Sol, sol, sol

- og 24 grader i dag. Dagen startet med Pygmalion-myten, og jeg snakket med læreren om det faktum at jeg har tre eksamener på samme dag, deriblant i hans fag. Jeg får lov til å gjøre en oppgave i stedet, men han var ikke særlig interessert i å snakke med meg, og det gjorde meg litt muggen. Jeg tror han trodde jeg uansett ikke kommer til å gjøre det bra fordi jeg er Erasmus-student. Meeen så kan det hende jeg bare er paranoid og vanskelig, også.

Alt kommer an på fagene. Stylistique er vanskelig, der håper jeg virkelig læreren er snill med meg. De franske uttrykkene blander seg med de norske, og jeg slår aldri så mye opp i ordboken som i de timene. Da mister jeg selvsagt setningene som kommer etterpå, etc, etc. Pygmalion-timene er kjempeinteressante, og jeg tror jeg kunne banket alle franskmennene med Ovid-tenkningen min. Timene i reisebeskrivelser fra det 16. århundre (blant annet Jean de Léry og Montaigne på pensum) er vanskelig og på gammelfransk, men interessante, og deleksamen sist lørdag gikk bra - men ikke bra nok. Læreren krever av meg, men sier hun skal ta lett på det formelle siden vi bruker annet system i Norge. Jeg skrev bra på prøven, jeg lirte av meg god tenkning og fine fraser - men ble ikke ferdig. Jeg, mitt fehode, brukte altfor lang tid på å forstå selve oppgaven; jeg sjekket i ordbøker og så ikke på klokken før det hadde gått en og en halv time, og alt jeg hadde skrevet, var oversettelse av oppgaven og det utleverte sitatet til norsk. Jeg fikk først panikk, men på slutten tenkte jeg at, vel, dette ror jeg uansett ikke i land, så jeg lagde en slags oppsummering av det jeg hadde tenkt og skrev det til slutt, mens jeg beklaget at jeg ikke ble ferdig. Var vel bare halvveis. Og, halleluja, læreren syntes det var helt greit; hun skal rette det jeg har gjort og la meg få gjøre oppgaven ferdig alene, hjemme, etter retting - og så rette den en gang til. Ganske snilt, synes jeg, det er jo dobbelt arbeid for henne. Jeg viste kladden min til en kompis etterpå, og jeg hadde nesten ingen skrivefeil. Hah.

Nå sitter jeg på studentcaféen og har med den vakre, rosapelsede Skype-telefonen - men universitetsnettet tillater ikke Skype lenger. Hiiihi. Jeg bare lufter pelstelefonen min, jeg. Imidlertid har jeg nå alltid god nettilgang i trappen rett utenfor døren til rommet mitt, så jeg kan jo ta sjansen på at naboene tåler norsk skravling i blant.

Etterpå blir det undervisning om familien i litteraturen - litt blæh - og så skal jeg møte Julien. Vi skal oversette cver sammen, det er en del franske ting jeg ganske enkelt ikke vet hva er, og som ikke finnes i Norge. Dagfinn og Henny har slengt seg rundt og snokt for oss i Bodø, og Proffice som har ledige ting i Sogndal og Leikanger har sagt at vi høres spennende ut, og spurt om når vi kan komme på intervju. Har akkurat sendt epost der jeg sier fysisk intervju blir en smule vanskelig. Lurer på om Bodø er best, selv om det absolutt ikke er mitt favorittsted. Maud blir sannsynligvis ikke med likevel; hun og Julien er av-og-på-kjærester, og akkurat nå er de av. Jeg vet at Julien er kjempemotivert for å dra, mens hun bare henger seg med på ham. Men, ja, i Bodø er det Høgskole og havn, så det kan kanskje finnes en mulighet for at både Antoine, Julien og jeg kan jobbe med noe som har noe med utdannelsene våre å gjøre.

Så har jeg blitt, mer eller mindre tilfeldig, 17. mai-direktør. Så nå skal jeg jobbe til tastaturet spruter med å delegere alle veier, for i løpet av uken har jeg en ny prøve i Stylistique og en gruuusom innlevering... allerede torsdag. Argh. Vel, solen skinner, og... ja, solen skinner. Bonne journée à tous et à toutes-