Bilder

Mina har på Ramones-body til Mme Ramones ære

 Jørnen flikker på den nye barnevognplanken som M. Ramone har skåret ut

 Mina ser forskremt ut på sitt nye, enorme aktivitetsteppe, men hun er egentlig kjempefornøyd med det

24 grader, sa de i radioen, men det var varmere!

Verdens lengste onsdagskveldsbrev

 Mina og Papa Poule har lagt seg tidlig. Den lille, trange gaten vår er stille, på andre siden av vinduet vårt er det et lite, ubebodd hus der det vokser eføy ut av vinduene. I morgen begynner jeg på jobb på ordentlig igjen! Denne gangen er det jeg som må forlate leiligheten, siden vi ikke har nett ennå. Jeg regner med at det går greit å sitte på Café Sola nå som det ikke er sesong, i hvert fall uten barnevogn. Mye folk ved lunsjtid, ellers er det greit med plass.

Magen øm, ikke helt bra etter litt krangling. Ubeleilig at det kom da vi hadde bil og mye skulle fikses. Er så vant til å spise det jeg vil i Frankrike at jeg ikke tenker på å akklimatisere meg når det er lenge siden sist. Og så kan det hende jeg reagerte på melkeproduktene (ost!) jeg plutselig gaflet i meg da vi skulle teste Minas allergi.

(”Ost, ost, ost!” sagt på fransk ville blitt ”oust, oust, oust!”, som betyr ”vekk, vekk, vekk!” og ”Oust!” er navnet på en luktfjerner.)

Mina virker veldig kumelkallergisk fremdeles. Det blir sannsynligvis ikke noen dobbeltesting nå gjennom meg, for etter at hun endelig spiste godt av en pupp med mye kumelksmorsmelk, og så gråt hjerteskjærende fordi hun hadde vondt i magen, har hun overhodet ikke villet ha puppen. Ikke de samme tingene som før med at hun er frustrert fordi hun får lite fra puppen og ikke klarer å koble seg til ordentlig, men ganske enkelt aversjon mot brystvorten. Hun bare nekter. Snur hodet, gråter mer og mer intenst, strever med hele kroppen for å komme bort fra brystet. Virker ikke med lokking, adspredelse eller mild tvang. Ikke vondt i nakken fordi hun må snu hodet, for ikke engang når jeg står på alle fire over henne og kiler henne med håret mitt, som hun elsker, mens jeg håndmelker inn i munnen hennes, får jeg henne til å ta puppen! Det beste jeg har fått til i de situasjonene er at hun _slikker_ i seg melken. Det er jo latterlig å holde på sånn, og vi skulle jo slutte når hun var fire måneder, men dette er og blir sårt for meg. Nå har jeg ikke ammet henne ordentlig på flere dager, hun har ikke latt meg få lov. Den lille melken jeg har kommer jo til å forsvinne snart. Lurer på hvordan jeg bare kan klappe til meg selv mentalt og skjønne at slik er det bare, kom over det, gå videre! Må bare nyte jenta vår, ikke klage over manglende puppestell.

Gud, så sur jeg kommer til å bli hvis hun også blir allergisk og astmatisk.

Hun sjarmerer alle. Fremdeles veldig snill, sover nesten hele natten, har fått Mme Ramone til å si ”men hun smiler jo hver gang hun ser meg!” og spørre ”men gråter hun altså aldri?” – og ukjente folk på gaten smiler av at hun kommer spankulerende på min eller pappaens mage med solhatt og solbriller på. ”C’est une star!”, sier de når de ser Mina – franskmennene mener at filmstjerner må omtales på engelsk. (Det engelske ordet ”people” på fransk (uttales ”pi-pølløh”) betyr forresten kjendiser.) Hun har litt utslett og gråt fælt da hun ble kumelktestet, men ellers pleier det meste å gå sin vante gang – vi lurer av og til på hva vi har gjort for å få så fin og snill baby. Ja, hun ble litt lei av bilsetet, da, stakkars.

