Saxomofone, sa Homer*

Reiser nordover og blir der i to uker. Gleder meg! Blir sikkert lite nett i løpet av den tiden. Klem fra deres Fiskediva


* Tittelen har ingenting med resten av innlegget å gjøre

Samisk sjaman har gandet flere fotballag

- og det må jeg faktisk si jeg synes er veldig interessant. Han har faktisk ansvaret for både Brann og Hammerfests elendighet. Jeg skulle imidlertid ønske at han kunne brukt kreftene sine til noe i Irak, for eksempel. Hele artikkelen er fra dagbladet.no.

Jeg har fått premien min; tre nydelige panner fra Lagostina. Ganske sprøtt at tre panner er verdt fire og et halvt tusen. Kasserollene er fine, men rosinen i pølsa er stekepannen. Woho!

Min elskede og hans barn har reist til Kina i dag, en dag forsinket. Litt skummelt, jeg tror jo ikke helt på at de klarer seg uten meg. Og så savner jeg Georg allerede, selvsagt, fordi jeg vet at han skal være lenge borte, og at det blir lenge til jeg får se ham igjen. Heldigvis reiser jeg nordover om få dager, og jeg skal passe på å gromkose meg. Jeg ble ikke med til Kina både fordi jeg har flyskrekk (laaaang flytur) og har vært der før, og fordi de tre nok har godt av å være litt alene sammen.

I dag lurer jeg på om jeg vil ha en cæsarsalataktig ting, eller en salade nicoiseaktig ting. På lørdag lagde jeg kengurusalat til fire jenter mellom 14 og 16, og en av dem begynte å synge om Skippy.

Bildet er av Mikkel Nils Sara, sjamanen.

Nummer fire i NM for amatørkokker!

Hui! Deres fiskediva lurte litt på hvorfor det ikke engang kom en bekreftelse på at oppskriften var mottatt, og slo det hele fra seg da helgen kom og gikk uten et knyst fra arrangørene. Lørdag var det nemlig konkurranse; de som kom som en og to i konkurransen, skulle ganske enkelt imponere tilskuere offentlig til man fant ut at en av dem vant. I dag ble jeg oppringt avApéritif, som arrangerte, og enda en av disse bitte små mennene som holder til i telefoner fortalte meg at de hadde hatt det så travelt at nummer tre og fire ikke ble kontaktet før nå. Som nummer fire har jeg vunnet gryter fra en påcshj gryteleverandør for fire og et halvt tusen kroner. Jeij! Jeg kunne forresten ikke vært med på denne oppvisningen på lørdag uansett, for da var det fisketur på Langvannet med Stenhousemuir. Gåggelågg mistet kameraet sitt, og han hadde selvsagt tatt noen av de beste bildene evvæh. Marit tok vare på oss, og oss var blant annet Supahingvild, som hadde tatt vingenes vei nedover, Steve Skjæveland og M. D. Krog, en gammel kjenning som stadig ser ut til å spre godslige klemmer, akevitt, knuste steiner og gamle skjorter. Jeg venter med å fortelle om oppskriften til arrangørene får summet seg, men jeg kan jo si at tittelen var noe som på norsk blir: "Kyllingene drømmer om normanniske vikinger". (Den lille telefonmannen klarte forresten å si tittelen på fransk!) Ellers har jeg tatt alle semesterets eksamener, og er svært fornøyd med karakterer på tretti poeng. Har tatt ti ekstra, og dem har jeg ikke fått svar på. Så er jeg skrivehjelp for en masterstudent med senebetennelse, og det er litt... bæsj. Og så er det Collioure-temperatur på Østlandet. Og Paul McCartneys siste er veldig populær på France Bleu Basse-Normandies nettradio.

Afghanske pilegrimer

På radioen her forleden hørte jeg om de afghanske flyktningene som går pilegrimsmarsjen fra Trondheim til Oslo. De har fått litt oppmerksomhet i media, men ikke mye, og jeg hørte selvsagt om dette på Migrapolis på P2. Det teller liksom ikke, siden det er et program hvor de fleste journalistene er ikke-etniske nordmenn. Jeg mener, jeg hører på det, men det er jo fordi 1) jeg har en intens trang til å la ikke-norske mennesker føle seg like velkommen som jeg har gjort, når jeg har reist i eller bodd i andre land, jeg vil gjerne høre om hvordan de har det her og 2) jeg hører på alt på p2, bare med unntak av den samiske halvtimen (men jeg hører på begynnelsen, når det er samiske nyheter på norsk) og folkemusikktimen (uansett hva jeg gjør med ørene mine, ser de ikke til å ville oppfatte norsk fele på riktig måte. Det blir bare skviiiin! Skviiiin!).

