Miiiiiiiiiiiira

Synes så synd på henne. Stakkars, stakkars Mira. Man kan stemmepå hennes (årets nykommer) på http://www.alarmprisen.no/06/?page_id=18. Det synes jeg man skal.

Ahora: Alicante. Mañana: Madrid. Lunes: Bayonne.

Strongbow og jeg har reist til Alicante for å flytte ut av leiligheten. Jeg er syk, og min elskede bærer alt pikkpakk og mikkmakk selv, nedover og nedover de fem trappene. I går reiste vi til turisthelvete for å oppsøke norsk ghetto-lege. Snakker forresten allerede mye dårligere spansk enn da jeg var her. Hvor raskt er det egentlig mulig for en hjerne å forfalle? Hahah. Forfalle. Farfalle. Pasta. Fallafel. He. Har feber. Har bronkitt. Har perioder der jeg vil rope på mamma. Har perioder hvor jeg faktisk gjør det, og Gurg ser skeptisk på meg. For det meste bare hoster og nyser jeg. Eeeeeeeee men for det meste er Gurg snill og passer på meg. Han kommer inn sliten og andpusten og henter mer pikkmakk og susser meg. I går åt vi (auauauauauauau vondt i hodet) tapas på Altamira 2 og på slutten kjente jeg ikke smaken på maten og ble litt sur og ville ikke spise mer men da var vi for så vidt nesten ferdige. Men Stenhousemuir vant i går og nå ligger de øverst på tabellen. I kveld skal vi til Madrid fordi det skjer noe der med mat som Gurg skal skrive om. Så skal vi til Bayonne fordi jeg vil ha gåselever og østers og sånn. Nå kom jeg på noe. Kanske ingen bombe, men norsk bayonne-skinke ligner ikke på skinke fra Bayonne. Så skal vi til Barattene i Tilly hvis de vil ha oss, vi har ikke fått svar på eposten. Nå sier Gurg at jeg må reise meg og gjøre noe med en vaskeklut. Så da får jeg vel gjøre det.

Anmeldte drapsmannen for vold

Sist hendte det i Fredrikstad. Fredriksstad Blad skriver at Simona, den voksne datteren til hun som var morderens samboer, anmeldte 64-åringen for legemsfornærmelse i 2001. Saken ble henlagt av politiet ut fra bevisets stilling. Aftenposten skriver at det var moren som hadde anmeldt ham: "64-åringen som er siktet for dobbeltdrapet i Fredrikstad, ble anmeldt for trusler og vold mot samboeren for fem år siden. Drapene skal ha skjedd etter at hun ville bryte ut av forholdet."

Det er mindre enn en uke siden de såkalte hagledrapene i Brønnøysund. En kvinne på 27, ekssamboeren til gjerningsmannen, ligger fremdeles på sykehus. Tilstanden er alvorlig, men den er endelig blitt stabil. Aftenposten sier "Kvinnen skal ha blitt skutt av den 40 år gamle ekssamboeren sin gjennom døra på huset sitt i Mosheim nord for Brønnøysund natt til lørdag. Mannen er siktet for et drap og to drapsforsøk. Foruten at han skal ha skutt mot den 27 år gamle kvinnen, er mannen også siktet for å ha drept sin egen bror og for å ha skutt mot en tilfeldig bilist." Mannen hadde besøksforbud. Kvinnen hadde voldsalarm.

Aftenposten sier i en annen artikkel at: "Både Landsforeningen for Voldsofre og Politiets Fellesforbund betrakter dagens alarmsystem som avleggs, delvis på grunn av at mange av dem som er utstyrt med slikt apparatur ikke makter å få utløst alarmen når det oppstår fare."

Og man vil ha fotlenker på de voldelige mennene, men arbeidet tar tid fordi det er så komplisert. Sier justisminister Knut Storberget.

Har man ikke snakket om dette lenge nå?

