Det kom fra gangen

Nå blir det oppdatering fra gangen. Jeg fant et usikret trådløst nettverk som funker hvis jeg sitter på en stol utenfor døren min... Håper ingen kommer forbi. Det er ikke comme il faut å stjele nett i Frankrike.

Georg reiste tilbake til Norge i går, og etterlot seg et trist tomrom. Først tenkte jeg at jeg bare skulle sitte inne og sture hele kvelden, men så ble jeg så fryktelig trist at jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg drog på en dårlig konsert med blant andre Julien A, Jeremy og Yann; gutter av den typen som ser fryktelig skumle ut, men som altså bare er snille og søte. Etterpå gikk vi på O'Donnel's, som var stambaren min her i fjor. Jeg prøver å få en ny stambar, for O'Donnel's er en irsk pub med vanvittige priser, men alle ender liksom opp der før eller siden, uansett.

Før Georg reiste, rakk han å handle masse vann og andre tunge ting til meg, reise frem og tilbake til Paris med leiebil og å skjøtte jobben. Julien A kjørte oss også ut på landet, der vi besøkte Les Caves de Rosel; et paradis av vin, sider, calvados og whisky. Etterpå kjørte vi til en kjempegammel kirke (fra 1000-tallet?) som ikke er i bruk, og ved et par enorme graver med surrealistiske inskripsjoner hadde vi en herlig piknik.

Jeg har endelig ordnet rom, elektrisitet (for det var det ikke da vi kom...) og alle slags rare, franske papirer en må ha bare man vil nyse. Nå venter jeg bare på at nettkodene til bankkortet mitt skal komme, så jeg får betalt husleien. Jeg tok forresten ut neseringen igjen da jeg møtte det eldre paret for å gå gjennom alle detaljene. Følte meg naken og... prostituert. Altså; det der med å gi opp prinsippene sine. Vel. Den er tilbake i nesen nå, og jeg har et hyggelig sted å bo.

Det er forresten plass minst et par personer på gulvet, men jeg har verken ekstraseng eller sovepose. Forresten har jeg heller ikke hybelkomfyr. Dumme SAS knuste den fine komfyren vi fikk i bryllupsgave, og den hadde to kokeplater og en liten ovn. Nå har jeg bare en enslig, sen kokeplate jeg kjøpte for tyve euro av gale, snille damen jeg bodde hos i september. Hvis det går an å få penger igjen hos SAS eller hos forsikring, skal jeg straks kjøpe noe lignende som den som ble knust, for når det tar et kvarter bare å koke et egg, er det ikke så morsomt å lage mat.

(Til pappa: Hvis en hybelkomfyr som var polstret og merket med både forsiktig og fragile ble knust med SAS, tviler jeg på at det går å sende en fra Bodø til Frankrike uskadd. Men jeg kan sikkert få kjøpt en her for de pengene det ville kostet å sende en!)

Ellers er jeg altså veldig, veldig fornøyd med hybelen min. Den er visst på tolv kvadrat, men jeg synes den virker mye større. Koselige vinduer med utsikt over byens tak, dusj på rommet, skap og skrivebord, god madrass... I det hele tatt. Og Georg var på Carrefour for meg og handlet inn både vannkoker og radio, så hittil i dag har jeg spilt Civ4, hørt på France Bleu Basse Normandie og drukket litervis med ayurvedisk te.

Dette er den siste fridagen min på en stund, så jeg tenkte jeg skulle få lov til å være lat. Mandag begynner undervisningen på mitt fakultet, og i og med at vi begynner så sent, får vi ingen høstferie. Det er litt dumt, men jeg klarer å komme meg på Stenhousemuir-turen likevel, for Julien A fortalte meg i går at 1. november alltid er en fransk helligdag - på Allehelgensdag må alle franskmenn være hjemme i husene sine og spise allehelgensmat.

Jeg har dessuten noen helt merkelige ferier etter jul; den franske påskeferien er kjempelang og lenge etter vår, mens jeg har en vinterferie som også virker merkelig raskt etter eksamenene i det første semesteret. Og, ja, eksamenene er etter jul, så det blir nok å dra med seg bøker nordover.

Som tidligere nevnt blir jeg veldig glad for besøk, enten det nå er i eller utenfor mine ferier. Jeg får litt flere forelesninger enn i Oslo, men det kunne absolutt vært verre. Klem fra FrAnnie