Paa vei fra min kjaere bestemor til min kjaere far, stemor og stebroedre. Merkelig at de paa hurtigruten har et engelsk tastatur.
Det er vel ikke egentlig saa mye aa si, bortsett fra at verden er full av svaere kontraster. Er ikke akkurat deppa, men det er saa mye i hodet og havet er saa stort og sort. Gleder meg til hveradg og aa faa hodet paa plass. Hoka hey
lørdag, desember 30, 2006
torsdag, desember 14, 2006
Les vacances. Le douleur.
Nå sitter jeg på det fransk-norske kontoret og venter på resultatet av den siste eksamenen min. Den nest-siste gikk skikkelig, skikkelig dritt, men jeg stod. Til gjengjeld har jeg fått bra resultater i fag jeg ikke har skjønt noe særlig av - men den eksamenen som gikk dårlig, var i det eneste faget jeg er flink. Sånn kan det gå.
Maratonfesting og sosiale ting i en hel uke nå. Har ordnet alt med studiene etter jul, så vidt jeg forstår; nå står det bare igjen å ordne reisen sørover etter jul. Kjæresten min har allerede reist for å hente meg. Skal bli godt å komme inn i armene hans igjen. En hel måned siden sist.
Og i dag skal jeg på Carrefour, vaske klær, pakke, vaske rom, ha apéro hos meg med de åpnede flaskene vi har og ikke kan ta med oss hjem, så ut på fest med noen av de siste vi ennå ikke har sagt ha det til. I morgen er det skikkelig fest; den franske gjengen med arbeidere jeg har møtt har avskjedsfest for meg og bursdagsfest for brannmannen samtidig. Og Georg kommer tidlig lørdags morgen, så det blir nok mye soving i bilen for meg. Like greit. Ellers tror jeg at jeg vil storgrine når vi krysser grensen.
Det blir fint å se folk igjen. Men. Ja. Dette landet, altså. Jeg digger det. Til tross for at sjefen her er en slem dame som synes jeg er en idiot. Plein de gros bisous à tout le monde-
Maratonfesting og sosiale ting i en hel uke nå. Har ordnet alt med studiene etter jul, så vidt jeg forstår; nå står det bare igjen å ordne reisen sørover etter jul. Kjæresten min har allerede reist for å hente meg. Skal bli godt å komme inn i armene hans igjen. En hel måned siden sist.
Og i dag skal jeg på Carrefour, vaske klær, pakke, vaske rom, ha apéro hos meg med de åpnede flaskene vi har og ikke kan ta med oss hjem, så ut på fest med noen av de siste vi ennå ikke har sagt ha det til. I morgen er det skikkelig fest; den franske gjengen med arbeidere jeg har møtt har avskjedsfest for meg og bursdagsfest for brannmannen samtidig. Og Georg kommer tidlig lørdags morgen, så det blir nok mye soving i bilen for meg. Like greit. Ellers tror jeg at jeg vil storgrine når vi krysser grensen.
Det blir fint å se folk igjen. Men. Ja. Dette landet, altså. Jeg digger det. Til tross for at sjefen her er en slem dame som synes jeg er en idiot. Plein de gros bisous à tout le monde-
lørdag, desember 09, 2006
De siste maaltidene
| I dag er det en uke til jeg reiser. Det er kjipt. Bra at Georg kommer, bra aa se venner igjen, bra aa se bestemor i julen. Kjipt, kjipt aa reise fra Frankrike. Jeg er ferdig med all undervisningen naa, har bare eksamener igjen. Og saa mange middager for aa si ha det til forskjellige folk jeg har moett at jeg har lagd ukeplan for foerste gang siden jeg kom hit. I dag skulle jeg dratt til Tilly med Haavard og Sophie for aa moete Mme B, men Sophie fant i siste liten ut at hun ikke kunne likevel, og det er hun som kjoerer. Naa skal vi kanskje moete Mme B her i stedet, og det er ikke noe kult. Ville til gaarden. Vel. For noen dager siden var jeg paa kysten; saa blant annet en av favorittlandsbyene mine igjen - Port-en-Bessin. I kveld skal jeg foersrt ha en relativt tidlig middag - halv syv - sammen med to nordmenn og en ire. Ikke bra at det ikke er franskmenn med, for naa kommer vi ikke til aa snakke fransk, men slik maatte det bare bli. Deretter skal jeg ut med en annen norsk jente og moete en gjeng teaterfolk paa en bar. Saa i kveld blir det liksom to avskjedsfester paa én gang. Middagen jeg skal lage i kveld er med blant annet potetpuré med andefett og troeffelolje. Jeg kan lage det i Norge ogsaa, men slike ting er saa mye lettere tilgjengelig her. Det er et nydelig, klart hoestvaer her i dag. I gaar drog en kraftig storm over landet slik at en doede i Paris og en kjoerte utfor veien og ned i en elv her; i dag er alt stille og vakkert. Jeg har ikke tid til aa skrive saa altfor mye naa, og jeg gjetter paa at jeg ikke faar gjort det i tiden fremover heller. Uansett saa har jeg det altsaa bra. Saa bra at det er trist aa reise. Klem til alle |
fredag, desember 01, 2006
il pleut aujourd'hui, mais je suis heureuse quand même
Kjaeretsen min reiser til Skottland og Roma og jeg skulle oenske jeg hadde kunnet vaere med. Det blir fint aa komme tilbake til Norge aa faa vaere sammen med dem man er glad i igjen. Selv om jeg fremedeles ikke har lyst til aa reise herfra. Vel! Jeg tror det er en fin ting, jeg, aa kunne trives mange steder. Det har jeg i hvert fall bestemt meg for i dag.