Vi fikk kanskje ordnet konto i banken i dag. Halleluja. Jeg vet faktisk ikke hvorfor det gikk, det skulle ikke ha gjort det. Man må ha leiekontrakten, bevis på hvor mye man tjener og en regning fra stedet der man bor eller har bodd. I eget navn. Regningen kan være på telefoni, elektrisitet, gass osv. Men her kommer vi med en leiekontrakt hvor alt er inkludert i leien, og vi bor jo egentlig i Norge. Damen ble kanskje sjarmert av Mina? Hun godtok i hvert fall en likningsattest, to pass, en bekreftelse fra meg om at jeg leier ut gratis til mannen fordi det er mitt navn som står på kontrakten, og leiekontrakten. Så får vi se om fire-fem dager om de sentralt i banken er like liberale som henne. Og da må vi ta buss eller tog til Argelès, nabolandsbyen der det finnes én tele- og nettbutikk, eller til Perpignan, fylkeshovedstaden, der det finnes flere, for å få kjøpt nett. Dalì mente at Perpignan var verdens sentrum, jeg synes det er en skitten og rar, nesten stygg by. Det er sikkert noe ved den jeg ikke har fått med meg. Heldigvis har de fått flunkende nye, fine tog her, og det er ikke det minste vanskelig å ta med barnevognen, og alle bussene i fylket koster én euro nå! Uansett hvor du skal eller hvor gammel du er! :O

Men, ja, uten bankkonto er det ikke mulig å få nett eller telefon. Ikke engang et skarve kontantkort kan man få uten fransk bankkonto. Da jeg åpnet konto og leide leilighet alene sist jeg bodde i Frankrike var jeg student, og måtte blant annet ha skriftlig bekreftelse fra ektemannen min (!) – og det var til og med etter at jeg sa at det var merkelig å måtte ha foreldrenes bekreftelse, som de egentlig ville ha, siden jeg var gift – og siden jeg ikke hadde noen regninger i mitt navn, kom den snille-rare damen jeg bare skulle bo hos i tre uker til banken med _sine_ lysregninger og erklærte at hun og jeg var samboere. 

 Sjeik Mina på flyplassen

Jeg synes synd på kjæresten som må være husfar alene uten nett i morgen. Uten ordspillene sine på telefonen, uten nerdingen sin. Jaja, han kan jo gå på den andre kafeen med nett, da. Og jeg vet ikke ennå hvordan vi skal gjøre det med lunsj, men vi har ikke råd til å spise ute hver dag, det er sikkert. Det er en to-tre euro dyrere her enn på den normanniske landbygden, dette er tross alt et sted med vanvittig mye turister i sesongen – og mange parisere har ferieleiligheter her, så prisene er deretter. Det var altså her jeg ble forsøkt sjekket opp av Dominique de Villepin i hine hårde dager. (Nå tenker jeg litt sånn – burde det ikke vært Dominique Strauss-Kahn?) I gjennomsnitt kanskje femten euro for to retter, der man velger om man vil ha forrett eller dessert i tillegg til hovedretten. Man finner selvsagt én rett til åtte euro på restaurant hvis man vil spise noe frityrstekt fra fryseren.

Jeg kunne godt ha spist lunsj på blåskjellstedet hver dag, faktisk! Kanskje hundre kroner med drikke, uansett om drikken er vann eller et glass vin, og mange forskjellige variasjoner over blåskjell. Men også to hundre kroner om dagen, per lunsj for to personer, er altfor dyrt når dette tross alt ikke er en ferie. Og jeg kan ikke løpe hjem for å lage lunsj, kan jeg vel? Eller kan jeg det? Hmmm. Mannen har heldigvis vært så forutseende at han har tatt med et kvartal av kryssordene fra Magasinet. Hvis vi får bankkonto, så drar vi jo og ordner nett med én gang. Hvis vi ikke får konto, så har vi faktisk tenkt å banke på dørene i etasjene over og under oss og spørre om de har nett og om vi kan betale for å være med, for her er flere stengte nett i nærheten. Er vi heldige får vi vårt eget nett innen en uke, da. Og vi har to kafeer i nærheten med gratis nett, men det er ikke bare-bare å ta med baby på bar hele tiden.

