Vinaigrette

Jeg er i Norge igjen, og Georg har akkurat vært kjempeflink på Nitimen. Lørdag skal vi på fest til en venninne som fyller tretti, og alle skal ha med litt mat. Jeg lette akkurat etter noen vegetaroppskrifter, og leste oppskrift etter oppskrift med salatdressinger jeg synes virker unødvendig vanskelige og usunne. Når man synes noe ikke har blitt gjort bra nok av andre, kan man vel bare prøve å gjøre det bedre selv?

Min favorittvinaigrette har egentlig ikke en oppskrift, for den har ikke nøyaktige mål. Den avviker fra tradisjonell fransk vinaigrette ved at jeg har litt annet forhold mellom eddik og olje, og ved at det slett ikke er alle i Frankrike som bruker sjalottløk og fordi det er direkte uvanlig å bruke hvitløk. Dessuten foretrekker jeg spansk sherryeddik eller italiensk balsamico. Jeg må innrømme at jeg liker best italiensk eller spansk olje også, helst en som er rund og fruktig samtidig, men det viktigste er jo at det er en kaldpresset extra virgin. Da får man et minimum av kvalitet, og kaldpressing gir menneskekroppen den gode fettsammensetningen.

- Halvt om halvt med eddik og olje
- Finhakket hvitløk
- Finhakket sjalottløk
- Sennep
- Salt og pepper
- Evt. litt vann

Verre er det ikke. Sennepen emulgerer; gjør at blandingen smelter sammen. Jeg digger sennep, og liker å bruke fra styrkeskala fyldig til sterk, men når man har så mye eddik i, kan det fort bli for heftig med veldig sterk sennep. Jeg pleier å bruke en spiseskje til en liten skål med vinaigrette. Og så bruker jeg kanskje to skjeer med olje, og to med eddik? Eller halvannen med eddik? Tja, og jeg vil tro skålene jeg pleier å bruke tar mellom en til to desiliter væske; sånn at jeg lager ca. 1,5 dl vinaigrette hver gang. Hvis jeg er alene, pleier jeg bare å la halvparten stå i kjøleskapet; det holder seg vel en uke.

Jeg har gått bort fra den kinesiske hvitløken; jeg syntes jeg måtte bruke så mye for å få riktig smak. Jeg pleier å bruke et fedd eller to av vanlig til dressing. I tillegg kommer en medium sjalottløk, nykvernet pepper og blomstersalt og noen spiseskjeer vann hvis dressingen av en eller annen grunn har blitt altfor tykk. De gangene det skjer, tror jeg det har å gjøre med hvordan eddiken og sennepen reagerer sammen; noen ganger er jo eddiken i seg selv så tykk at den nesten er som sirup. Jeg bruker en fyldig eddik fordi jeg synes den dype smaken lenger bak på tungen er bedre en den spisse lenger frem. Jeg har forresten lest at Fedon er for all eddik; den setter i gang fordøyelsen eller gjør noe med denne GI'en. Jeg har også lest at eddik ikke er bra for tannemaljen, og at man må huske å ikke pusse tennene straks etterpå.

Franskmennene pleier ikke å bruke mørk edikk; de vil heller bruke eplesideredikk, eller lignende. Når de da ikke har hvitløk eller sjalottløk i, blir vinaigretten lys og klumpfri, mens min blir veldig mørk og klumpete.

En annen versjon man gjerne kjøper ferdiglaget på flaske både i Norge og i Frankrike, er omtrent den samme grunnoppskriften, men blandet med parmesan. Man kan helle alt i en mikser, svisje rundt og få en glatt blanding - eller man kan drysse oppi ujevne biter i en allerede ujevn dressing.

Om dette var det jeg egentlig skulle gjøre akkurat nå? Nei, men det var helt greit å få det gjort, så irriterer jeg meg litt mindre neste gang jeg leser amerikanske dressingoppskrifter med honning og peanøttsmør. Bon appétit!