Jeg har akkurat fulgt ei norsk jente paa toget. En som skriver en masteroppgave om Frankrikes forhold til Indokina, og som har vaert her en maaned bare for aa komme litt inn i fransken, tror jeg. Tidligere (ungdoms-)politiker paa motsatt side av der jeg befinner meg politisk, men superhyggelig og - ja - enda en norsk jeg har moett her, og haaper jeg kan fortsette aa moete senere i livet.
Hilja, som jeg har snakket om foer, kommer paa besoek i kveld. Det tror jeg blir superduperbra. Hun er snart ferdig med doktorgraden sin i matematikk, og ferdig med oppholdet sitt under professoren i Angers, saa naa er jeg saa priviligert at hun besoeker meg foer hun reiser til Tsjekkia og saa Norge. Jeg skal straks gaa paa Monoprix og kjoepe kjoett og vin til risotto til middag i kveld, har ogsaa bedt norske Andreas og russisk-tyske Alex/Aleksej. Andreas er den eneste norske gutten her, han gaar i klassen min, mens Alex er Erasmus-student med jus som hovedgreie. Det er Erasmus-student jeg skal proeve aa bli til neste aar.
Hilja og jeg besoekte jo Silje tidligere i hoest, og vi har vaert mye sammen vi tre, saa det blir litt rart at vi bare er to. Men det blir nok veldig fint ogsaa. De er saa bra damer, foeler meg heldig som har moett dem. Hoerer lite fra Silje for tiden, men vet det er fordi mormoren hennes, som hun har vokst opp med, har kreft som ikke kan tas bort, og hun har ikke saa lenge igjen. Vet hun var i Norge nettopp; haaper det gaar bra med science-po-studiene hennes likevel.
Livet er saa stort og saa lite og alt er komplisert og saa enkelt.
Jeg er veldig fornoeyd med en daarlig karakter jeg fikk i gaar. I musique et tradition leverte jeg fra meg en oppgave (som telte som eksamen) som var saa daarlig at jeg hadde en flau foelelse i magen. Jeg lurte paa hvordan konsekvensene ville bli, men jeg tar altsaa 40 studiepoeng i hoest i stedet for 30, saa jeg har jo litt aa gaa paa. Men jeg fikk altsaa C, mens jeg serioest trodde jeg ville stryke. Og det betyr at den andre oppgaven jeg var redd for blir en B eller en A, for den var vanvittig mye bedre enn den jeg fikk C paa. Og den siste oppgaven min har jeg faktisk jobbet ordentlig med (for den handlet litt om mat), saa da maa jeg i hvert fall faa én god karakter. Tror jeg skal vaere fornoeyd hvis jeg gaar ut herfra med én C og resten B og A. Har jobbet veldig lite med skolearbeid, bare konsentrert meg om aa laere fransk - det var jo det jeg ville. Og det funker, det! Brannmannen og hans venninne Celine, som egentlig er svaert krasse, sa begge her forleden at jeg har blitt mye flinkere. Celine sa at jeg lager jo setninger naa, og brannmannen sa at det ikke alltid hoeres ut som jeg har en potet i munnen lenger... Altsaa, jeg er blitt ganske flink. Det vet jeg. Jeg lager til og med konjuktiv-setninger uten aa tenke meg om noen ganger. Jeg liker ikke den norske aksenten min, men det faar saa vaere. Saa, ja, i stedet for aa jobbe med skoelarbeid, har jeg snakket saa mye fransk som mulig med franskmenn, hoert paa fransk radio, spilt dataspill paa fransk, lest franske boeker og franske dameblader og franske aviser.
Naa skal jeg straks gaa ut i regnet og finne butikken. Litt over to uker igjen. Maa passe paa aa nyte masse. Je vous embresse très fort-
Jeg har akkurat fulgt ei norsk jente paa toget. En som skriver en masteroppgave om Frankrikes forhold til Indokina, og som har vaert her en maaned bare for aa komme litt inn i fransken, tror jeg. Tidligere (ungdoms-)politiker paa motsatt side av der jeg befinner meg politisk, men superhyggelig og - ja - enda en norsk jeg har moett her, og haaper jeg kan fortsette aa moete senere i livet.