I kveld var vi på apéro hos Ramones. Foreldrene til huseieren vår, og altså et par jeg har leid hos før. De er så snille! De har altså, i tillegg til å ha hjulpet sønnen med å møblere leiligheten (som i utgangspunktet skulle leies ut umøblert) lånt oss en vippestol og en badebalje. Nå skal de hjelpe oss med å se etter en stumtjener og en lenestol (sønn-huseieren bor et annet sted i landet). Og det var de som skaffet oss leiligheten, jeg ble ganske bekymret på slutten siden vi ikke fant noe i Normandie og leiligheten vår i Oslo ble utleid. Vi fikk en svær neve fersk mynte fra hagen deres da vi dro derfra. Til apéroen hadde Madame laget en quiche med vill asparges som de plukker i området når de går tur, sesongens siste. Madame går på bridgekurs hos en nordmann! [Mamma, se, her er bridge i Collioure!] Og har foreslått at kjæresten skal bli med, og kursene er gratis på kultursenteret her. Siden nærmeste språkskole er i Perpignan, har jeg vært litt engstelig for mannens språkutvikling (selv om han er utrolig flink til å plukke opp ting og allerede spør om ting jeg ikke kan svare på), men dette er jo glimrende. De franske og norske bridgesystemene er visst litt forskjellige, men kjæresten min er så smart at jeg er overbevist om at han forstår det franske systemet kjapt. Og å bedrive en sånn aktivitet med franskmenn må jo være bra måte å lære på.

Vi har ikke dratt til Spania for å besøke Dalì-museet, vi har ikke fått tak i helfigurspeil og vi har altså ikke nett ennå. Vi har bare organisert leiligheten og livet i månedene som kommer og prøvd å være snille med Mina mens vi har reist omkring i nærområdet. Vi vet hvor vi skal gå for å få vaksinelege til Mina, og vi har ny ordning med fennikelte til henne. Vi vet hvor busstoppene er og har lokalisert Røde kors-butikken. Monsieur Ramone har tatt mål av den ødelagte platen i barnevognen, så han skal lage en ny vi kan ha oppå den ødelagte, og så skal vi få fikset det med vognen ordentlig i Norge. Vi har fått spist blåskjell med pommes frites, mannen har smakt Banyuls for første gang, vi har gitt akevitt og reinsdyrspekepølse til Ramones’ene, og det virket som de satte pris på det (de har ikke smakt ennå, da), vi har promenert ved havet og vært på søndagsmarkedet og til vår store glede sett at det er fersk fisk på markedet både på onsdager og på søndager. Mina liker sin nye, enorme aktivitetsmatte med bue over (hey, jeg kan nesten snu meg rundt! Åh, men der var føttene mine? Oooh, og der var det en leke) og det ser ut som at mannen takler å bære vognen opp og ned fra leiligheten flere ganger om dagen uten vanskeligheter (*applaus*). Vi har skapene fulle av hermetikk og vi har testet at det fungerer greit å gå til vaskeriet med trillebag for å vaske klær. Og vi har kjøpt to vifter; et svært tårn og en bordvifte, sånn at vi kan ha vifter både i stue og soverom samtidig når varmen setter ordentlig inn. I dag var det tyve grader her ved kysten og toogtyve i Perpignan, sa de på radioen. Jeg har fått France Bleu inn på min nye lommeradio som jeg bærer rundt på overalt i leiligheten.

Beste dingskjøp: Kroker med en slags sugekopp som ikke lager merke i veggen og som faktisk klarer å holde på plass en jakke. Og dusjforhenget og en kjele som kan brukes både som stekepanne og har plass til en grytemiddag for seks. Største uromoment: At det er så klamt i leiligheten og lett lukter fuktig og muggent. Nei, nå lyver jeg: Største uromoment er at vi har noe som ser ut som insektbitt begge to, mest mannen, over hele kroppen. Ikke funnet noe i madrassen her, heller ikke om natten med lyset plutselig på etter et par timer søvn, men det kan vel ikke ha vært fra Scandic-hotellet på Gardermoen? Veggdyr der som gir klømerker en uke etter? Skjønner ikke hva det kan være når vi ikke ser beistene. Klør ikke noe særlig, heller, egentlig, kanskje vi har fått en mystisk flekktyfussykdom? Hm, får lete på nett når har tid. Først: jobb. Og for å komme meg på jobb, så må jeg vel legge meg nå. Sammen med den skjønne familien min. Gleder meg til Minas morgensmil og mannens kaffe!

