Jeg digger aleksandrinere

Takk og pris for at jeg bestemte meg for å ta meg sammen. Forelesningene mine er så utrolig morsomme. Til og med når jeg ikke skjønner halvparten, føler jeg meg som... i paradis. Jeg snakket om det med Julien nylig, at jeg like godt kan presentere meg som "hei, jeg heter Annie, og jeg liker å telle stavelser". I dag er det forelesning om det minst interessante av alle temaene jeg har, nemlig den parisiske romanen i det... tyvende århundre? Nei, nittende, selvsagt. Poenget er i hvert fall at til og med det minst interessante er interessant. Pensum i dag er først og fremst Flaubert og Balzac, og selv om jeg ikke er så glad i akkurat disse pariserbetraktningene, er det veldig bra å få ekstra viten om nettopp Flaubert og Balzac. Flaubert har jeg som pensum i et annet fag også, Balzac i to andre fag - og dessuten skrev jeg oppgave om hans Eugenie Grandet i forrige semester i Norge. Er ikke sånn superbegeistret for ham, men han er veldig viktig for fransk litteratur.

Men, ja, aleksandrinere: Faget heter "Questions de poésie", og foreleseren, M. Bauer, er lidenskapelig opptatt av poesi og lingvistikk, og han har tidligere jobbet med teater - forelesningene hans er helt ville. Alle jentene fniser hysterisk fordi de ikke skjønner hvordan de skal notere (det strikte skolesystemet gjør at til og med forelesninger ofte er som om noen bare leser fra en bok, og studentene har aldri blitt oppfordret til å tenke selv), og han kommer aldri med en påstand - han får folk til å resonnere seg frem til svarene selv. Vel. Vi har telt stavelser i Rolandskvadet, og jeg mener det, det er noe av det morsomste jeg har gjort. Og i går lærte jeg forskjellen på en ekte aleksandriner og det som ellers bare er et vers med tolv stavelser. Oioioi. I går forstod jeg virkelig lite av det han snakket om, men samtidig var det ting franskmennene spurte om som gjorde at jeg kjente meg litt heldig. Norsk kan ha verseføtter som gammelgresk, derav våre eksellente oversettelser av Homer (lærte jeg da jeg hadde antikk litteratur), men fordi fransk har trykk i forhold til ordgrupper og ikke i de enkelte ordene, som vi har, er det ting de har veldig vanskelig for å forstå. Hvis jeg bare blir flink nok i fransk, kan jeg altså kanskje nyte både franske aleksandrinere og greske verseføtter i lik grad.

Plutselig ble jeg slått av tvil; hva om jeg bare babler tull; hva om jeg ikke har lært noe som helst?

Det er dét som er så vanskelig med å være alene i et fremmed land. Det finnes ingen som kan hente meg i land når hjernen min er på villspor.

I kveld skal Julien og jeg på besøk til en norsk jente. Han er litt interessert i henne, og vi klarer ikke helt å skjønne om hun er en klasse over ham eller ikke. Fint er det i hvert fall at vi ble invitert, for Julien kommer til å leve lenge på å ha vært sammen med bare norske jenter en hel kveld.

Ti dager igjen til Skottland. Ti dager til jeg får se kjæresten min igjen.

Fotball og husly

Endelig! Håper jeg - har jeg fått et sted å bo. Det er midt i sentrum, men såpass langt fra universitetet at det kan hende jeg må ha månedskort på trikken. At det koster 300 euro i måneden er for så vidt greit nok, men det skal en ganske stor... nå har jeg glemt hva det heter på norsk. Caution. Ikke kausjon. Jaja, det der-der. I tillegg kommer strømmen - og der må jeg jo bare beherske meg. Jeg er en kaldpinne, og strømmen her er dyr, så jeg tenker det blir mye labber, pysjamas og tykk dyne. Forresten sover jeg allerede i pysjamas her; innetemperaturen er veldig annerledes enn hjemme. Dessverre kommer bankkostnader og forsikring på toppen av det hele - og vips, så har jeg sprengt budsjettet mitt. Siden jeg er over 26, får jeg ingen billig studentordning i banken, og man må ha innboforsikring for å få lov til å leie. Bankkort og forsikring koster mer i måneden enn det jeg betaler for banken min et helt år i Norge. Veggene er så tynne at det er strengt forbudt å bråke, og jeg har ikke nevnt at mannen min skal besøke meg en uke av gangen - men det er dobbelt så stort som hyblene på studenthjemmet. Jeg har dusj (!) og vask på rommet, men deler toalett med ganske mange andre. Regner med at det går greit å ha Georg på besøk, for det er en svær bygning, og man kan umulig holde kontroll på alle som kommer og går. Det er tre minutter å gå til østersrestauranten min (men nå spørs det om det blir så mange besøk der...), og i omtrent den eneste gaten i sentrum som virkelig er stille. Og så er det kjøleskap der! Ikke vaskemaskin, så det blir det jo også ekstrautgifter av, og jeg må selv sørge for kokeplater eller ovn.

Jeg er litt engstelig fordi vi ikke fysisk har skrevet under noen kontrakt; det får vi ikke gjort før jeg har alle de hundre milliardene med papirer klare. Men det siste damen sa til meg i dag, var at hun stolte på meg, slik jeg stolte på henne. Jeg må ha en garantist, og jeg lar jo Georg være det, og de må ha lønnsslippene hans for de siste tre månedene. Er litt sliten av fransk byråkrati og i det hele tatt i dag.