Hilja, som jeg har snakket om foer, kommer paa besoek i kveld. Det tror jeg blir superduperbra. Hun er snart ferdig med doktorgraden sin i matematikk, og ferdig med oppholdet sitt under professoren i Angers, saa naa er jeg saa priviligert at hun besoeker meg foer hun reiser til Tsjekkia og saa Norge. Jeg skal straks gaa paa Monoprix og kjoepe kjoett og vin til risotto til middag i kveld, har ogsaa bedt norske Andreas og russisk-tyske Alex/Aleksej. Andreas er den eneste norske gutten her, han gaar i klassen min, mens Alex er Erasmus-student med jus som hovedgreie. Det er Erasmus-student jeg skal proeve aa bli til neste aar.
Hilja og jeg besoekte jo Silje tidligere i hoest, og vi har vaert mye sammen vi tre, saa det blir litt rart at vi bare er to. Men det blir nok veldig fint ogsaa. De er saa bra damer, foeler meg heldig som har moett dem. Hoerer lite fra Silje for tiden, men vet det er fordi mormoren hennes, som hun har vokst opp med, har kreft som ikke kan tas bort, og hun har ikke saa lenge igjen. Vet hun var i Norge nettopp; haaper det gaar bra med science-po-studiene hennes likevel.
Livet er saa stort og saa lite og alt er komplisert og saa enkelt.
Jeg er veldig fornoeyd med en daarlig karakter jeg fikk i gaar. I musique et tradition leverte jeg fra meg en oppgave (som telte som eksamen) som var saa daarlig at jeg hadde en flau foelelse i magen. Jeg lurte paa hvordan konsekvensene ville bli, men jeg tar altsaa 40 studiepoeng i hoest i stedet for 30, saa jeg har jo litt aa gaa paa. Men jeg fikk altsaa C, mens jeg serioest trodde jeg ville stryke. Og det betyr at den andre oppgaven jeg var redd for blir en B eller en A, for den var vanvittig mye bedre enn den jeg fikk C paa. Og den siste oppgaven min har jeg faktisk jobbet ordentlig med (for den handlet litt om mat), saa da maa jeg i hvert fall faa én god karakter. Tror jeg skal vaere fornoeyd hvis jeg gaar ut herfra med én C og resten B og A. Har jobbet veldig lite med skolearbeid, bare konsentrert meg om aa laere fransk - det var jo det jeg ville. Og det funker, det! Brannmannen og hans venninne Celine, som egentlig er svaert krasse, sa begge her forleden at jeg har blitt mye flinkere. Celine sa at jeg lager jo setninger naa, og brannmannen sa at det ikke alltid hoeres ut som jeg har en potet i munnen lenger... Altsaa, jeg er blitt ganske flink. Det vet jeg. Jeg lager til og med konjuktiv-setninger uten aa tenke meg om noen ganger. Jeg liker ikke den norske aksenten min, men det faar saa vaere. Saa, ja, i stedet for aa jobbe med skoelarbeid, har jeg snakket saa mye fransk som mulig med franskmenn, hoert paa fransk radio, spilt dataspill paa fransk, lest franske boeker og franske dameblader og franske aviser.
Naa skal jeg straks gaa ut i regnet og finne butikken. Litt over to uker igjen. Maa passe paa aa nyte masse. Je vous embresse très fort-
fredag, november 24, 2006
Hoi polloi
Det er veldig fint å få eposter fra dere som leser bloggen. Det er ikke alltid jeg har tid til å svare; så i måte er det bra nettopp å ha denne siden, slik at jeg kan kommunisere med flere på én gang. Takk for alle eposter jeg får; veldig fint å vite at det finnes venner i verden.
I dag er Frankrike grått. Litt blues igjen, tenker på at det er kort tid til jeg må reise. Fikk nettopp epost hos studieveileder i Norge; hun minte meg på at det ikke er nok bare å søke om å få reise tilbake hit til høsten. Jeg må ha over c i snitt neste semester, og likevel er det slett ikke sikkert jeg kommer inn. Poop. Har meldt meg opp til emner som gir 40 poeng neste semester (som nå), men tretti er franske emner på relativt lavt nivå, så jeg tror ikke det blir for tungt.
Vanskelig musikkoppgave er blitt enda vanskeligere fordi jeg ikke finner stoff til den. Meeen. Det går seg vel til. Hoka hey, alle sammen-
I dag er Frankrike grått. Litt blues igjen, tenker på at det er kort tid til jeg må reise. Fikk nettopp epost hos studieveileder i Norge; hun minte meg på at det ikke er nok bare å søke om å få reise tilbake hit til høsten. Jeg må ha over c i snitt neste semester, og likevel er det slett ikke sikkert jeg kommer inn. Poop. Har meldt meg opp til emner som gir 40 poeng neste semester (som nå), men tretti er franske emner på relativt lavt nivå, så jeg tror ikke det blir for tungt.
Vanskelig musikkoppgave er blitt enda vanskeligere fordi jeg ikke finner stoff til den. Meeen. Det går seg vel til. Hoka hey, alle sammen-
Abonner på:
Innlegg (Atom)