O hai

Bah! Tre forskjellige forsøk på å få internett - en dag borte i sykdom - ingen internettbutikk i Collioure og vanskeligere etter å ha levert bilen nå i dag - og da vi endelig visste hvordan vi skulle ha hva og var i rett butikk fikk vi ikke nett, for vi har jo ikke fransk bankkonto. Jeg mitt fehode, det burde jeg ha husket. Tvilsomt at vi får frank bankkonto når vi bare leier i seks måneder. Men vi skal finne ut av det! I morgen begynner jeg uansett på jobb ved å gå på Café Sola og sitte der i omtrent en arbeidsdag, og her er det nett. Magevondt er teit. Godt å bli kvitt bilen, faktisk. Mangler helfigurspeil! Aaaah. Ekkelt å bo uten for selvbevisst dame. Har kjøpt ny babygym med svært teppe til vidunderet for åtti euro, huuuu. Nå må vi snart begynne å komme oss i orden og få en slags rolig hverdag, synes jeg.

Rapportering fra lørdag; har ikke nett i leiligheten ennå

Utelunsj på lørdag: Galettes de sarrasin, bokhvetepannekaker, og sider på et bretonsk pannekakested. Er litt tungt for den delen av meg som synes at alt normannisk er best, og som har ”si c’est breton, c’est pas bon” som motto, men så godt å spise galette igjen! En galette complète med skinke, ost og egg, og en med egg, ost og andouille. Ost, ja? Nemlig! Minababyen er så rolig nå at vi tar en dag der vi forsøker å la meg spise melkeprodukter. Hun får sannsynligvis veldig lite brystmelk fra meg uansett, og vi har fått beskjed om å teste henne omtrent hver tredje måned for å se hvordan hun reagerer. De fleste vokser kumelkallergien av seg før de blir fire år gamle.

Men det startet egentlig med at jeg bestilte en stor kaffe med melk på Café Sola, og jeg gledet meg så intenst til den kaffen, jeg har drukket så mange nydelige melkekaffer der, med datamaskinen, og innehaveren Laurent hadde jo hilst og var litt perpleks fordi jeg ramlet innom, som alltid, og nå hadde jeg mann og barnevogn med, og det falt meg ikke inn engang at den kaffen kunne ha noe å gjøre med dette soyamelkstyret jeg driver med ellers, og kjæresten bare så rart på meg og spurte: ”Sa du faktisk nå at du skal ha en stor kaffe med melk?” Og så fant vi ut at dette er tidspunktet å teste allergien hennes på. Jeg tror at hun får så lite melk fra meg nå at vi 1) bør teste over to dager og 2) sannsynligvis ikke ser særlig forskjell uansett. Kroppen min tror forresten at den fullammer fordi jeg har for lite melk, så jeg har fremdeles ikke fått igjen mensen. Synes mensentiden nærmer seg med dommedagsskritt.

Mina var nydelig, men litt forvirret på Café Sola. Vi skal ikke bli usosiale fordi vi har en baby, men vi må ta hensyn til henne. Det der er en vanskelig balansegang.

Hjemmemiddag om kvelden: 1) Frityrstekte Collioure-ansjoser med hvitløk og persille på feldtsalat med en god olivenolje oppå. 2) Ferske erter (selvpillet ut av belgene, det er så artig når man gjør det sjelden) til frossenfisk med ferdigsaus. Jepp! Hadde hjernefjert på supermarkedet; mangel på søvn gjorde at fokuset forsvant da Mina ble akutt lei av å være ute, så vi rasket faktisk med oss noen vakuumposer med sei i saus. Det smakte som frossen sei i ferdigsaus. 3) Ost. En Comté lagret i 18 måneder, en Mimolette som var altfor ung, en Roquefort som var litt for standardisert, en respektabel Cantal og en hvit geitost som var så god og vellagret at det nesten gjorde vondt. Mannen hadde kvedesyltetøy til.