Uansett. Det var en annen ting jeg reagerte på. Afghanerne går pilegrimsmarsjen fordi de vil ha oppmerksomhet; bare en av fem som søker, får bli i Norge. Heller ikke Noas var enige i at alle disse som gikk skulle få bli. Nå er det nemlig slik at afghanere som kommer fra steder iAfghanistan hvor det ikke er trygt, som for eksempel noen steder i sør, kan få lov til å bli plassert et annet sted i landet. Slik kan norske myndigheter sende dem tilbake uten å være redd for at de blir drept straks de kommer frem.

Og jeg tenker... la oss si at det hadde blitt krig i Norge. At USA hadde bombet oss sammen med de andre allierte, for å få tak i en samisk geriljaleder som hadde sprengt noen greier og tatt livet av folk i USA. Fordi de allierte ikke var vant med vidda; verken myggen på sommeren eller tretti minus om vinteren, og fordi geriljalederen skjulte seg i huler og lett tok seg over grensene til Russland, Finland og Sverige til andre samer, ville de slett ikke få tak i ham. La oss si USA bombet Oslo fordi Stoltenberg nektet å utlevere geriljasamen. At Østlandet ville blitt totalrasert, og at det hadde oppstått borgerkrigslignende tilstander der fordi all infrastruktur ble ødelagt. La oss si at nordmenn flyktet til Afghanistan, et land langt borte uten spesielt rennommé, men med mange penger og god levestandard. La oss si at Afganistan etter noen år, da det hadde blitt litt roligere i Norge, ville sende de norske flyktningene hjem. At det fortsatt var umulig å bo i sør; at Øst-Norge var herjet av bander og opprørere og samiske geriljafolk (for Oslo er jo den byen i Norge med størst samisk befolkning); at det i det hele tatt var for farlig å bo der. På kysten av Nord-Norge, derimot, var det rolig; man hadde fisk i havet og klarte seg relativt godt uten infrastruktur; folk der hadde ikke hatt toglinjer før krigen; de var vant til at flyene ikke kunne lette og lande og de var vant til å klare seg selv, å ikke få særlig oppmerksomhet fra de norske myndighetene.

La oss si at de afghanske myndighetene hadde sagt: Det er bedre å bo i Norge nå. Det er fremdeles for farlig å bo i sør, men vi plasserer dere i... Havøysund, Skjervøy, Steigen etc. La oss si at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen, som altså har ansvar for innvandring og inetgrering i Norge, var en av dem. Han, konen og deres fire barn hadde søkt og søkt på nytt, men fikk ubønnhørlig avslag. Selv om det var umulig å bo der de hadde bodd, i Oslo, og der de kom fra, i Trøndelag, så var det fredelig lenger nord. Hansen og familien ville dermed bli tvangsflyttet til Havøysund. Fordi de ikke hadde gått med på å reise frivillig da de hadde blitt bedt om det, fikk de ikke den afghanske statens hjelpepakke på 15 000. La oss si at de dermed ble satt på kaia i Havøysund uten penger; at de ikke kjente noen der. De ville være uten familie, uten sted å bo. La oss si det var vinter. La oss si det var snøstorm - slik det gjerne er i de afghanske fjellene.

Åh, nå orker jeg ikke mer. Jeg levde meg for mye inn i det jeg skrev, og ble litt kvalm.

Høyre har forsøkt å stoppe marsjen, fordi flere av asyksøkerne har fått endelig avslag og dermed burde bli pågrepet av politiet. Mange av disse som går, er de samme som sultestreiket utenfor Stortinget. Det finnes et eget nettsted for pilegrimsledene til Nidaros; de ser ut til å ha relativt oppdaterte nyheter om marsjen. Og i dét jeg skal avslutte dette, kommer nyhetene på radioen, og forteller at tolv stykker har blitt drept i Afghanistan.

Kirsti i Frankrike

ber leserne av dagboken om å glede seg over at hun levde, ikke sørge over at hun døde.