Rapportering fra lørdag; har ikke nett i leiligheten ennå

Utelunsj på lørdag: Galettes de sarrasin, bokhvetepannekaker, og sider på et bretonsk pannekakested. Er litt tungt for den delen av meg som synes at alt normannisk er best, og som har ”si c’est breton, c’est pas bon” som motto, men så godt å spise galette igjen! En galette complète med skinke, ost og egg, og en med egg, ost og andouille. Ost, ja? Nemlig! Minababyen er så rolig nå at vi tar en dag der vi forsøker å la meg spise melkeprodukter. Hun får sannsynligvis veldig lite brystmelk fra meg uansett, og vi har fått beskjed om å teste henne omtrent hver tredje måned for å se hvordan hun reagerer. De fleste vokser kumelkallergien av seg før de blir fire år gamle.

Men det startet egentlig med at jeg bestilte en stor kaffe med melk på Café Sola, og jeg gledet meg så intenst til den kaffen, jeg har drukket så mange nydelige melkekaffer der, med datamaskinen, og innehaveren Laurent hadde jo hilst og var litt perpleks fordi jeg ramlet innom, som alltid, og nå hadde jeg mann og barnevogn med, og det falt meg ikke inn engang at den kaffen kunne ha noe å gjøre med dette soyamelkstyret jeg driver med ellers, og kjæresten bare så rart på meg og spurte: ”Sa du faktisk nå at du skal ha en stor kaffe med melk?” Og så fant vi ut at dette er tidspunktet å teste allergien hennes på. Jeg tror at hun får så lite melk fra meg nå at vi 1) bør teste over to dager og 2) sannsynligvis ikke ser særlig forskjell uansett. Kroppen min tror forresten at den fullammer fordi jeg har for lite melk, så jeg har fremdeles ikke fått igjen mensen. Synes mensentiden nærmer seg med dommedagsskritt.

Mina var nydelig, men litt forvirret på Café Sola. Vi skal ikke bli usosiale fordi vi har en baby, men vi må ta hensyn til henne. Det der er en vanskelig balansegang.

Hjemmemiddag om kvelden: 1) Frityrstekte Collioure-ansjoser med hvitløk og persille på feldtsalat med en god olivenolje oppå. 2) Ferske erter (selvpillet ut av belgene, det er så artig når man gjør det sjelden) til frossenfisk med ferdigsaus. Jepp! Hadde hjernefjert på supermarkedet; mangel på søvn gjorde at fokuset forsvant da Mina ble akutt lei av å være ute, så vi rasket faktisk med oss noen vakuumposer med sei i saus. Det smakte som frossen sei i ferdigsaus. 3) Ost. En Comté lagret i 18 måneder, en Mimolette som var altfor ung, en Roquefort som var litt for standardisert, en respektabel Cantal og en hvit geitost som var så god og vellagret at det nesten gjorde vondt. Mannen hadde kvedesyltetøy til.

Kjøleskapet og kjøkkenskap er såpass fulle av deilige ting med lang holdbarhet og hermetikk fra billig og stort hypermarked i Perpignan at vi bare trenger å fylle på med fersk fisk, grønnsaker og melk en god stund fremover. Hurra! Fy faen så mye god mat det er her. Men skjønner ikke hvor de innfødte kjøper fisken sin. I morgen er det marked, gleder meg til å sjekke ut fiskeforholdene der. Vi er blitt invitert til Ramones’ene på apéro en eller annen dag i nærmeste fremtid blant annet for å se om Monsieur har en treplate som kan erstatte den ødelagte bunnen i barnevognen. Prøve å huske å spørre om fersk fisk da. De kan da ikke reise til fiskemottaket i Port Vendres, alle sammen? Det er litt som i Honningsvåg, dette; det er umulig å få tak i fersk fisk der man fisker den. I Honningsvåg må man fiske selv eller kjenne noen, håper det ikke er slik her.

(Og jeg haaaar så lyst på østers. Spesielt siden jeg ikke åt østers da vi var i Granville i fjor; jeg var jo gravid. Men det er vanskelig å ta med babyen på restaurant, og det er for dyrt. Vi har kanskje råd til to restaurantmåltider i uken, men ikke på snobberestauranten som har østers. Skal se om det finnes fiskehandler med østers på markedet i morgen.)

Mina er eksemplarisk, jeg er engstelig for det meste (bør hun ha lue nå? Ta på henne solbrillene! Vent, la meg sette på skjerf. Shit, hun er altfor varm! Hvor er salven? Kan du sjekke om babyen har det bra? Ånei, nå har hun bamsen over ansiktet igjen!), pappaen er veldig flink og snill og tålmodig og bærer masse tunge ting rundt hele tiden, landsbyen er vakker og det er litt kult å bli gjenkjent og kysset midt på gaten av de innfødte. Må sette oss beskjedne mål; i morgen skal vi helst både besøke markedet og dra med oss skittentøy til vaskeriet. Håper vi får gjort begge deler. Minababyen er eksemplarisk nettopp fordi vi bruker så mye tid på henne. Det står jeg for.