Kjøleskapet og kjøkkenskap er såpass fulle av deilige ting med lang holdbarhet og hermetikk fra billig og stort hypermarked i Perpignan at vi bare trenger å fylle på med fersk fisk, grønnsaker og melk en god stund fremover. Hurra! Fy faen så mye god mat det er her. Men skjønner ikke hvor de innfødte kjøper fisken sin. I morgen er det marked, gleder meg til å sjekke ut fiskeforholdene der. Vi er blitt invitert til Ramones’ene på apéro en eller annen dag i nærmeste fremtid blant annet for å se om Monsieur har en treplate som kan erstatte den ødelagte bunnen i barnevognen. Prøve å huske å spørre om fersk fisk da. De kan da ikke reise til fiskemottaket i Port Vendres, alle sammen? Det er litt som i Honningsvåg, dette; det er umulig å få tak i fersk fisk der man fisker den. I Honningsvåg må man fiske selv eller kjenne noen, håper det ikke er slik her.

(Og jeg haaaar så lyst på østers. Spesielt siden jeg ikke åt østers da vi var i Granville i fjor; jeg var jo gravid. Men det er vanskelig å ta med babyen på restaurant, og det er for dyrt. Vi har kanskje råd til to restaurantmåltider i uken, men ikke på snobberestauranten som har østers. Skal se om det finnes fiskehandler med østers på markedet i morgen.)

Mina er eksemplarisk, jeg er engstelig for det meste (bør hun ha lue nå? Ta på henne solbrillene! Vent, la meg sette på skjerf. Shit, hun er altfor varm! Hvor er salven? Kan du sjekke om babyen har det bra? Ånei, nå har hun bamsen over ansiktet igjen!), pappaen er veldig flink og snill og tålmodig og bærer masse tunge ting rundt hele tiden, landsbyen er vakker og det er litt kult å bli gjenkjent og kysset midt på gaten av de innfødte. Må sette oss beskjedne mål; i morgen skal vi helst både besøke markedet og dra med oss skittentøy til vaskeriet. Håper vi får gjort begge deler. Minababyen er eksemplarisk nettopp fordi vi bruker så mye tid på henne. Det står jeg for.

Første rapportering fra seks måneder i Frankrike med Minababy

Sol, sol og sol. Hadde tenkt på så mye for Minababyen med krem med solfaktor 50 og badedrakt og solhatt og bæresele-UV-telt og vognsolskjerm og og og diverse, men glemt å ta det ut av kofferten før avreise, og hadde ikke i det hele tatt tenkt på sånn solbeskyttelse for bilvinduet! Endte opp med å kjøpe et stort forkle med ”I love Provence” på en bensinstasjon, klemte overdelen fast over vinduet og lukket bilvinduet over.

Hyggelige Mme Ramone, huseierens mor, som jeg har leid hos flere ganger før, reagerer på vårt minste vink. Ser ut som en pensjonert barneskolelærer som er litt for grei for eget vel. Hun er i hvert fall pensjonert lærer, det vet jeg. Har hatt en lang dag i teit supermarked for å kjøpe hermetikk og andre husholdningsgreier (oppvaskbørste i stedet for svamp, takk, andelever på boks til trangere tider, søppelbøtter, svære beholdere med vaskemiddel, eksotiske ting som kokosmelk, som man ikke får i landsbybutikker – etc!) for et halvt år fremover. Baby som hostet og nøs mye etter masse temperaturforskjeller, uff-uff. Jeg tenker på pustestopp hver gang hun har vanskeligheter med å svelge unna.

Kveld nummer tre med utemiddag og babyen i vogn ved siden av: Det var sytten grader da vi begynte å spise i nitiden, sikkert litt mindre da vi sluttet, men vi spiste i hvert fall utemiddag! (J: Katalansk spekemat til forrett, helstekt dorade à la planxa til hovedrett, cerma catalana til dessert. A: Grillet kanin med aïoli.) Har ikke hatt tid til å handle ordentlige ferskvarer, men lunsjer hjemme i et hattfokk med artisjokkhjerter og andemager fra nytt hermetikklager gjør ikke vondt. Har imidlertid hatt så mye bilspising at vi faktisk har prestert å spise oss lei på eksklusiv pølse og skinke. Landsbyen vakker, selvsagt, det er så mye at man ikke kan begynne å beskrive det. Har ennå ikke hatt tid til å se oss ordentlig rundt! Mannen utrolig flink til å spørre og gjenta når han ser franske ord og uttrykk han er i nærheten av å forstå, og det føles nesten som han vokser like kjapt som babyen.