I tillegg ble jeg grepet av en veldig tristesse i morges. I går reiste jeg inn til Paris for å møte Georg og flere skotter. Kampen var fantastisk - og Skottland vant jo, helt overraskende. De leder gruppen sin nå - over Italia og Frankrike. Helt sprøtt. Paris var full av kilter (Georg hadde også sin på seg) og jeg så aldri noe bråk. Jeg har tidligere også blitt overrasket over hvor siviliserte franske fotballfans er. Når de taper, trekker de på skuldrene og går videre til neste punkt i livet. Men, ja, tristessen kom da jeg reiste fra Georg i morgen, og husket hvor vanvittig kjipt det kan være noen ganger, det å bo fra hverandre. Jeg gråt som et barn den første gangen i fjor, da vi installerte meg på studenthjemmet. Etter hvert ble det enklere; alt var nytt og spennende, jeg fikk mange nye venner. Selv om ikke alt er nytt og spennende lenger, burde jeg fint klare å tenke på andre ting enn å savne kjæresten min - men akkurat i morges var det bare trist, og det har liksom blitt hengende igjen.

Jeg burde jo feire at jeg har fått tak i et sted å bo, endelig, og at Skottland vant i går, og at jeg hadde en herlig kveld med blant andre Alan, som hadde bursdag - i stedet tar jeg visst alt med negativt fortegn. Ikke bra. Må skjerpe meg. Skal jo uansett se Georg igjen på lørdag. Skjerpings!

Ok. Har fått tak i Håvard, men vet ikke om jeg rekker å se ham før lørdag. En annen bra ting er forresten raregalesnille damen min; i dag var hun skikkelig snill og hentet meg på stasjonen så jeg skulle komme tidsnok til utleiemenneskene. Hun har hjulpet meg i hele dag med papirer; har overlevert id-kort og strømregning for at ting skulle bli enklere for meg. Men nå nettopp var jeg innom kjøkkenet for å ta meg et glass vin, og glasset var så klissete at jeg måtte vaske det. Etter at jeg hadde gjort det, krøp det frem små insekter fra den andre siden av oppvaskmiddelet. Jeg har tenkt å kjøpe henne en blomsterkvast; hun har til og med tilbudt meg å installere fransk word på maskinen min, jeg har vasket klær hos henne gratis og jeg kan godt sette igjen en pose her hos henne, slik at jeg ikke får overvekt på veien hjem. I går fortalte hun forresten om at hun haiket fra Paris til Singapore i 1974, og var innom både Afghanistan og Iran.

Jaja. Ting går seg til. Nå skal jeg få rumpestumpen i gir og få meg dette oppholdets andre restaurantmåltid - også denne gangen med østers. Jeg vet jeg ikke egentlig har råd, men tyve euro for tolv øster er latterlig i forhold til norske priser, og noen ganger må man være snill med seg selv. Jeg har lyst til å være snill med meg selv.

Det håper jeg alle andre jeg er glad i også er. Klem!

PS: Ja, jeg tok ut neseringen da jeg så på rommet i dag. Moralsk forkastelig eller veldig lurt? Kanskje litt av begge deler?

Siste del av interrailturen

Helt på slutten av turen. Svenske, åpne landskap.

Georg sover seg gjennom mesteparten av Sverige.

Her er noen fornøyd på et tysk tog! Hveteøl og kontakter til datamaskinene i bistrovognen.

Denne her ble faktisk kjøpt på tur ned, og spist opp bare timer før vi kom tilbake til samme sted - etter en rundtur i Europa. Med andre ord: Bereist søppel.

Supersliten (og skitten!) på hotell i Paris etter togmaraton fra Lisboa.

Place de la République, Paris.

Zidane ser kanskje ikke meg, men jeg ser veldig strengt på ham.

Man skal overraskes i livet. Her drikker Georg spontangjæret (hva nå enn det er for noe) epleøl på en britiskaktig pub i Halmstad i Sverige, mens jeg er i himmelen fordi jeg har funnet noe som må være et av verdens beste whiskyutvalg. Blad på blad med forskjellige whiskyer i menyen; jeg valgte til slutt en snerten, uvanlig Ardbeg. De hadde altså også mange forskjellige, rare øltyper. Stedet heter The Fox and Anchor, og anbefales. I tillegg fant vi en restaurant med østers og god husets champagne i glass. (Hah!) Tror den het noe sånt som Lilla Helfwetet.

På grunn av togstreik i Tyskland, droppet vi de to nettene i Garmisch - Georgs favorittby. Vi som hadde gledet oss så veldig til läderhosenmennesker, halve griser og verdens beste mojitos! I stedet måtte vi bare skynde oss gjennom Tyskland, slik at vi ikke ble fanget der når streiken kom. Heldigvis hadde vi såpass lang tid mellom tog i Hamburg at vi fikk gått utenfor stasjonen for å finne oss ei bayersk kneipe. Her hadde de halve griser! Servitørene hadde ikke läderhosen eller slike kjoler uten puppetøy, men maten, Paulaner-ølet og snapsen var god, den.

Vi skulle ta tog til København og reise derfra til Odense, men rett før Ringsted hørte vi noen si over en høyttaler at det var tog derfra til Odense. Vi snudde kupéen på hodet for å få med oss alt, og hadde fire minutter på oss etterpå til å skifte spor og komme oss på riktig tog. Det klarte vi, og sparte halvannen time. Dermed fikk vi tid til å dra ut på byen der jeg spilte biljard med noen hyggelige fyrer, mens Georg ble sjekket opp av en full homsepressefotograf som la meg for hat. Merkelig! Dagen etter var vi litt reduserte, og brukte litt tid på hotellets gratisnett før vi drog videre.


Bildet er tatt på den nest siste strekningen, fra Halmstad til Gøteborg. Deretter drog vi til Tanum, der bilen var ferdig på verksted. Sukk. Vi var slitne da vi kom hjem, men jeg tror begge to egentlig kunne tenke seg å fortsette å farte rundt med tog en stund til. Vi hadde en skikkelig bra tur.