupp i baby.

Jeg er forresten positivt overrasket; leiligheten er mye større enn jeg trodde. Den er ikke enorm, nei, men den er ikke bitte liten; den mangler liksom bare det ene ekstra rommet vi har i Oslo. Negativt: Det merkes at den ikke har en balkong. Sofaen er sykt liten og ubehagelig. Den lukter lett fuktig og loftsgammelt (dette skjønner jeg ikke – den er av stein og ligger i tredje etasje? Tenker på såper eller noe i skapene (skulle hatt Martine & Zana her med sin såpekunnskap!), men vet ikke helt hva jeg kan gjøre for den generelle litt rå lukten. Kanskje vi bare må bo stedet inn). Veggene er store og hvite og det er virkelig ingen steder å henge noe i. Null, zip, nada. Den har ikke vaskemaskin, men vi visste jo at den verken hadde balkong eller vaskemaskin. Utleieren, Mme Ramones sønn, har også barn, og satte inn stellebord og barneseng uten at vi spurte. Det positive er kanskje at vi tross alt leide en umøblert leilighet …

Vært mye stress og veldig lite amming. Er lite før det slutter nå. Hun er uinteressert i puppen samtidig som jeg har lite melk og hun har vondt i nakken og vi reiser og jeg er stresset og hun har ikke en eneste godside igjen nå, ingen side eller stilling jeg kan legge henne i og vite at det der, det går i hvert fall bra. Verken sittende eller liggende. Mannen så skeptisk på meg en av gangene i dag. Hvorfor plage henne, liksom. Vi skal/kan jo slutte når hun er fire måneder gammel. Men det er fremdeles tre uker til. Jeg håndmelker frenetisk hver gang jeg er i dusjen og kommer til å tro på et mirakel helt til … ja, jeg vet ikke. Helt til hun er fem, kanskje.

Savner: Vår egen babyseng, vaskemaskin. Større benkplass. Mer skapplass! Mer plass på badet. Fryser. Kroker å henge ting på! Bilder på veggene. Tilnærmet edderkoppfritt miljø. Er mest glad for å ha: De smale gatene, havet, fornøyd baby, fornøyd mann, lyset, vinen (AOC COLLIOURE!), andemagene, ansjosene, klippene, feldtsalaten, månen, kattene, spekepølsene og spekeskinkene, grønnsakene, lukten av Middelhavet når det er passe rått, slik som nå. Slik Hemingway ville likt det. Tøffeste øyeblikk: Å gå forbi det tidligere atelieret til vennen min som tok livet av seg like etter at jeg var her sist. Det var bare stengt der; i overetasjen hang det et solbleket skilt med ”til leie” på balkongen. Å høre hvordan Minababyen hostet og stønnet etter å ha blitt utsatt for så mye frakting og temperaturforandringer i to dager. Fineste mann: Kjæresten! Fineste smil: Babyen!