Babyen bedre allerede etter hosting og nysing. Hun finner stadig nye lyder med stemmeregisteret og er fremdeles like superblid på stellebordet. Mme Ramone har lånt oss et barnebarns badekar og vippestol; han bor i Amsterdam og kommer bare tilbake samme periode som vi skal dra til Norge for bryllup, så vi får sannsynligvis låne hans greier alle de seks månedene vi er her. Mina virker faktisk mer bekvem i Mme Ramones billige liggestol enn vår superliggestol til nesten to tusen kroner, hm!

Gremmer meg over at jeg glemte å legge inn autosvar på jobb-eposten før avreise. Sure kontakter som forventer at jeg alltid er tilgjengelig. Og det må jeg jo være, ellers får jeg jo ikke jobb. Og normale mennesker reiser jo ikke på ferie uten å legge inn autosvar. Sett inn mislike seg selv-fjes her. Og at vi ødela barnevognen rett etter at vi hadde kjøpt Prampack. Veldig redd for pengene! Blir lite på nett til og med onsdag; torsdag begynner jeg på jobb igjen. Da har vi forhåpentligvis besøkt Dalì-museet, kjøpt helfigurspeil, vifte og knagger, levert tilbake bilen, funnet lange stearinlys, en lenestol … altså gjort leiligheten mer vår. Og da skal vi igjen prøve å få det til å fungere, dette med at jeg faktisk skal jobbe på dagtid, ikke bare bruke dagen på å presse pupp i baby.

Jeg er forresten positivt overrasket; leiligheten er mye større enn jeg trodde. Den er ikke enorm, nei, men den er ikke bitte liten; den mangler liksom bare det ene ekstra rommet vi har i Oslo. Negativt: Det merkes at den ikke har en balkong. Sofaen er sykt liten og ubehagelig. Den lukter lett fuktig og loftsgammelt (dette skjønner jeg ikke – den er av stein og ligger i tredje etasje? Tenker på såper eller noe i skapene (skulle hatt Martine & Zana her med sin såpekunnskap!), men vet ikke helt hva jeg kan gjøre for den generelle litt rå lukten. Kanskje vi bare må bo stedet inn). Veggene er store og hvite og det er virkelig ingen steder å henge noe i. Null, zip, nada. Den har ikke vaskemaskin, men vi visste jo at den verken hadde balkong eller vaskemaskin. Utleieren, Mme Ramones sønn, har også barn, og satte inn stellebord og barneseng uten at vi spurte. Det positive er kanskje at vi tross alt leide en umøblert leilighet …

Vært mye stress og veldig lite amming. Er lite før det slutter nå. Hun er uinteressert i puppen samtidig som jeg har lite melk og hun har vondt i nakken og vi reiser og jeg er stresset og hun har ikke en eneste godside igjen nå, ingen side eller stilling jeg kan legge henne i og vite at det der, det går i hvert fall bra. Verken sittende eller liggende. Mannen så skeptisk på meg en av gangene i dag. Hvorfor plage henne, liksom. Vi skal/kan jo slutte når hun er fire måneder gammel. Men det er fremdeles tre uker til. Jeg håndmelker frenetisk hver gang jeg er i dusjen og kommer til å tro på et mirakel helt til … ja, jeg vet ikke. Helt til hun er fem, kanskje.

Savner: Vår egen babyseng, vaskemaskin. Større benkplass. Mer skapplass! Mer plass på badet. Fryser. Kroker å henge ting på! Bilder på veggene. Tilnærmet edderkoppfritt miljø. Er mest glad for å ha: De smale gatene, havet, fornøyd baby, fornøyd mann, lyset, vinen (AOC COLLIOURE!), andemagene, ansjosene, klippene, feldtsalaten, månen, kattene, spekepølsene og spekeskinkene, grønnsakene, lukten av Middelhavet når det er passe rått, slik som nå. Slik Hemingway ville likt det. Tøffeste øyeblikk: Å gå forbi det tidligere atelieret til vennen min som tok livet av seg like etter at jeg var her sist. Det var bare stengt der; i overetasjen hang det et solbleket skilt med ”til leie” på balkongen. Å høre hvordan Minababyen hostet og stønnet etter å ha blitt utsatt for så mye frakting og temperaturforandringer i to dager. Fineste mann: Kjæresten! Fineste smil: Babyen!