Jeg skal prøve å ringe krisesenteret i dag. I fjor gav vi julegaver til dem, og jeg vet ikke om det fungerte, men hvis det gjorde det hadde det jo vært fint å gjenta det i år. Det var ikke spesielt dyre juelgaver, men det var i det minste noe, noen fikk skjerf og noen fikk bodylotion - i den duren. Og så lego til ungene. Bare det at det er mange kvinner som må feire jul på krisesenter er... sykt.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/12/01/450926.html
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1168858.ece

-

Atte

tror eksamen går dritt, dessverre

var ikke meningen, men skjønner fremdeles ikke hva eksamen handler om

julebord i går. Stenhousemuir. Han jeg aldri vet hva jobber med eller heter - Maleren, Svein eller byggmesteren, eller noe helt annet - spurte om hvordan det var med oss og bosituasjon nå. Jeg begynte å legge ut og han ble trist. Eller alvorlig. Jeg hadde ikke ment det slik. Han så på meg og spurte om det ikke var på tide at det handlet litt om meg nå.

Jeg vet ikke om dette er sant. Om det er mye som handler om meg, altfor lite eller akkurat passe.

Men jeg tror jeg savner frihet. Å kunne flytte dit jeg vil, om det er til Tromsø for å studere litteratur eller til Irland for å jobbe. Hvis jeg hadde gjort det, ville jeg savnet Goggen så fryktelig igjen. Hva er vitsen. Å ha et forhold. Når man aldri lever sammen. Når man lever forskjellige liv.

Jeg ville jo aldri byttet Goggen ut. Mot frihet eller hva som helst. Dessuten tror jeg at det går an å få både i pose og sekk.

Ikke si katt, før man har den i sekken, som italienerene sier.

Vært sammen med frugud og platesjappe i det siste. Fint å være tilbake i de rutinene igjen. De er de samme. De krangler og krangler og virker likevel fullstendig avhengige av hverandre, og liker de samme tingene, ser mer og er like ut. Smeltet sammen i vaner og liv.

Jeg håper og tror de er lykkelige, til tross for kranglingen. Jeg håper og tror de er av den sorten som må krangle og kjekle for å føle seg lykkelige.

Er ikke egentlig lei meg, selv om det kanskje ser sånn ut, bare litt... alvorlig.

Men straks skal jeg reise til sentrum for å møte skotter og kjæresten min, blant annet. Og det er fint. Jeg liker mørket og vinteren og å ha varme klær på meg når det er kaldt ute.

Oslo

Det føles merkelig å være i Norge igjen, og samtidig helt normalt. Jeg har helt plutselig og uten problemer forandret språk og vaner. Mat, klær, mosjon. Jeg vet ikke om jeg er spesielt representativ, men forskjellen på meg er i hvert fall foreløpig at jeg spiser mer usunt, jeg har på meg tykkere, flere og mer kjedelige klær og jeg tar heller trikken enn å gå til sentrum, selv om det er omtrent like langt som mellom leiligheten og skolen i Alicante - og der gikk jeg jo hver eneste dag. Det er som om Norge oppfordrer til å leve usunt. Jeg, som virkelig oppdaget salatens gleder i Alicante, har nå lyst på tunge gryteretter og pinnekjøtt. Jeg klagde da det ble mindre enn tyve grader i Spania, mens det er tre grader her nå, og jeg har alle ovner på fullt og tre lag klær og skjerf på inne. Når det er så kaldt inne, har jeg i hvert fall ikke lyst til å oppholde meg ute i gatene mer enn nødvendig.

Jeg lurer på om jeg likevel skal ta frem litt viljestyrke, og gå til sentrum. Det gir meg en slags pervers glede å gjøre ting som egentlig ikke er logiske.

Lesing går dritt, men jeg har begynt, og prøver faktisk, og kanskje vil FruGud hjelpe meg litt.

Og så er jeg nyforelsket. Er rart, hvordan disse følelsene kan blaffe opp igjen, og bli ordentlig intense, selv om det i følge Strongbow nå er fire år siden vi først oppdaget hverandre.